Arbeidstid

Arbeidstid

Det er inngått særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolen. Avtalen gjelder fra 1. januar 2018 til 31. desember 2020 og videre for 1 år av gangen hvis den ikke blir sagt opp skriftlig av en av partene med 3 måneders varsel.
Særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolen 2018-2020

Årsverk

Årsverket for pedagogisk personale i folkehøgskolen er på 1687,5 timer (1650 t for lærere over 60 år).

Det regnes ut på følgende måte:

52 uker á 37,5 time pr uke                                1950  timer
– 5 uker ferie á 37,5 time                                    187,5 timer
– 10 bevegelige helligdager á 7,5 time               75     timer

Årsverk                                                             1687,5 timer

 

Praktisk personale / IKV

Antall arbeidsdager vil variere noe fra år til år, ut ifra hvilken dag året starter på, om det er skuddår osv. Antall bevegelige helligdager vil også variere årlig.
Noen skoler velger å bruke eksakt antall arbeidsdager i årsverket for praktisk personale / IKV. Andre skoler velger å bruke tilsvarende beregning som for pedagogisk personale, og fastsette årsverket for praktisk personale / IKV også til 1687,5 timer.

En vanlig arbeidsuke for praktisk personale / IKV er på 37,5 timer pr. uke

Praktisk personale / IKV som arbeider minst hver 3. søndag får redusert sin arbeidstid på til 35,5 timer pr uke (Jfr. Landsoverenskomst for utdanning § 4.2.2)

Deres årsverk reduseres tilsvarende.

 

Årsverket for undervisningspersonalet

Alle arbeidsoppgavene for undervisningspersonalet i folkehøgskolen skal løses innen for rammen på 1687,5 timer (1650 t for lærere over 60 år).

33 uker av arbeidsåret er samanfallende med elevene sitt skoleår. Innenfor denne rammen kan 5 dg per skoleår bli brukt til planlegging og kompetanseutvikling, på skolen eller distriktsvis (til planleggingsdager og distriktsmøte). Det er avsatt 8 dg (60 timer) av årsrammen til evaluering, planlegging og kompetanseutvikling. Disse blir lagt utenfor elevene sitt skoleår.

Årsverket i dager og uker

Kursdager

190 dg

1 uke til planlegging og distriktsmøte

5 dg

Netto undervisningsdager

185 dg

Netto undervisningsuker (185/6)Sammenfallende med elevene

30,8 uker

 

Netto undervisningsuker
(185/6) Sammenfallende med elevene
30,8 uker
5 planleggingsdager og distriktsmøtedager 1 uke
8 dager til: Evaluering, planlegging og kompetanseheving 1,6 uke
Sum arbeidsår for lærere  33,4 uker

 

Arbeidsplanfestet tid

Selvvstendig tid Sum

1280

407,5 1687,5
Undervisning 637 timer á 45 minutt / 478 timer á 60 minutt Sosialped. oppg, annet arbeid med elevene, samarbeid kollega, for- og etterarbeid, faglig-administrative oppg. og andre planlagte aktiviteter For- og etterarbeid og faglig ajourføring

Årsverket i timer (lærer under 57 år)


For elevene blir undervisningsåret gjennomført på 185 dager, dvs. 30,8 uker (185/6).

Lærerne får under planfestet arbeidstid avsatt tid til undervisning, sosialpedagogiske
oppgaver, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, fagligadministrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med:
1280 timer er planfestet arbeidstid. Av dette er 478/637 timer undervisning. Årlig
undervisningstid angitt i 60/45 minutters enheter.

«Pausetid for elever og lærere» og «behov for praktisk tilrettelegging før og opprydding etter undervisningen» skal fremdeles dekkes innenfor den arbeidsplanfestet tiden (1280 timer).

Kommentar:
Den første særavtalen mellom lærerorganisasjonene og HSH (Virke) ble inngått i 2007, og avtale med KS for de fylkeseide skolene i 2008. Partene var enige om å bygge avtalen opp etter samme mal som særavtalen for skoleverket forøvrig (KS-området) fra 2006, med enkelte tilpassinger for folkehøgskolen sin egenart.

