Undervisningsplikten har ikke økt 33 %

Undervisningstid er ikke lett. Tidligere ble undervisningstid klart definert i særavtale som for eksempel 20 undervisningsøkter pr uke av 45 minutter. Da folkehøgskolene i 2006 forlot staten som avtalepart og gikk over til privat område var det en klar og uttalt forutsetning at det skulle være en null-overgang – at overgangen til HSH, nå Virke, som avtalepart ikke skulle bety reelle endringer i arbeidsomfang for lærerne. Ingen av partene skulle tape eller vinne på overføringen.

For skoleåret 2006-2007 avtalte partene å videreføre avtalen med staten uendret. Der var undervisningstiden angitt i 60 minutters økter, hvorav 45 minutters undervisning og 15 minutter undervisningsfri tid til pause og rydding til og fra timen. Det var dette undervisningsomfanget som ble overført flatt til ny avtale med Virke fra 2007.

Siden 2010 har særavtalene i norsk skole angitt undervisningstiden både i 60 minutters og 45 minutters enheter. Det gjelder også Virkes avtale for grunnskoler og videregående skoler. For folkehøgskolene ville tilsvarende undervisningsplikten angis som 478 klokketimer, eller 637 bolker på 45 minutter. Denne klargjørende ajourføringen til etablert språkbruk i skoleverket motsatte Virke seg i forhandlingene i 2011.

Virke har nylig sendt brev til skolene der de påstår at undervisningsplikten er 637 ganger 60 minutter, i alle fall dersom arbeidsgiver finner det «hensiktsmessig» eller «naturlig». Dette er feil avtaleforståelse. Her må det komme en avklaring.

Det vi kan slå fast er at endring av undervisningsbelastningen i form av undervisningstid aldri har vært gjenstand for forhandlinger med Virke. Det faller på sin egen urimelighet at denne plutselig av den ene parten skal kunne tolkes som økt med 33 %. Det andre vi kan slå fast er at undervisningshverdagen over år har endret seg. Disse to forholdene gjør det nødvendig å inngå gode og klare lokale avtale omkring tiden til undervisning.