«jeg var der mer for det sosiale»: Med faget som verktøy. Strikking som valgfag, et praksisfellesskap. Masteroppgave av Marianne Amundsen (2024)

Oppgaven ser på hvordan praktiske fag på folkehøgskole bidrar utover det faglige. Strikking som valgfag blir brukt som case, og det blir undersøkt hvordan elevene lærer, hvilke opplevelser og erfaringer de får med både det faglige og det sosiale, og hvordan slike praktiske fellesskap bidrar til danning og inkludering.

Relasjon, samtaler og livsmestring. Masteroppgave av Einar Lindhjem (2023)

Tar for seg livsmestringssamtaler med elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse i en folkehøgskolekontekst. Oppgaven undersøker hvilken betydning relasjonen til samtalepartneren har for opplevelsen av elevsamtalen, og hvilke forutsetninger folkehøgskolen gir for å lykkes med relasjon og livsmestringssamtaler.

Undervisning for bærekraftig utvikling i norske folkehøgskoler. Masteroppgave av Frida Isungset (2021)

Undersøker hva som kjennetegner undervisning for bærekraftig utvikling i norske folkehøgskoler. Gjennom gruppeintervjuer med tre ulike folkehøgskoler kommer oppgaven frem til hva skolene vektlegger og hvordan slik undervisning gjennomføres. Oppgaven identifiserer også noen utfordringer ved dagens undervisning.

Idrettsundervisning i folkehøgskolen. Masteroppgave av Anders Pinderud (2021)

En oppgave med diskursivt blikk på idrettsundervisningen på folkehøgskole. Det undersøkes hva som ligger til grunn for idrettsundervisningen på folkehøgskolen ved å se på hvilke diskurser som kommer til uttrykk gjennom intervjuer og observasjon av undervisning på en kristen folkehøgskole.

Dansens dannende potensial. Masteroppgave av Birgitte Kaufmann Olsen (2019)

Oppgaven er en undersøkelse av dannelsesperspektivet i dans på forstudium på folkehøgskole. Det blir sett på om arbeid med scenisk dans er dannende i elevens liv, og hvordan undervisningen legger til rette for elevens personlige vekst.

Fri som i frilynt. Masteroppgave av Turid Ulven (2018)

Undersøker hvordan det grundtvigske verdigrunnlaget forstås og praktiseres i den frilynte folkehøgskolen i dag. Studien er basert på dybdeintervjuer med tre lærere om deres erfaringer og refleksjoner rundt grundtvigske verdigrunnlaget. Studien får frem likhetene mellom norske og danske folkehøgskoler, og hvordan denne tilnærmingen er annerledes enn ved svenske og finske folkehøgskoler.

Året du aldri glemmer. Masteroppgave av Tor Anders Bye (2016)

En sosiologisk undersøkelse av elevers fellesskaps- og identitetsbygging på folkehøgskole for å forstå folkehøgskolen som en sosial institusjon. Oppgaven belyser spørsmålet om hvorfor mange opplever året på folkehøgskole som det beste i livet, og begrepet «folkehøgskolebobla» blir brukt. Liberaliseringsprosessen på folkehøgskole blir utpekt som det mest sentrale funnet fra analysen om identitetsbygging, og det gis perspektiv på folkehøgskolen som en frigjøringsinstitusjon.

Ett år kan forandre mye. Bacheloroppgave av Kristin Smith (2014)

Oppgaven ser på hvilken betydning folkehøgskole har for elever uten fullført videregående, og om dette har en samfunnsverdi. Funnene fra oppgaven viste at året på folkehøgskole var betydningsfullt på flere måter. Elevene fikk sosial trening, faglig læring på en ny måte og fikk øvd på demokrati gjennom sin rolle i fellesskapet.

Danning før utdanning. Rapport fra Tenketank om danning i folkehøgskolen (2010)

En rapport laget av Tankesmia til folkehøgskolen, bestående av referater fra møter, essay og andre bidrag. Gir en oversikt over verdier, målsettinger og visjoner for tankesmien, essay og sammenfattende konklusjoner, og til sist en tekst om folkehøgskolen og pedagogikken sett utenfra.

Allmenndannelse i folkehøgskolen. Masteroppgave av Marianne S. Jepsen (2009)

En gjennomgang dannelsesbegrepet i folkehøgskolen slik det er blitt brukt og forstått tidligere i historien, og en drøfting rundt bruken av begrepet i dagens skoles verdigrunnlag. Oppgaven ser på hvordan folkehøgskolen i dag definerer sitt formål på når det kommer til dannelse, og om det finnes en felles oppfatning av dannelse på tvers av skoler. Oppgaven gir et bidrag i debatten om folkehøgskolens berettigelse og ståsted.

Frihet til å være folkehøgskole. Masteroppgave av Kristin Bjørke (2009)

Tar for seg folkehøgskolens forhold til staten, med utgangspunkt i tre sentrale historiske perioder der folkehøgskolens relasjon til staten ble utfordret og endret gjennom regler og lover. Oppgaven undersøker folkehøgskolens frihetsprinsipp og hvordan dette har kommet til syne i konflikter mellom folkehøgskolen og staten.

Hvordan gjøres og utvikles dialoger i folkehøyskolen? Masteroppgave av Jan Sjøberg (2008)

Masteroppgave som ser på dialoger mellom elever i en folkehøgskolekontekst. Oppgaven undersøker hvordan dialoger i folkehøgskolen gjøres, hvordan de utvikles og eventuelt forbedres. Det reflekteres rundt forbedring av dialoger, og oppgaven gir inspirasjon og eksempel på dialogutvikling i folkehøgskolen.

Hvileår med usynlig pedagogikk. Hovedoppgave av Kari Tonhild Aune Servan (2000)

En pedagogisk vurdering av folkehøgskolen som aktuell arena for moderne danning. Oppgaven ser på skoleslagets historie og tradisjon, slik det forholder seg til danning, og utvikler spørsmål tilknyttet dagens danningsdebatt. Folkehøgskolens aktualitet for utvikling av medborgerskap drøftes, og dimensjonene «synlig» og «usynlig pedagogikk» trekkes frem i forhold til et moderne danningsideal.

Grundtvigs opplysningstanker og vor tid. Nordisk Folkehøgskoleråd (1983)

En bok fra Nordisk Folkehøjskoleråd som markerer 200-årsjubileet for N. F. S. Grundtvig, mannen bak folkehøgskolen. Boken gir en innføring i Grundtvigs tanker, med betraktninger tilpasset den moderne tid anno 1983. Et eget kapittel beskriver Grundtvig i Norge.

Grundtvigs «Manns Minne»-foredrag. Hovedoppgave av Sander Lilleslett (1984)

Hovedoppgave ved universitetet i Oslos institutt for nordisk språk og litteratur om N. F. S. Grundtvigs «Mands Minde»-foredragsrekke i 1838. Oppgaven går inn på Grundtvigs omstendigheter og formål med foredragsrekken.