MetodeJam

Et stort prosjekt for PUF i 2011-2012 var metodeinnsamlingen og dets resultater: – Metodejamsession og heftet: Metodejam 1.0.

Metode viser til at vi fokuserer på HVORDAN vi gjør ting.
Jam refererer til at vi vet at dette er levende materiale, at det ikke
er noen fasit, men at oppleggene er utgangspunkt å improvisere
over sammen.

Heftet MetodeJam 1.0 (se nederst for PDF-fil):

VI ØNSKER Å UTVIDE DET PEDAGOGISKE REPERTOARET
PU ønsker å sette fokus på hva vi i folkehøgskolen egentlig gjør i
praksis. Vi har samlet metoder, opplegg og øvelser for at vi bedre
kan dele noe av det vi har, bli mer reflekterte over hva vi gjør, og
inspirere til å utvide det pedagogiske repertoaret, for den enkelte
lærer, innad på hver skole og skolene imellom. Vi prøver å ramme
og romme noe om hvordan folkehøgskole blir til folkehøgskole på
et lavpraktisk konkret vis.

Nå er det ikke slik at vi tror at opplegg, leker og øvelser beskrevet
i en standardmal er dekkende for det fantastiske pedagogiske arbeidet
som gjøres i folkehøgskolen. Men vi ser at det finnes et hull
i beskrivelsene av folkehøgskole, som vi vil begynne å fylle. Mye
er skrevet om ide og filosofi. En del er skrevet om måter å snakke
sammen på, måter å være sammen på og idealer. Men lite er
skrevet om de øvelsene og oppleggene som brukes. Ikke så mye
er samlet inn fra en hverdag vi kjenner igjen fra skolene i 2012. Vi
ønsker en felles ressursbank som er nærmere det vi faktisk GJØR
i praksis i dag. Og vi tror at når vi har mer å velge mellom, så har
vi færre unnskyldninger for å bruke begrunnelser av typen: ”vi gjør
sånn her fordi vi alltid har gjort det.”

PÅ TVERS AV FAG
Når vi vet at folkehøgskolen ikke er en fagskole, og at formålet
med skoleslaget er lovfestet uavhengig av faglig innhold, så kan
det være interessant å noen ganger spørre hva vi gjør pedagogisk
som ikke er fagspesifikt. Noe av det vi sitter igjen med da er storgruppemetodikkene
(eller alt vi gjør med et dannings- og læringsformål
med hele skolen, hele gangen, internatet, flere linjer), det
samtale/dialog og veiledningsmetodiske, og det vi i en gigantisk
samlebetegnelse kaller sosialpedagogikk. Det er disse ”påtvers
av linjer” temaene som var utgangspunktet vårt da vi begynte å
samle. Se mer om dette i innledningen til oppleggene.

EN SAMLING BYGGEKLOSSER
Ofte forstår vi hvorfor vi gjør ting gjennom den større sammenhengen
de inngår i. Når vi har bedt dere isolere enkeltøvelser og
opplegg på den måten vi gjør her, kan man miste sammenhengen
de inngår i av syne. Det er ikke intensjonen, og verdt et varsko.
Her ber vi deg nemlig tenke metoder som byggeklosser som
egner seg til forskjellige formål. Byggeklossene kan settes
sammen på forskjellig vis til større opplegg med større formål.
Tilsammen gir det oss et ”nedenfra og opp”– bud på hvordan vi
legger til rette for dannelse idag. Folkehøgskolelæreren er i dette
bildet en designer og tilrettelegger av opplegg ved å sette øvelser,
leker og metoder sammen til større læringsforløp. Denne innfallsvinkelen
beskriver vi nærmere i teksten om prosessdesign.

ET FELLES SPRÅK
Det finnes mye taus kunnskap i skoleslaget. Vi ”bare gjør det”, i beste
Nike stil. Erfaringslæring blir det når vi både planlegger, gjennomfører
og reflekterer over det vi gjør i praksis. For å kunne lære, snakke
sammen og bli klokere sammen basert på hva vi i praksis gjør, og
ikke bare den historien vi deler og hva vi tenker, så må man jobbe
med å utvikle et felles språk for praksis. Utviklingen av et slikt felles
språk ønsker vi også å bidra til med konkrete, ujålete beskrivelser.

FOR FREMTIDENS FOLKEHØGSKOLE
Forhåpentligvis vekker samlingen nysgjerrighet utover egen hverdag,
linje og skole. Mer nysgjerrighet, felles språk og dokumentert
metode er til hjelp når vi folkehøgskolefolk skal begripe hva vi gjør,
og for å kjenne at vi er en del av et felles skoleslag. Og det er et
mål, når vi ønsker å styrke den unike posisjonen folkehøgskolen
har, og utvikle skoleslaget for fremtiden. Og hvis du som leser dette,
i tillegg skulle få lyst til å skrive mer om hvordan folkehøgskole
blir til folkehøgskole i praksis, da ville det virkelig gjøre susen.

Kalender