Aksjonsforskning og bærekraft

Dette treårige forsknings- og utviklingsprosjektsamarbeidet mellom
Folkehøgskolene og Framtiden i våre hender, med prof. Tom Tiller
som vitenskapelig leder, er slutt. Men grunnideene- og tankene i
prosjektet lever videre i de 45 skolene som har deltatt. Det gis uttrykk
for, fra de aller fleste av skolene, at bevisstheten rundt bærekraftspørsmål
har økt og at arbeidet vil fortsette etter prosjektets slutt.
Utdanning for bærekraftig utvikling er et sentralt begrep i skolen i
dag, og prosjektet har vist at både elever og ansatte har tilegnet seg
viktige kompetanser om, i og for en bærekraftig utvikling gjennom
å delta i prosjektet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette treårige forsknings- og utviklingsprosjektsamarbeidet mellom
Folkehøgskolene og Framtiden i våre hender, med prof. Tom Tiller
som vitenskapelig leder, er slutt. Men grunnideene- og tankene i
prosjektet lever videre i de 45 skolene som har deltatt. Det gis uttrykk
for, fra de aller fleste av skolene, at bevisstheten rundt bærekraftspørsmål
har økt og at arbeidet vil fortsette etter prosjektets slutt.
Utdanning for bærekraftig utvikling er et sentralt begrep i skolen i
dag, og prosjektet har vist at både elever og ansatte har tilegnet seg
viktige kompetanser om, i og for en bærekraftig utvikling gjennom
å delta i prosjektet.

En av hovedkonklusjonene er at dette prosjektet har gjort en
positiv forskjell for deltakerne ved at erfaringene har satt spor
som vil vare. Medvirkningen i arbeidet har skapt økt bevissthet om
bærekraftarbeidets betydning og påvirket holdninger på en god måte.
Det gis uttrykk for, av mange, at målene for bærekraftig utvikling
korresponderer godt med folkehøgskolens dannelsesmål, og at det
derfor har vært rimelig greit å argumentere for bærekraftarbeidets
plass i skolens totale virksomhet.
En annen konklusjon, som vi har valgt å framheve spesielt i denne
rapporten, er at erfaringene i prosjektet har økt elevenes mot og
vilje til å ta tak i miljøproblemer og samfunnsutfordringer i det nære,
private området, så vel som delta i slikt arbeid lokalt og regionalt.
Flere elever forteller at de kjenner at de har fått større makt over
eget liv til å kunne gjøre noe med saken, og at avmaktsfølelser, som
resultat av medias tette meldinger om miljøproblemene, til havs og
til lands, er blitt mindre. Vi ser her tydelige spor etter målsettingen
ved oppstart: å tilby de unge erfaringer som gjør dem sterke og
myndige (empowerment) og som øker læringskraften
til å kunneta tak selv, så vel som sammen med andre.
Denne rapporten preges av «forskning fra innsiden», i dobbelt
forstand: For det første er vi, som står bak denne rapporten, selv
ansatte i Framtiden i våre hender og Folkehøgskolen. På denne
måten er det i hovedsak et internt forskende blikk som preger dette
arbeidet. Slik sett taper rapporten noe ved at det eksterne forskerblikket
er svakt, men samtidig tjener arbeidet på at dypforståelsen
øker og at vi raskere kan respondere og hjelpe enkeltaktører og hele
skoler når vi ser at arbeidet behøver oppmuntring og bistand.
Det andre momentet som utgjør «den dobbeltsidige innsideforskningen
», er at skolene ble invitert til, og tok imot invitasjonen,
om å utprøve aksjonslæringen og aksjonsforskningen på en mer
systematisk måte enn det de hadde gjort tidligere. På denne måten
ble også det interne forskende blikket skarpere og konklusjonene
sterkere og mer pålitelige. Det er særlige gjennom valget av metoden
som vi kaller Gjort – Lært – Lurt at skoleaktørenes erfaringer
er blitt gjennomreflektert og mer analytisk ordnet når vi fikk disse
i skriftlig rapportform. På denne måten er også erfaringene blitt
gjenstand for en dobbelt granskning, først av skolene og deretter
av arbeidsgruppen, som også søkte etter de røde trådene i det store
erfaringsmaterialet fra skolene. I tillegg til GLL-metoden og GLL- skrivingen
preges prosjektet av et vidt spekter kvalitative metoder, der
også begrepet «samtaler i forbifarten» ble skapt som nytt metodisk
verktøy.

Prosjektet kom i gang skoleåret 2014-15 med fire pilotskoler som
prøvde ut aksjonsforskning som strategi for å forske i egen hverdag,
med mål om en bærekraftig utviklingsendring. Fra dette pilotåret
foreligger en selvstendig rapport, men noen viktige grep som ble
tatt i etterkant var involvering av alle grupper på skolen; ledelsen,
pedagogisk personale, praktisk personale og selvsagt elevene. Vi fikk
også erfare at aksjonsforskning fort ble assosiert med noe «skolsk»
hos elevene, noe de hadde valgt bort ved å gå på folkehøgskole.
Videre i prosjektet har vi derfor fokusert mindre på dokumentasjon
av endring som ble prøvd ut, og mer på refleksjon rundt effekten av
disse endringene – altså aksjonslæring.

