Kamp om ledervervet i Folkehøgskoleforbundet

På landsmøtet i Sogndal fra 31. mai til 2. juni skal Folkehøgskoleforbundet velge ny leder. Live Hokstad gir seg etter to år i rollen. Valgnemda innstiller på to lederkandidater - det er Einar Opsvik (61), rektor ved Møre folkehøgskule, og Kristian Lund Silseth (60), rektor på Nordmøre folkehøgskule. Begge har lang fartstid i skoleslaget og har hatt ulike verv i Folkehøgskoleforbundet gjennom mange år. Vi har stilt dem noen spørsmål for å bli bedre kjent med hva de brenner for og vil bidra med inn i organisasjonen.

Kristian Lund Silseth

Hvor lenge har du arbeidet i Folkehøgskolen?

Jeg kom til Vefsn Folkehøgskole – Toppen, kjørende fra Oslo en midtsommernatt i 1994. Det som skulle være ett år eller to for å utforske Nord-Norge – og folkehøgskoleledelse – ble til et livslangt kjærlighets, – og avhengighetsforhold. Ni år på Toppen, og så langt 17 på Nordmøre folkehøgskole.

Kristian Lund Silseth

Hvorfor vil du jobbe i og for Folkehøgskolen?

Jeg har alltid jobbet med undervisning av ungdom. Har aldri, foruten deltidsjobber i studietiden, gjort noe annet. Visste jeg skulle bli lærer allerede i ung alder. Begynte å jobbe som lærer parallelt med studiene og hadde derfor flere års undervisningserfaring allerede når jeg rent formelt var nyutdannet lærer. Så ble jeg undervisningsinspektør og så rektor før jeg var fylt 30. Var innom handelsskole, gymnas, høgskole og privatskole, og alt var spennende.

Men så ble det Folkehøgskole og verden åpnet seg på en måte på nytt. Alt det andre var givende, men når jeg kom til Vefsn folkehøgskole var det likevel som om tingene falt på plass. All skole er bra, og alle stedene jeg var innom før folkehøgskolen lærte meg mye. Men det å jobbe i folkehøgskolen gir en mening annen skole så langt ikke har gitt meg. Vi som er så heldige å få jobbe i folkehøgskolen har en helt spesiell mulighet til å være noen for andre. Til å påvirke på gode måter, til å gå ved siden av og betrakte, men også mene og påvirke, og det hele tiden med det gode for øyet. Det er rett og slett genialt at arbeidsstoffet er det du og eleven og kollegiet og medelevene mener er godt og viktig, ikke det en lite virkelighetsnær fagplan forteller at du skal fokusere på. Tilnærmingsmåten i Folkehøgskolen med å strebe etter likeverd mellom lærer og elev, og samtale som det viktigste pedagogiske våpen er gull.

Etter den første undringen over hva i all verden dette var for noe de første ukene som elev på Torshus folkehøgskole i 1982, har Folkehøgskolen med alt sitt vesen fanget meg mer og mer. Nå nærmest puster og ånder jeg folkehøgskole. Er mildt sagt svært opptatt av skoleslaget og konstant imponert over hva elever og personale presterer.

Hvorfor vil du bli leder i frilynt folkehøgskole – Folkehøgskoleforbundet?

Det å vurdere å skulle bli leder i Folkehøgskoleforbundet fyller meg med ærefrykt, men ikke med redsel. Blir en spurt om å stille i et slikt verv er det naturlig å stille seg spørsmålet om en kan fylle rollen, og like naturlig å tvile på nettopp det.

Jeg har tvilt meg fram til at jeg vil og at jeg tror jeg kan fylle denne lederrollen. Jeg mener jeg kan fordi jeg har lang og god ledererfaring både i og utenfor skoleslaget. Jeg har vært rektor på to folkehøgskoler i til sammen 26 år og før det vært inspektør og rektor ved andre skoler i til sammen 8 år.

Jeg har også tidligere vært engasjert i arbeid utover egen skole. Jeg har sittet i Folkehøgskoleforbundets styre og jeg har vært med på å utvikle kurs og undervise folkehøgskoleansatte som engasjert i FUS. Jeg underviste flere år på kurset for nye lærere og utviklet og holdt kurs for ledere i Folkehøgskolen. Jeg har også vært engasjert i Pedagogisk Utviklingsarbeid i Folkehøgskolen utover FUS og var med i det første Pedagogiske Utvalget i Frilynt Folkehøgskole når det ble etablert.

