Jag etter vind

Jakta på sterke opplevingar er som med headhunting til troféveggen for den som skyt med gevær. Alt må bli større, alt må kjennast sterkare.

Av Kjellaug Hatlen Lunde

Horna treng fleire taggar for å imponera. Eller for å tilfredsstilla stadig djupare behov for å bli rysta i eiga sjel. Etter år i vandring på leiting etter retning; kva skal til for å stilla svolt?
   Kanskje er det noko med mottakarapparatet som treng justering, like gjerne som talet på nye kick og boosts - enten det handlar om kunst som rører, reiser til ukjente stader, det fascinerande eksotiske - eller rett og slett: å ha evna til å ta inn Det Vakre.

Paradokser og ubehagelig sannheter - et lite reisebrev fra Dubai

Få steder på kloden trer paradokser frem med slik kraft som i Dubai. I et samfunn nesten uten demokratiske tradisjoner og med et kvinnesyn som klippet ut av middelalderen har en by i løpet av 20 år skapt en verden som på forbløffende vis likner de fremtidsversjoner Disney tegnet for oss på 60-tallet.

Av Erik Hillestad

Spektakulære og visjonære arkitektoniske løsninger i glass, stål, aluminium og betong konkurrerer om det mest aerodynamiske utseende og den mest ekstreme høyden eller de mest oppfinnsomme star-wars-aktige dekorasjonene. En bilpark som overgår alt vi kan finne i europeiske og amerikanske byer, suser frem og tilbake langs enorme motorvei-konstruksjoner i flettverk med luftige metro-løsninger. Luksusbåter i multimillionklassen ligger tett som gullbarrer i et bankhvelv langs de kunstige kanalene som er anrettet som en futuristisk versjon av Venezia omkring hotellpalasser med gulldekorerte veggflater. Supermarkeder med innendørs alpinanlegg og enorme sydhavsakvarier omsetter alt verden kan by på av modernitet innen klær, smykker, møbler og elektronikk.

Ny rektor!

Vi skal få ny rektor – når dette skrives vet vi ingen ting annet enn akkurat det.  Etter 35 år på Ringerike folkehøgskole pensjonerer Einar rektor seg.  Hva vil fremtiden bringe? 

Benedicte Hambro 

Illustrasjo: Skin Designstudio

Vi er en godt drevet skole med gode rutiner – og ganske sikkert noen ikke fullt så gode rutiner, men vi er faktisk ganske fornøyde med skolen vår og oss selv.  Vi er et team der alle skolens ansatte drar i lag.  Vi trives med hverandre, og den trivselen smitter over på elevene.  I løpet av de siste fem årene har vi fått åtte nye medarbeidere, så nytt blod har stadig strømmet i det gamle systemet.  Men for å omskrive en kjent reklametekst: «Tider kommer, tider går, men ledelsen den består.»

Nytt avisbilag ute

Nå er et nytt avisbilag om folkehøgskolen ute. Den legges i disse dager ved Bergens Tidende, Adresseavisa og Aftenposten. Det er et 24 siders annonsebilag, men har rikelig med stoff fra norsk folkehøgskole.

Samtidskunstneren  Kjell Erik Killi Olsen hadde en flott start på Sund folkehøgskole, han sier: - Jeg ble sett for første gang.

Les mer i bilaget - Friår - ikke et år fri
Last ned PDF av bilaget.

Nytt nummer av Folkehøgskolen

Få med deg siste utgave av Folkehøgskolen - 52 sider.

Vi spør: Hvorfor er det så få kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole, nærmere bestemt 17,9 % ? Vi ser på situasjonen og har også intervjuet Mai-Evy Bakken som har lang erfaring som rektor ved Sogndal folkehøgskule.
   På det årlige rektormøtet i Trondheim sto blant annet Ny Giv og allmenndanning på dagsorden. Det var også et spennende panel av politkere som ble utfordret på folkehøgskole. Vi var der.
   Ringerike fhs. - norges første Fairtrade-folkehøgskole.
   Pedagogiske inspirasjonskilder - nå ser vi på Montessori.
Og mye mer!

GOD lesning!

Bare 17,9 prosent kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole

Hvorfor er det så få kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole? Er den fremdeles

preget av patriarkalsk arvegods fra fortida, eller ønsker kvinner rett og slett

i mindre grad enn menn denne utsatte posisjonen?

Til tross for at kvinner nå utgjør 47 prosent av de sysselsatte,

er de fortsatt i klart mindretall i lederyrkene. I 2004 var 29

prosent av alle ledere kvinner, en økning fra 26 prosent

i 2001.

   I 1973 var det ingen kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole

– det var 82 mannlige! Vi er da altså flere år etter

studentopprøret og intens kvinnekamp, men i folkehøgskolen

var de totalt fraværende. Fra null skal det ikke mye

til å få en framgang. Det var en kvinnelig rektor i 1976 og

1978, i 1981 var det to.

Nå heter det ikke integrasjon men deltakelse

Integrasjon er et ord vi må slutte å bruke. I stedet bør vi satse på deltakelse. Dette synspunktet framførte Khuram Shehzad på Beate Fastings avslutningsseminar på Nordiska Folkhøgskolen i Kungälv om språk og identitet. Khuram var i ti år tilsatt i Folkehøjskolernes Foreningen i Danmark.
   Integrasjon var kanskje et anvendelig begrep tidligere. Men etter hvert ligger det nå implisitt en forventning om et resultat, et mål, en fasit i begrepet. En fasit ingen, ei heller etniske opprinnelige noen gang vil nå. Når er man integrert? Når man har passert en test - som vi innfødte ofte vil ha store vanskeligheter med å klare? Når du spiser norsk mat? Når du avlegger stemme i valg?

Det bør blinke en varsellampe

Folkehøgskolens plass i Ny Giv kan være det første skrittet på veg mot oppdragsfinansiering av folkehøgskolen.

På årets rektormøte i Trondheim ble Ny Giv diskutert. Øyvind Brandt holdt en liten innledning og vi fikk presentert eksempler på sommerkurs fra Skogn og Rønningen folkehøgskole. Deretter var det debatt og samtale rundt Ny Giv.

Endring tar tid

Av Bodil Nystad

Oi, nå har jeg ikke gjort det jeg skulle. Kjenner faktisk at det plager meg litt. Og jeg som liker å overholde frister.

Kanskje jeg rett og slett kan se det som en slags treningsleir?

I boka mi står det at jeg skal levere blogg til Frilynt folkehøgskole i uke 1, og nå er det faktisk mitt i uke 3. Puhhh. Dette er hardt.

Uansett. Vårsemesteret er i gang. Elevene er glade og fornøyde for å komme hjem igjen og i gang med å arbeide etter en, for mange, litt lat ferie. Vi er glade for at vi kan fortsette den gode jobbinga. Og jammen går det unna.

Noen står utenfor i jula

Av Krsitian Røssaak

Selv en ateist som meg gleder seg til jula. Til feriedager, tid med familie, til god mat og gode venners lag. Fyr i peisen og den kalde knitringa under skoene, pleddet og boka, et glass vin og følelsen av å ha god tid. Til de forventningene og melankolien som jula forspenner oss med – den myke bumsninga inntil hverandres intimsfærer.

Men jula har denne iboende dobbelheten: Mens noen har gode fellesskap å være del av, står andre utenfor. Det er ikke alle folkehøgskoleelever som gleder seg til å reise hjem. Av ulike grunner. For noen vil folkehøgskoleåret så langt ha vært en sjelden opplevelsen av å være del av et fellesskap. Å bli sett, å bli regnet med, og bli regnet inn. Et sted å være trygg.