Til minne om Tor Grønvik

Det var trist å høre at Tor Grønvik døde så altfor tidlig. Da Tor for tre år siden gikk av med pensjon fra stillingen som daglig leder i både IKF og NKF så var det til en lang liste av prosjekter og interesser som han nå kunne få mer tid til. Tor var en mann som ikke kun skulle nyte sitt otium, han skulle bruke det til alle de tingene han var så glad i. Det er leit at den tiden ble så kort.

Både IF og FHF hadde et tett samarbeid med Tor i de 22 årene Tor jobbet som daglig leder for IKF og NKF. Jeg jobbet sammen med ham i 10 år. Der imponerte han med sin kunnskap om og sitt store engasjement for kristen folkehøgskole, folkehøgskolene generelt og, ikke minst, Grundtvig. Tor var en kollega som husket alt og som evnet å se de store linjene i folkehøgskolens lange historie. Han var en man kunne spørre til råd, en man kunne diskutere med og få nye vinkler på problemstillingene fra, og en som gjerne holdt foredrag for kollegene. Vi var mange som lærte mye av Tor.

Tor var en svært aktiv mann med interesser for alt fra biavl til sparkstøtting. Når Tor besøkte  folkehøgskolekontoret så sto det gjerne en bøtte med honning igjen med vennlig hilsen Tors biavl. I høst kom mannen min hjem fra jobb og fortalte at han skulle hilse fra Tor. En kollega av mannen min hadde vært på omvisning i Hurdal kirke og der var det Tor som var omviseren. Tor hørte hvor min manns kollega jobbet, koblet det til min mann og ba ham om å hilse. Slik var Tor. Han hadde engasjement og han husket folk.

Jeg traff Tor for siste gang da jeg var så heldig å få være med på IKFs rektormøte i Danmark i høst. Der var Tor invitert inn for å holde foredrag og omvisninger om Grundtvig. Som vanlig var det medrivende og med stort engasjement. Jeg ser fortsatt for meg Tor som langer av gårde mens han forteller og peker og tenker at det var Tor i et nøtteskall. Jeg er glad for at Tor fikk være med på den turen og at så mange folkehøgskolefolk fikk nyte godt av Tors kunnskap og glede en siste gang. Og jeg er glad for at jeg fikk lære av Tor en gang til.

Med alt det Tor holdt på med som pensjonist, enten det var familie og venner, eller det var alle de ulike prosjektene han satte i gang og ga av seg selv til, så hadde Tor trengt veldig mange flere år enn det han fikk. Han hadde også trengt veldig mange flere år med det som betød mest for ham av alt, familien hans.

Tor fortalte ofte om sin kone, Lise, og delte historier om sin danske svigerfamilie. Han var en stolt ektefelle, far og bestefar. Mine tanker går til Tors familie som nå har mistet ham. Tor betød mye for mange og var umistelig for sine nærmeste.

Dorte Birch
Daglig leder
Informasjonskontoret for folkehøgskolen

Kalender