Jeg vil bli leder av Folkehøgskoleforbundet fordi jeg har erfaringen som skal til og fordi jeg tror jeg også ellers har det som skal til for å mestre jobben. Det er en posisjon jeg har stor respekt for, jamfør tidligere nevnt tvil i forhold til egnethet. Likevel føler jeg meg, etter runder med gode mentorer, sikker på at dette er en rolle jeg kan fylle. Jeg er rolig, ofte avbalansert i diskusjoner, jeg vet jeg ikke alltid har rett, selv om det kan vrient å se noen ganger, og jeg liker å lede såpass godt at jeg egner meg som nettopp det, leder.

Hva vil du gjøre for å få mer aktivitet på grasrota – i lokallagene?

Jeg tror premisset i spørsmålet er feil. Det er allerede masse aktivitet på grasrota, på skolene og hos medlemmende i Folkehøgskoleforbundet. Det kan være at det av og til føles som om avstanden mellom sentralt og periferi er vel stor, men slik vi det alltid kunne være, rent følelsesmessig. I arbeidet på skolene foregår det masse godt arbeid med fagforeningsspørsmål og med folkehøgskoleide. Og om dette arbeidet ikke alltid er så strukturert, og ikke alltid er resultat av å svare på initiativ fra sentralt hold, betyr ikke det at grasrotaktiviteten er ikkeeksisterende. Den lever etter mitt skjønn i beste velgående. Medlemmene i Folkehøgskoleforbundet er i snitt svært opptatt av arbeidsplassen sin, av folkehøgskolen som sådan og av elevenes ve og vel. En bedre medlemsmasse tror jeg knapt noen annen fagforening har. Men kanskje blir min jobb å synliggjøre dette arbeidet i større grad, og sørge for at flere ser og anerkjenner det gode arbeidet som gjøres ute i lokallagene.

Hvilke to hovedoppgaver ser du for Folkehøgskoleforbundet de kommende år?

En vedvarende hovedoppgave er å jobbe for frilynt folkehøgskole spesielt og for folkehøgskolen samlet i forhold til embetsverk, politisk miljø og andre sentrale samfunnsaktører. Folkehøgskolen er under konstant press og en må hele tiden stå på for å holde oppe og forbedre vår posisjon. Jeg ser på det å få være med på slikt arbeid som positivt krevende og svært interessant.

Den andre hovedoppgaven jeg ser er rettet innover mot medlemmene og skolene. Folkehøgskoleforbundet er viktig både som idebærer og som fagforening. Det å balansere fagforeningsbiten med det å være folkehøgskolens sentrale ideologiske base er en vanskelig, men helt sentral oppgave. Arbeidet i forbundet må tydeliggjøre denne balansen for medlemmene og det må leveres innenfor begge områdene.

Hva tenker du om samarbeidet og organiseringen av folkehøgskolen sentralt?

Den tilnærming som har vært mellom Frilynt og Kristen Folkehøgskole i hele min tid i skoleslaget har vært selvfølgelig og nødvendig. Vi springer ut av en nokså lik historie og forskjellene oss imellom er færre enn likhetene. Utenifra ses vi på som ett skoleslag og vi er i realiteten også det.

At informasjons- og markedsarbeid etter alle disse årene fremdeles er delt i to er nærmest underlig. At den ideologiske biten er organisert i to søsterorganisasjoner er mer naturlig. Samarbeidet har blitt tettere og tettere innenfor alle områder de siste årene. Som leder vil jeg legge til rette for en fortsatt utvikling i den retning.

Hva betyr frilynt folkehøgskole for deg?

Frilynt Folkehøgskole er for meg juvelen i utdannings-Norge. Jeg er stolt av å jobbe med og i Folkehøgskolen. Frilynt er et lite kjent og derav et noen ganger vanskelig ord å bruke. For meg bærer ordet i seg det å være fri til sinns, mest mulig åpen, minst mulig forutbestemt. Å være frilynt innebærer det vanskelige i det å møte alle mennesker og situasjoner på en åpen og fordomsfri måte. En i ytterste forstand umulighet å få til helt, men et viktig ideal å strekke seg etter. Så blir også Frilynt Folkehøgskole et sted som står for verdier en må strebe etter å nå.

Hva er dine sterkeste egenskaper?

Det er vanskelig å beskrive sine egne sterkeste sider. Seg selv kjenner ingen. Likevel, jeg er god til å gjøre andre gode. Som sjef har jeg lett for å ha tiltro til de jeg leder. Folk yter best når de får reelt ansvar og selv får påvirke både retning og prosess. Akkurat det er jeg hellig overbevist om.

