Arbeidslivet: Drøfting

Drøfting er et begrep brukt i lov og avtale, som gir uttrykk for en forpliktelse i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I hovedavtalens § 10-2 Tilrettelegging for samarbeid og medinnflytelse står det at: «Det er en felles plikt for virksomhetens ledelse, de ansatte og deres tillitsvalgte, å ta initiativ til og aktivt støtte opp om og medvirke til samarbeid. Det pekes i denne forbindelse på at det er nødvendig at virksomhetsledelsen bruker tilstrekkelig tid, ressurser og oppmerksomhet på informasjon og drøftelser.»

I folkehøgskolene har man generelt sett en samarbeidskultur, med mange ulike arenaer for informasjonsutveksling og dialog. Rektor og den ansatte som er tillitsvalgt deltar på disse arenaene, og det at de sammen tar del i skolens liv på denne måten skaper et godt grunnlag for samarbeid. Det gir også begge sider innsikt og forståelse som de kan bruke i sine drøftinger. Vi ser imidlertid at det noen steder er en oppfatning at når «alle» har snakket sammen, så er drøftingsplikten ivaretatt. Én god grunn til at plenum ikke er egnet til det vi her mener med drøfting, er at det ofte vil være taushetsbelagt eller sensitiv informasjon som bør inngå som del av beslutningsgrunnlaget. Derfor må rektor og tillitsvalgt ha egne samarbeidsmøter.

Ved drøfting skal skolens ledelse legge frem saker av betydning for tillitsvalgt, og innhente dennes synspunkter, før det tas en beslutning. Dette innebærer derfor en mer formalisert samtale mellom rektor og tillitsvalgt, hvor man sammen søker å belyse en sak så godt som mulig, med felles mål om å finne den beste løsningen. Det vektlegges at ingen av partene bør gå inn i drøftinger med et bundet standpunkt, men forplikte seg til å foreta en reell drøfting.

Arbeidsgiver har ifølge lov og avtale en plikt til å gjennomføre drøftinger i saker som har betydning for arbeidstakernes forhold. Begge parter kan ellers be om et møte for å drøfte saker, men det er arbeidsgiver som innkaller til og leder drøftingsmøtene. Arbeidsgiver har ansvar for å skrive referat fra møtet. Form på både innkalling og referat skal gjenspeile sakens karakter. I mindre saker avtaler man gjerne tidspunkt muntlig, og refererer skriftlig kort i etterkant. I mer alvorlige saker er det større krav både til dokumentasjon og prosess, og det er viktig at ordlyden i referatet er slik at begge parter mener at det gir et riktig bilde av innholdet i møtet. I ekstraordinære saker skal drøftingsplikten behandles etter egne regler.

Begrepene informasjon og drøfting opptrår flere steder sammen i avtaleverket, og peker da ofte på at noen ganger starter en sak med informasjon, uten noen forventning eller rom for tilbakemelding, som så utvikler seg til en sak som skal drøftes. Det er også for å understreke at tillitsvalgte skal så tidlig som mulig ha tilgang på den informasjon de trenger for å kunne utøve sin rolle på best mulig måte. I noen tilfeller vil en drøftingssak lede frem til en forhandling, der hvor lov og avtale gir mulighet for dette, for eksempel ved inngåelse av lokal særavtale.

Målet er at samarbeid skal prege skolen som helhet, også i forholdet mellom de lokale parter i drøftinger.

Angelina K. Christiansen

Generalsekretær Folkehøgskoleforbundet