I disse første avtalene var det underforstått at definisjonen av en undervisningstime var videreført fra de tidligere avtalene med staten:

Lærernes undervisningsplikt er 45 minutter av en arbeidsenhet på 60 minutter inklusive pausetid for elever og lærere. Rektor kan organisere skoledagen i undervisningsblokker av ulik lengde. En slik organisering må ta hensyn til behovet for pausetid. Pausetiden skal også dekke behovet for praktisk tilrettelegging før og opprydding etter undervisningen.
Merknad: Arbeidsgiver avgjør, etter drøftinger, hvilke oppgaver som skal løses innenfor den undervisningsfrie delen av arbeidsenheten, etter at behovet for pausetid er dekket.

Lokalt kan en avtale:

  1. å følge sentral avtale
  2. en annen fordeling mellom undervisning og andre oppgaver under arbeidsplanfestet tid

Arbeidsåret
Arbeidsåret for lærere er på 33,4 uker med 30,8 uker sammenfallende med elevene, 1 uke til planleggingsdager/distriktsmøtedager og 1,6 uker til felles planlegging/evaluering, kompetanseutvikling m.v.

De lokale partene (tillitsvalgte og rektor) avtaler selv hva som skal legges inn i arbeidsåret, jf 3.2 i Arbeidstidsavtalen:

  • antall uker arbeidstiden skal fordeles på utover 33 uker, men innenfor årsrammen på 1687,5
  • hvordan arbeidstiden skal plasseres innenfor denne tiden
  • fordeling av tid til undervisning, sosialpedagogiske oppgaver, annet arbeid med elevene m.m.
  • hvilke prinsipp som skal legges til grunn for fordeling av arbeidsoppgavene/ansvar til enkelte lærere
  • tid til utføring av funksjoner
  • livsfasetiltak og hvordan de skal praktiseres
  • eventuelle avvik fra sentrale fastsatte regler som utløser overtid

 

Deltidsstillinger

Stillingsprosent ut fra årsramme
For delstillinger vil det være naturlig å regne stillingsprosenten ut fra arbeidsplanfestet tid + selvstendig tid i forhold til 1687,5 t. Da vil en lettere fange opp lokal tilpassing med ulik leseplikt og fordeling av sosialpedagogiske oppgaver.

Planleggingsdager og distriktsmøte

Inntil 5 dager per skoleår kan disponeres til planlegging og kompetanseutvikling, på skolen eller distriktsvis. Dette er en videreføring av praksis med tid til distriktsmøte og planleggingsdager gjennom året (190 dg – 5 dg) . Denne ressursen har vanligvis blitt tatt fra undervisningstimetallet. Den kan også legges inn i andre oppgaver innenfor rammen på 1280 timer planfestet arbeidstid. Eller som en kombinasjon av disse to. Dette skal avtales lokalt.

Livsfase tillegg

Det første yrkesåret i folkehøgskole
Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret i folkehøgskolen. Den frigjorte tiden disponeres til for- og etterarbeid og faglig ajourføring, dersom man ikke blir enige om noe annet.
Ordningen trer i kraft med virkning fra skoleåret 2019/2020.

Seniortiltak 57 år
Lærere har rett til å få redusert undervisningen og/eller andre arbeidsoppgaver med elevene,med til sammen inntil 6 % av årsrammen for undervisning fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Reduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.

Overgangsordning
Lærere som er født i 1963 eller tidligere, og som har benyttet seg av retten til seniortiltak etter gammel ordning, beholder den ordningen. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning når de har begynt å benytte seg av tiltaket.

Seniortiltak 60 år
Lærere har rett til å få redusert undervisningen og/eller andre arbeidsoppgaver med elevene, med inntil 12,5 % av årsrammen for undervisning til sammen fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Disponeringen av den frigjorte tiden drøftes med den enkelte lærer og forutsettes å lette den enkelte læreres arbeidssituasjon. Læreren kan la seg bistå av tillitsvalgt.

NB: I tillegg skal arbeidstakere over 60 år ha 1 uke lengre ferie. Jfr Ferieloven. Når i skoleåret denne skal tas ut, skal avtales med arbeidsgiver. Årsverket blir da på 1650,5 t (se eksempel over).

Fra regelverket:
Feriefritiden er i ferieloven er for lærare definert til 4 uker og 1 dag (25 virkedager) per ferieår. Resten av den 5. ferieuken er avtalefestet. Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret, får en uke (6 virkedager) ekstra ferie, jfr. ferieloven. Blir ekstraferien delt, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i en arbeidsuke. (”virkedager” i ferieloven inkluderer lørdag.)