Og så har jeg lett for å vinne tillit hos andre. I mange situasjoner har jeg opplevd at jeg gjennom det har fått til å skape samarbeid der det nødvendigvis ikke har vært det i utgangspunktet. Uten å vite det helt tror jeg det kan være en nøkkelegenskap i en sammensatt rolle som forbundsleder. En skal balansere en rekke ulike krav og hensyn fra mange ulike aktører. Alle kan ikke ha helt rett bestandig, men de fleste trives best uten følelsen av å ta helt feil. Mener jeg er god til å skape forståelse for at flere innspill ofte er nyttige i prosessen selv om sluttresultatet skulle bli annerledes enn noen ønsker.

Til slutt vil jeg nevne at jeg har en usvikelig tro på Folkehøgskolen. Det er ingen egenskap, mer et livsperspektiv, og det er  viktig et for den som skal lede Folkehøgskoleforbundet.


Einar Opsvik

Hvor lenge har du arbeidet i folkehøgskolen?

Einar Opsvik

Eg har jobba i folkehøgskulen sidan 2004. Dei første 11 åra som inspektør med ca. 50 prosent aundervisning. Eg har undervist mest i valfag og fellesfag, og deltatt ein del på undervisning og turar i friluftsliv. Etter eit opphald på tre år då eg var rektor i kulturskulen, kom eg tilbake til folkehøgskulen i 2018 i rolla som rektor.

Arbeidet sentralt i folkehøgskulen har alltid engasjert meg. I fleire år var eg med i det som no heiter «skoleutviklingsutvalget». Her får ein bidra til å gi pedagogikken i folkehøgskulen ei retning. Eg har i to omgangar, i 2013 og i 2021 tatt del i komitéen som har formulert Frilynt folkehøgskule sitt idé- og prinsipprogram. Dette er eit svært spennande og utfordrande arbeid som peiker ut kursen for FHF i fleire år framover. På siste landsmøte vart eg også valt inn som varamedlem i styret for FHF. Dette betyr at ein blir innkalla til alle møte og har talerett. Den retten har eg brukt. I kraft at mitt verv som leiar i rektorlaget har eg også siste året blir medlem i styret for Folkehøgskule­rådet. Eg har elles alltid tatt del i det offentlege ordskiftet med innlegg til bladet «Folkehøgskolen», engasjement på samlingar og kurs i folkehøgskulen sin regi, både i Norge og på den nordiske konferansen.

Hvorfor vil du jobbe i og for folkehøgskolen?

Folkehøgskulelova har gitt vårt skuleslag eit samfunnsoppdrag. Danning og folkeopplysning er viktig for at vi skal stå sterkt som folk, skape læringsglede og halde fast ved våre demokratiske ideal og ordningar. Det er viktig for at vi skal ha eit opplyst folk som står sterkt når vi skal inn i framtida. Dette arbeidet blir verkeleggjort på den enkelte skule i møtet med den enkelte elev. Dette er eit veldig spennande og ikkje minst meiningsfullt arbeid å vere med på. Vi får oppleve den magien som oppstår i læringssituasjonar i kvardagen. Alle som arbeider i folkehøgskulen kan bidra med den læring som skal til for å styrke både den enkelte elev og heile det norske samfunnet.

 Hvorfor vil du bli leder i frilynt folkehøgskole – Folkehøgskoleforbundet?

Eg har stor tru på folkehøgskulen, på ideane, filosofien og ikkje minst har eg tru at alle som arbeider på skulane bidrar til at vi er eit pedagogisk alternativ som ingen andre utdanningsinstitusjonar i Norge kan måle seg med. Når vi har hand om 10% av årskulla har vi ein unik sjanse til å bruke skular, fag og aktivitetar for å skape læringsglede og kloke menneske som kan bidra i fellesskapet.

Dette arbeide driv ikkje seg sjølv. Det må leiast med visjonar og målsettingar og det må ha ei retning dersom det skal stå sterk inn i ei framtid som vi ikkje kjenner.

Det er ikkje minst viktig å halde fast ved dei avtalar og ordningar som gjeld for tilsette i folkehøgskulen. Dette er rammer som gjer skuleslaget interessant og tiltrekk seg både lærarar og andre med høg kompetanse.

