Å delta i Pride er helt i tråd med frilynte verdier

– Et mangfold av elever og ansatte er viktig for danning, mener Morten Eikenes.

Tekst: Eirin Høiseth

For andre år på rad er de frilynte folkehøgskolene offisiell støttespiller av Oslo Pride. Det innebærer både en økonomisk støtte og deltakelse i festivalen med stand og i Prideparaden.

Morten Eikenes, styreleder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen, kan fortelle at det er resultatet av en lengre prosess i den frilynte folkehøgskolen om skolegrenens verdigrunnlag og identitet.

– Vi har sett på hvem vi vil være og hva det vil si å være frilynt. I den prosessen har det blitt veldig tydelig for oss at det mest grunnleggende er respekten for menneskeverdet. Alle er like mye verdt, og skal ha like muligheter, uavhengig av hvem de er. Det er viktig at alle skal ha en plass i folkehøgskolen. I den sammenheng synes styret i Informasjonskontoret det er helt naturlig å engasjere seg i Pride. Vi ønsker å synliggjøre hva vi står for som frilynt folkehøgskole og samtidig støtte et viktig tiltak.

 

Vil bidra til samfunnsutviklingen

I tillegg til å være en feiring av mangfold og skeiv kjærlighet, er Pride en markering for rettigheter og mot diskriminering. Deltakelsen i Pride er en mulighet for folkehøgskolene til å påvirke samfunnsutviklingen i positiv retning, mener Eikenes.

– Homofili er fortsatt kriminalisert i 68 stater i verden, og mange steder straffes positiv omtale av likekjønnede forhold. Og vi vet at også i Norge opplever skeive diskriminering og hat, og mer psykisk uhelse enn andre. Det er fortsatt en jobb å gjøre for å sikre like rettigheter og muligheter til alle uansett legning og kjønnsidentitet. Her ønsker vi å ha en stemme.

Det er ikke nytt at folkehøgskolene tar stilling til samfunnsspørsmål, oppigjennom historien har skolene vært pådrivere for både målsak, nasjonsbygging og demokrati.

– Vi markerer oss jo allerede som skoleslag innen bærekraft og klima. Vi har tatt et standpunkt: Vi tror på menneskeskapte klimaendringer og vi vil bidra. På samme måte har vi lenge tatt standpunkt for mangfold og like rettigheter, og synliggjør det nå ved å delta i Pride.

 

Rosavasking?

I en tid der mange bedrifter bytter til regnbuelogo, men gjør lite annet, er det naturlig å spørre om det de frilynte folkehøgskolene driver med bare er såkalt «rosavasking».

– Nei, det er ikke noe vi bare sier, men det er noe vi virkelig mener og har jobbet med lenge, sier Eikenes. Han understreker at Pridengasjementet er godt forankret i styrene til Informasjonskontoret og Folkehøgskoleforbundet.

Eikenes peker på at mange folkehøgskoler allerede engasjerer seg i lokale Pride, både som deltakere og arrangører. Flere skoler samarbeider også med organisasjoner som Fri og Skeiv ungdom for å skolere ansatte og elever, og skape gode samtaler om kjønn, seksualitet og normer.

– Vi har valgt å støtte Oslo Pride direkte, og i år inviterer vi også folkehøgskoleungdom til å være frivillige under Oslo Pride. Jeg håper vi ser mange fra frilynt folkehøgskole i Prideparaden i år!

Selv om pridedeltakelsen ikke er et markedsføringstiltak, håper Eikenes at det kan kommunisere til unge skeive at de er velkomne på folkehøgskole.

– Det viktigste vi gjør er å ta vare på den mangfoldige elevgruppen vi får hvert eneste år. Alle skal føle seg trygge hos oss. Her tror jeg skolene gjør en veldig god jobb i å skape et inkluderende felleskap.

 

Morten Eikenes er styreleder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen og rektor ved Ringerike folkehøgskole. Han ser at skeiv rettighetskamp engasjerer, både i elevgruppen og i personalet. På Ringerike har personalet blant annet gjennomført kurs med Rosa kompetanse dette skoleåret. Foto: Øyvind Krabberød.

Liv og lære

Folkehøgskolens største bidrag til samfunnsendring er kanskje muligheten til å påvirke holdningene til flere tusen unge mennesker hvert år. Selv om mange unge har kommet langt når det gjelder LHBTIQ-spørsmål, tror Eikenes at skolene kan sende fra seg elever som i større grad har respekt for sine medmennesker.

– Det er en rekke ting du gjør i løpet av et år på folkehøgskole: Du møter andre elever og får andre venner enn du hadde på videregående skole, du får et blikk for andre enn deg selv og din nærmeste omgangskrets – du blir på en måte rausere.

Samtidig skal ikke folkehøgskolen gi elevene ferdigtygde svar. Den folkelige opplysningen skjer i felleskapet gjennom interaksjon og samtale.

– Vi er opptatt av å lære sammen med våre elever, og at elevene skal lære av hverandre. Vi skal ta tak i ting som er krevende og manøvrere dem sammen med elevgruppen.

Men for å drive god danning må man leve som man lærer, påpeker Eikenes.

– Det viktigste vil alltid være danningen og utviklingen av elevene. For å få til dette, må vi stå for noe som skole også. Da kan vi ikke ha et annet menneskesyn. Det går ikke.

Arbeidet for et inkluderende samfunn starter derfor med et inkluderende fellesskap på skolen. Eikenes mener det er viktig at folkehøgskolene klarer å tiltrekke seg ulike mennesker.

– Det at hver enkelt folkehøgskole er mangfoldig, det tror jeg har en stor verdi for den danningen som vi skal gjennomføre i løpet av et år. Både at personalet er mangfoldig, og ikke minst elevgruppen. Jo mer mangfoldig vi er i personalgruppen, jo flere strenger vi har å spille på, jo bedre kan vi ta vare elevene.

 

Et åpent og trygt skolemiljø

Eikenes, som selv er rektor på Ringerike folkehøgskole, merker at det har vært en utvikling i elevgruppen.

– Vi har sett et større mangfold når det gjelder legning og kjønnsidentitet de siste årene. Jeg tror ungdommer i større grad snakker om, og er åpne om hvem de er. Og de forventer – med rette – at vi skal forholde oss til det. De er direkte og gir klare tilbakemeldinger hvis vi tråkker feil, for eksempel når det gjelder kjønnsbegreper. Da må vi ta oss sammen, og følge med, for å møte alle elevene med respekt.

Derfor har mange skoler valgt å skolere ansatte om LHBTIQ-temaer. Med god forståelse av utfordringene skeive møter, er det enklere å være en trygg voksenperson.

– På folkehøgskole kan unge skeive forvente å bli behandlet som alle andre. Du får komme og være akkurat som du er, uten at det gjøres noe stort nummer ut av det. Hver enkelt elev behandles som det unike enkeltindividet hen er. Samtidig, kan du forvente at vi tar tak i det, hvis noe negativt skulle oppstå. Og hvis du trenger noe fra oss, hvis du har det vanskelig og sliter med identitet, seksualitet eller andre ting, så kan du forvente gode og rause mennesker som ser deg, er der for deg og snakker med deg.