Kontaktlærer- og hovedlærerressurs

Kontaktlærerressursen er gitt til administrative oppgaver for klasselærer, f. eks. fraværsføring og oppfølging av dette, informasjon og fordeling av arbeidsoppgaver som klassen har i skolesamfunnet m.m.

Hovedlærer har det pedagogiske ansvaret for en linje / en klasse eller et fagområde. Det innebærer ansvar for det faglige innholdet, utvikling av linja / fagområdet og samarbeid mellom lærere som underviser der.

Det gis en ressurs på minimum 0,15 % av en stilling per godkjent tilskuddselev til kontaktlærerfunksjon og en ressurs på minimum 0,15 % per godkjent tilskuddselev til hovedlærerfunksjon. Totalt blir det 0,30 % for kontaktlærerfunksjon og hovedlærerfunksjon. Ressursen skal beregnes ut ifra undervisningstimetallet.

På skolenivå
Regnet ut ifra den sentrale avtalen med 637 undervisningstimer á 45 minutter, vil denne ressursen på en skole for 90 elever utgjøre:

637 t x 0,15 % x 90 = 86 t

86 undervisningstimer á 45 minutter til kontaktlærer og
86 undervisningstimer á 45 minutter til hovedlærer
172 undervisningstimer á 45 minutter til kontakt- og hovedlærer

Skolen har da 172 undervisningstimer (172 t i 30,8 uker) av årsrammen til rådighet for disse oppgavene.

Ved en årsramme på 478 undervisningstimer á 60 minutter vil ressursen på samme skole utgjøre:

478 t x 0,30 x 90 = 129 undervisningstimer á 60 minutter til kontakt- og hovedlærer

Det skal avtales lokalt hvordan denne ressursen skal brukes og hvem den skal fordeles på.

Tidsressursen skal gis som reduksjon i årsrammen for undervisning. (jfr. forlik mellom Virke og Utdanningsforbundet sak nr. 2021/16 TLS)

For den enkelte lærer
Hvem som skal utføre kontakt- og hovedlærerresursen avtales lokalt på den enkelte skole. Noen skoler har avtalt at linjelærer utfører både kontakt- og hovedlærer oppgaven.

Eksempel
Skole hvor det er avtalt at hele kontakt- og hovedlærerresursen fordeles etter antall tilskuddselver på linjen.

Årsramme: 478 undervisningstimer á 60 minutter.
Årsrammen for undervisning skal reduseres med 0,3% per elev. En lærer med 15 elever på linjen får redusert årsramme for undervisning med:

478/100*0,3*15 =21,5 timer

Årsrammen for undervisning blir for denne læreren blir:478 –21,5 = 456,5 timer

 

 

Foredragstimer

Inntil 4 foredragstimer per lærer per uke kan regnes som 2,5 undervisningstimer per foredragstime. Det har vært en felles forståelse at læreren da har hele eller størstedelen av elevflokken samlet i fellestime.

Undervisningstid kan omgjøres til andre oppgaver

Jamfør pkt 5 i Særavtale for undervisningspersonalet. Dersom en gjør om undervisningstid til andre oppgaver, vil den arbeidsplanfestede tiden øke med 0,6 t per undervisningstime.

Planfestede oppgaver, utenom undervisning.

Hvilke arbeidsoppgaver utanom undervisningen som skal løses innenfor rammen for planfestet arbeidstid, skal avtales mellom de lokale partene. Lærerene sitt arbeid utover undervisning består i sosialpedagogiske oppgaver, andre oppgaver sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med instanser utenfor skolen.
(Jfr pkt 2 i særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolen).

Rektor og assisterende rektor/inspektør

Jamfør pkt 8 i Særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolen.

Årsverk for rektor, assisterende rektor og inspektør
Rektor, assisterende rektor og inspektør har et netto årsverk på 1687,5 t. Arbeidsåret blir forlenget ut over 33,4 uker i forhold til administrasjonsdelen av årsverket. (30 % administrasjon gir 3 uker forlenging, 50 % administrasjon gir 5 uker osv) Jfr. Særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolen pkt. 8.1.

Tabell ferie for rektor og inspektør

Ledelsesressurs

Ledelsesressurs fastsettes av skolens styre. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen skoleåret 2014/2015 som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler.

Ved fastsetting av ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk samt lov og forskrifter for folkehøgskolen.

 

Kalender