Dette arbeidet vil eg gjerne vere med på å lede. Eg har sanka mykje kunnskap og mange ulike erfaringar i dei åra eg har jobba i folkehøgskulen, som eg kan dra nytte av . Eg brenn for at vi skal jobbe med pedagogikken og vere ambassadørar for dei humanistiske og demokratiske ideal og haldningar som er vi held høgt og som er vårt felles tankegods.

Hva vil du gjøre for å få mer aktivitet på grasrota – i lokallagene?

Det er viktig at FHF er synleg for medlemene og alle som arbeider i folkehøgskulen. Informasjon kan kombinerast med fysiske møter, kurs deltakinga på alle fellesforum som det blir lagt til rette for.

Skular og medlemer som har konkrete utfordringar på sine arbeidsplassar skal kjenne at dei har den støtte og hjelp som skaper løysingar i konkrete saker.

FHF skal vere drivkrafta i idé-arbeidet, og dette må vere synleg overfor medlemene. Invitasjonar til å vere med i prosjekt som kan inspirere i kvardagen er viktig og kan bidra til aktivitet i lokallaga.

Hvilke to hovedoppgaver ser du for Folkehøgskoleforbundet de kommende år?

Styret og styreleiar i FHF skal i første rekke sikre konkretiseringa av det som medlemene ønsker. Dette blir bestemt på landsmøtet først og fremst gjennom eit vedtak om idé- og prinsipprogram, – og kanskje andre forslag som kjem opp.

Vår hovudoppgåve er å styrke og vidareutvikle folkehøgskulen som eit pedagogisk alternativ for å kunne konkretisere vårt samfunnsoppdrag som danningsinstitusjon.

Den viktigaste ramma rundt dette er dei tilsette. Vi må sikre gode arbeidsforhold og dermed attraktive arbeidsplassar for å halde fast på medlemer som er engasjerte og kvalifiserte for oppgåvene i folkehøgskulen.

Hva tenker du om samarbeidet og organiseringen av folkehøgskolen sentralt?

Det er utfordrande at vi har fem ulike organisasjonar og tilhøyrande styrer sentralt i folkehøgskulen. Dette har funne si form, men det dukkar stadig opp dilemma i samarbeid og beslutningsprosessar. Over fleire år har det blitt gjort eit arbeid for å prøve å rasjonalisere måten arbeidet er organisert på. Det har så langt ikkje blitt vesentlege endringar. Dette arbeidet må halde fram! Eg trur at norsk folkehøgskule ikkje har noko anna val framover enn å stå samla når ein skal styrke, synleggjere og legitimere skuleslaget sitt arbeid. I ei tid som utfordrar våre grunnleggande verdiar knytt til menneskesyn og demokratiske ideal, er det viktig at vi finn ei felles plattform. Dette gjeld både overfor myndigheiter som deler ut økonomiske midlar, og overfor ungdoms­gruppa som vi rekrutterer frå. Ei klar humanistisk felles forankring der den enkelte skule kan skape sin eigen profil og marknadsføre sitt eige verdigrunnlag er vegen å gå framover.

Hva betyr frilynt folkehøgskole for deg?

Den frilynte rørsla har alltid hatt høge ideal. Historia er full av eksempel på menneske som har hatt mot til å sette fingeren på undertrykking og utrettferdigheit, og hatt styrke til å gjere noko med det.

I denne tradisjonen står den frilynte folkehøgskulen. Vi kan bidra til å vidareføre desse verdiane slik det er nedfelt i menneskerettane. Dette kan vi stå saman om. Meir enn nokon kan vi bidra til å skape fellesskap og vere både medkraft og motkraft. Dette kan vi bidra til både på skulen og lokalt, men vi har også ein fantastisk arena for å kunne formidle kunnskap og skape haldningar til det som skjer globalt.

Folkehøgskulen sin praktiske pedagogikk tar utgangspunkt i heile mennesket og formidlar meir enn kunnskap. Sjølvinnsikt og mot er også resultatet av læringssituasjonar som er magiske. Dette gir meining.

Hva er dine sterkeste egenskaper?

  • Eg blir lett engasjert.
  • Eg har rikeleg med erfaring med styrearbeid, ikkje minst i folkehøgskule­samanheng.
  • Eg har forholdsvis lett for å kome i kontakt med folk, og eg trur eg kommuniserer lett.
  • Eg kjenner folkehøgskulen på alle plan, frå kvardagsarbeidet i møte med den enkelte elev og tilsett, til arbeidet i FHF og i folkehøgskulerådet.
  • Eg kan ikkje alt, men trivast godt med å knyte til meg dyktige folk.

 

Øyvind Krabberød