Redegjørelse fra NF, NKF og Utdanningsforbundet om særavtalen med HSH for undervisningspersonalet i folkehøgskolen
Særavtalen ble opprettet gjennom forhandlinger mellom partene i januar og februar 2007, som en del av overføringen av undervisningspersonalet i folkehøgskolen fra det statlige tariffområdet.
Partene var enige om å legge den tilsvarende særavtalen for undervisningspersonalet i grunn- og videregående skoler på HSH-området til grunn i forhandlingene. Den er i alle hovedtrekk samsvarende med tilsvarende avtale for det offentlige skoleverket (KS-området). Partene var videre enige om at bestemmelser i diverse særavtaler og protokoller med staten så langt mulig skulle overføres økonomisk nøytralt til den nye avtalen. Særavtalen for folkehøgskolen avviker på noen områder fra begge de nevnte avtalene for grunn- og videregående skoler.
Dette kommenterte partene i en felles protokolltilførsel slik:
Når partene på enkelte punkter er kommet fram til andre løsninger enn arbeidstidsavtalene for skoleverket ellers, henger det sammen med folkehøgskolens egenart.
De viktigste forskjellene er:
Pkt 3. Arbeidsplaner
I de andre avtalene skal arbeidsplanfestet tid ut over 9 timer per dag eller 37,5 timer per uke, utløse overtidsgodtgjøring. Tilsvarende bestemmelse ble ikke tatt inn i folkehøgskoleavtalen.
Her svarer særavtalen for folkehøgskolen til den tidligere avtalen med staten. Dette avviket fra avtalene for andre skoleslag ivaretar derfor intensjonen om økonomisk nøytral overføring. Det er isolert sett økonomisk fordelaktig for arbeidsgiver sammenlignet med løsningene i de andre avtalene.
Pkt 5. Andre arbeidsoppgaver
I de andre avtalene skal konvertering av undervisningstid til andre oppgaver skje ved at en time konvertert undervisning gir en time til andre arbeidsoppgaver. I folkehøgskoleavtalen videreførte partene en konverteringsbestemmelse fra tidligere avtaler med staten, slik at den arbeidsplanfestede tiden økes med 0,6 timer per undervisningstime som omdisponeres til andre arbeidsoppgaver.
Dette avviket fra avtalene for andre skoleslag ivaretar intensjonen om økonomisk nøytral overføring. Den avtalte konverteringsordningen er isolert sett økonomisk fordelaktig for arbeidsgiver sammenlignet med løsningene i de andre avtalene.
Pkt. 7.2 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m.
På 1980-tallet gjorde Samnemnda for NF og NKF en avtale med staten om å erstatte enkeltutbetalinger etter fellesbestemmelsene for ”ulaglig arbeidstid” med en fast, årlig sum. Denne ble fastsatt ut fra en omforent beregning av årsverket for en gjennomsnittslærer. Denne administrative forenklingen har begge partene sett seg tjent med. Satsen ble gjennom årene justert i forhandlinger i samsvar med justering av de enkeltsatsene den erstattet. På overføringstidspunktet til HSH var godtgjøringen 17 B-trinn (13 600 kr).
Å overføre samlegodtgjørelsen for slike ulemper på samme nivå som i statsavtalen, med indeksregulering for lønnsutviklingen, ivaretar intensjonen om økonomisk nøytral overføring. Satsene for ulaglig arbeidstid i statens fellesbestemmelser er i gjennomsnitt høyere enn
(minste-)satsene i Utdanningsoverenskomsten med HSH. Det er isolert sett økonomisk fordelaktig for arbeidstakerne.
I siste lønnsoppgjør med staten før overføringen fikk alle folkehøgskolelærerne et generelt lønnstillegg på 3 B-trinn (2 400 kr). Det var ikke et ulempetillegg knyttet til fellesbestemmelsene, men en del av den ordinære rammen for lønnsoppgjøret det året.
Da avtalen med HSH ble inngått, ble partene enige om å slå disse to godtgjøringene sammen som godtgjøring for ”særskilt arbeidstid m.m.”, og ”indeksregulere” beløpet etter samme prinsipp som var fulgt i avtalen med staten. På denne bakgrunnen ble de tidligere avtalene på 20 B-trinn
(16 000 kr) til sammen justert til 17 400 kr i 2007.
I forhandlingene i 2010 insisterer HSH på å se det samlede beløpet bare i forhold til fellesbestemmelsenes minstesatser for diverse ulaglige arbeidstider, og mener det er for høyt. Dette resonnementet fjerner det generelle lønnstillegget vi i 2007 avtalte å videreføre. Det oppfatter organisasjonene som uryddig og urimelig i forhold til avtalen den gang og forutsetningene den ble inngått på.
——————-
Organisasjonene ser disse avvikene fra de øvrige særavtalene i skoleverket i sammenheng. Isolert sett går noen økonomisk i favør av arbeidsgiverne og noen er fordelaktige for arbeidstakerne. I forhandlingene påberopte ingen av partene seg realitetsendringer i de arbeidsforholdene avtalen regulerer.
Organisasjonene stilte krav om prolongering av den eksisterende avtalen, i samsvar med det som allerede var gjort for tilsvarende avtaler i skoleverket. I dette inkluderte vi en tilsvarende justering av satsen for ”særskilt arbeidstid m.m.” som den som ble avtalt mellom partene i 2007. Justering fra 17 400 kr til 19 000 kr var det minste vi kunne forsvare som en reell ”indeksregulering” av avtalen. Alt lavere enn det vil være en realøkonomisk redusering av godtgjørelsene. Det kunne organisasjonene ikke inngå avtale om.
Hilsen
for NORSK FOLKEHØGSKOLELAG
Lars Sigve Meling /s/ Knut Simble
leder daglig leder