Favoritter fra Norsk Sangbok

Norsk Sangbok har kommet i ny, revidert utgave. Her er det mange godbiter å velge mellom. Sangfolk i folkehøgskolen har plukket ut noen av sine favoritter.
Astrid Sandvand Dahlen, fungerende assisterende rektor ved Follo Folkehøgskole

🎼 Astrid Sandvand Dahlen:
– Jeg har valgt å trekke fram «Blå Salme» (s. 46) med tekst av Erik Bye og musikk av Henning Sommerro fra den nye sangboken.
For meg er det en sang ved et veiskille. For noen ganger i løpet av livet kommer man til slike veiskiller – der man blir tvunget til å stoppe og gjøre opp status for hvor man er i livet akkurat nå. Så må man ta noen valg for videre retning.

For noen er kanskje folkehøgskoleåret et slikt veiskille. Det var det i alle fall for meg da jeg var elev ved Toneheim folkehøgskole for over 20 år siden.

Ved slike veiskiller så kjenner du kanskje litt ekstra etter hva som virkelig er viktig for deg i livet. Hvor har du rot og hvor finner du kraft og hvile? Kanskje det er et øyeblikk der du må forsone seg med at de historiene du har med deg, det er dine historier og dem bærer du med deg, både de gode og de som er mer krevende.

For veien går videre! Og med rak rygg og løftet hode kan du gå dette nye i møte.

Kjetil Hallre, lærer ved Ringerike Folkehøgskole, leder for Kurs for nye lærere i folkehøgskolen og vara i styret i FHF.

🎼 Kjetil Hallre:
– Jeg vil slå et slag for Grundtvig og dra fram perlen «Er lyset for de lærde blot» (s. 188) med melodi av Thomas Laub. Om jeg skal synge eller lære bort én sang/tekst fra Nikolaj F. S. Grundtvig, så er denne min store favoritt.

Jeg tror det er melodien som griper meg først. Rett fram, betryggende og oppløftende, med vakre akkorder og en naturlig oppbygging og avrunding i hvert vers.

Men hver gang jeg synger den, synker teksten dypere og dypere inn over meg. Det er noe deilig rebelsk og anti-elitistisk over “solen står med bonden op, slet ikke med de lærde”. Jeg føler det som om Grundtvig i 1839 lekent peker nese til den moralske eliten… på rim intet mindre.

Teksten er for meg en ledestjerne i folkehøgskolehverdagen. Den drar fram opplysning som noe lystbetont som er tilgjengelig for alle – en befriende påminnelse om at vi bidrar til å skrive våre egne narrativer.

Og siden lyset “oplyser best fra tå til top”, så er det i teksten en stadig formaning om at vi må møte Den Andre i øyenhøyde – som folk.
I folkehøgskolen deler ansatte og elever samme sti, og det er så ufattelig mye fint vi kan prate om i den lille stunden.

Det er mektig hvor relevant en låt kan være over 180 år senere.

Trond Instebø, rektor på Hardanger folkehøgskule og medforfattar av Norsk sangbok (2021).

🎼 Trond Instebø:
– Songen eg har valt er «Kan det snu?» (s. 384) av Bjørn Eidsvåg. Songen vart sleppt under Koronapandemien og teksten handla om det å finna trøyst i ulike situasjonar i livet. Det å bli sett når vi har det vondt og vanskeleg kan vera viktigare enn kva ein tenkjer over.

Eidsvåg seier sjølv følgjande på Instagram: «Den sorgen og smerten vi nå som kollektiv erfarer, har de fleste av oss også kjent på egen kropp før. Vi har kjent det når døden har tatt noen av de vi elsket og som var en del av oss. Vi har kjent det når sykdom og ulykke har rammet. Vi har kjent det når samliv ryker. Vi har kjent det når rusen tar makt over de som står oss nær. Vi har kjent det når angsten og depresjonen tar styring i våre liv».

Songen er lett å syngja. Både verset og refrenget har lett melodi og elevane tar den fort. Den fungerer godt saman med ein enkel gitar eller pianoakkompagnement. Den fungerer også fint som ein song for solist.

Heidi Granlund, lærer på Toneheim Folkehøgskole og medforfatter av Norsk sangbok (2021).

🎼 Heidi Granlund:
– Den nye sangboka kom rett før julesesongen startet for fullt, så de første sangene jeg tok i bruk var naturlig nok julesangene. Jeg er veldig glad for at vi har fått med enda flere norske sanger, som «Jula hjemme», «Jul i Svingen», «Jolevise» og «Selmas sang».

Den som har vært mest populær hos mine elever har vært «Selmas sang» (s. 570), med tekst av Synne Teksum og melodi av Eva Weel Skram og Thomas Aleksander Nordli Stenersen.

Det er en flott sang, med en enkel melodilinje og en god tekst. Den har et omfang som er overkommelig for alle, og at den er på nynorsk gjør den bare enda vakrere. Jeg har hørt mange versjoner av denne før jul!