Skoleåret 2015-16 ble alle folkehøgskolene i Norge invitert til å delta
i prosjektet, og hele 41 folkehøgskoler valgte å bli med. Dette er et
svært stort prosjekt i folkehøgskolesammenheng, og det er i seg selv
et godt resultat at så mange folkehøgskoler så det som hensiktsmessig
å delta. Til oppstartkonferansen i september 2015 møtte
alle deltakerskolene med representanter fra ledelse, pedagogisk- og
praktisk personale, samt en elevrepresentant. Som det framkommer
av denne rapporten har nettopp denne tydelige forankring i hele
skolen vært en avgjørende suksessfaktor for prosjektet. Da er det ikke
kun én engasjert som driver prosjektet, men flere involverte som får
eierskap og er med på å forme prosjektet på egen skole.
Skoleåret 2016-17 deltok 35 folkehøgskoler, hvorav fire nye deltakerskoler.
Noen av de avmeldte skolene opplevde at de hadde nok
kompetanse og kunne drive prosjektet videre på egen skole, mens
andre måtte prioritere vekk prosjektet til fordel for andre oppgaver
skolen stod ovenfor. Totalt er det 45 folkehøgskoler som har deltatt i
prosjektet, over halvparten av de 80 folkehøgskolene som er i Norge.
Siste skoleår i prosjektet har vi sett at skolene er mye tryggere på
aksjonslæring, og har god forståelse for hva bærekraftig utvikling
handler om. De har funnet modeller som fungerer bedre enten
det er valgfagstilbud, prosjektet integrert inn på eksisterende linjer
(klasser) og/eller fellesundervisning- og aktiviteter. Vi har også sett
at praktisk personale har gjort tydelige grep for å endre driften til å
bli mer bærekraftig, og elever og ansatte støtter hverandre i arbeidet
med å få til bærekraftige endringer.
Støtte, oppmuntring, inspirasjon og motivasjon har vært viktige
nøkkelord i prosjektet. Prosjektgruppen har bevisst løftet frem gode
eksempler og skrytt av disse – alt fra små endringer til større prosjekter.
Ved å støtte skolene på det de allerede gjør, opplever skolene en
mestringsfølelse og får en positiv holdning, og følelsen av at hver
enkelt kan bidra til mer bærekraftige endringer. Denne positive
holdningen har også bidratt til kreative og innovative endringer,
og slagordet «er det ikke gøy, så er det ikke bærekraftig» har stått
sentralt for mange.

Sluttrapporten viser et variert utvalg av prosjekter skolene har
jobbet med for å bidra til en mer bærekraftig utvikling, da særlig gjennom
forsking og utprøving av tiltak i egen hverdag, altså på skolen
og i skolens nærområde. Rapporten viser også hvordan ansatte har
brukt aksjonslæring og aksjonsforskning i ulike sammenhenger på
skolen, og betydningen av organisasjonskultur for måloppnåelse i
prosjektet. Et sentralt begrep i prosjektet har her vært miljøledelse,
og som rapporten viser har det vært avgjørende at skolens ledelse
har satt prosjektet høyt på agendaen og allokert tid og ressurser til
dette arbeidet.

Med bærekraftmålene og endringsprosesser norsk skole er inne i nå,
er denne rapporten et viktig bidrag inn i debatten om framtidens
skole: Både hvordan bærekraftig utvikling kan implementeres i fag,
og hvilke metoder som bidrar til livslang læring og troen på at hver
enkelt kan bidra til en bærekraftig utvikling.
Prosjektgruppen viser i sluttrapporten betydning av samspillet
mellom deltakerskolene, Framtiden i våre hender, Folkehøgskolene
og prof. Tom Tiller. I tillegg har prosjektet invitert inn ulike eksterne
bidragsytere, som har bidratt til å styrke prosjektet med sine perspektiver
på læringsmetoder og bærekraftig utvikling, særlig på de
nasjonale konferansene prosjektet har arrangert.

Vi er veldig glade for de eksterne bidragene fra kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen, Tora Aasland, leder av UNESCO-kommisjonen
i Norge og Jonas A. Lysgaard, lektor i utdanning og pedagogikk ved
Århus Universitet i Danmark i sluttrapporten.

Prosjektet fikk oppmerksomhet også fra KUF-komiteen. Der var vi på høring den 10. mai 2016 for å fortelle om prosjektet: https://www.folkehogskole.no/blogg/mote-med-utdanningskomiteen-pa-stortinget

 

Kalender