Det er noe med sangen som virkelig «treffer» mange ungdommer. Den handler om å finne sin egen vei – fly som en fugl ­– med håp om at det finnes en trygg havn!

Det er egentlig en sang som kan passe hele året, men siden den ble laget til en julekalender på NRK har den fått sin plass i desember!

Marcus Edvardsen, IT-ansvarlig og pianist ved Sund folkehøgskole.

🎼  Marcus Edvardsen:
– Den nye sangboken har en sang som heter «Det gåtfulla folket» (s. 108) med tekst av Beppe Wolgers og musikk av Olle Adolphson.

For meg er sangen en beskrivelse av leken, nysgjerrigheten og fantasien vi har tilgjengelig i oss som barn. Barndommens hverdagsmagi beskrives flott i teksten gjennom jordnære ting, som jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i.

Siden vi alle har et barn i oss, er det fint å kunne påminnes og gjenoppleve de kvalitetene – om enn bare i noen få minutter.

Det kan heldigvis gjøres med denne nydelige visa i gyngende valsetakt, som fint kan nytes i store og små sammenhenger – alene eller i flokk.

Severin Vik, lærar Stord Folkehøgskule. Foto: Harald Onarheim

🎼  Severin Vik:
– Eg vil dele mitt soleklare høgdepunkt: «You Got a Friend in me» av Randy Newman (s. 739)

Utanom ein framifrå bodskap om samhald, vennskap og tryggleik er «You Got a Friend in Me» ein strålande allsang-kandidat. Då me song denne i koret på Stord starta me med å sjå ei framføring av Newman på Youtube, for deretter å imitere måten han syng på. Det er ingen løyndom at stemmeregisteret til komponisten ikkje er veldig imponerande – men for ei behageleg og ikonisk stemme! Her opererte me etter «Om Randy kan synge denne, då kan du òg!»

Når du kombinerer ein nydeleg iøyrefallande melodi, flott bodskap og ein ivrig elevgjeng, kan det ikkje slå feil. Det var første gong i skuleåret kor eg vart statist i eigen kortime. På slutten av songen der det vert repetert «You got a friend in me», tok elevane styringa og slutta aldri å synge. Den gjekk på repeat i kanskje fire minuttar og dei dansa, heldt rundt kvarandre, sang og lo. Kort og greit oppsummera dei bodskapen i låta –  utruleg kjekt å sjå!

Johny Fosse, inspektør og musikkpedagog ved Jæren Folkehøgskole. Foto: Øyvind Krabberød.

🎼 Johny Fosse:
– Eg har hatt eit forhold til «Å leva, det er å elska» (s. 775) sidan eg begynte på skulen i 1964. Det fyrste minnet eg fekk i minneboka var frå Margunn, lærarinna mi. Med sirleg handskrift og fyllepenn skreiv ho inn det fyrste verset av «Å leva» (som er original tittel på diktet).  Songen har følgt meg gjennom heile livet, særleg gjennom eit snart 42 år langt arbeidsliv i folkehøgskulen.

Diktet blei skrive av Anders Vassbotn (1868-1944), utgitt i 1893, og har stått i songboka vår sidan fyrsteutgåva til Olaus Alvestad (1866-1903) i 1898. Faktisk finn ein røter til diktet då Vassbotn var elev på folkehøgskule i Hornindal i 1888-89.

Den fyrste tonen som blei brukt var «I alle de rige og lande» av den danske komponisten J.C. Gebauer (1808-1884), og det kan tenkjast at Vassbotn skreiv «Å leva» til denne tonen. Då komponisten Per Steenberg (1870-1947) gav ut ei koralbok i 1921 hadde han skrive ny melodi som er den me bruker i dag. I songboka vår utgitt i 1927 blir det vist til begge tonane, noko som blei gjort fram til 1982 då folkehøgskulen fekk si fyrste songbok med noter. Songen kom etterkvart inn i mange songbøker i ulike lag og foreiningar, òg i danske og svenske songbøker.

I 1925 kom songen med i Nynorsk Salmebok. Det var ikkje sjølvsagt sidan teksten var utan kristeleg innhald. Nemnda tok kontakt med Vassbotn og spurde om å få endra siste linja av teksten frå «ein himmel » til «Guds himmel», Dette godkjende Vassbotn. I kristelege songbøker står det i dag oftast «Guds himmel», i andre «ein himmel», som er den opphavelege. I dag er songen kanskje den som har fått rom i flest song- og salmebøker sidan han kom ut.

Verd å nemna er at då Kronprins Håkon Magnus skulle halda bryllaupstale for Mette Marit deklamerte han fyrste verset av diktet til henne. På min skule blir alle elevkveldar og større obligatoriske fellesarrangement avslutta med vennskapsring kor me syng «Å leva det er å elska».

Kalender