Forsvarlig arbeidstidsordning i folkehøgskolen

Arbeidsmiljøloven (AML) har som formål at arbeidstakere har en arbeidstid som ikke påfører dem unødvendig helsemessige og sosiale belastninger. For å sikre arbeidstakere nok hviletid og fritid, heter det at de skal ha minst 11 timers arbeidsfri i løpet av 24 timer, og en periode på minst 35 timers sammenhengende arbeidsfri i løpet av en uke.  

I folkehøgskolenes komprimerte arbeidsår kan det være vanskelig å til enhver tid overholde disse reglene for undervisningspersonalet, kanskje spesielt i forbindelse med reiser. Fagforeninger med mer enn 10 000 medlemmer kan inngå avtaler med bestemmelser som går ut over de grenser som er satt i loven. Siden Folkehøgskoleforbundet og Noregs Kristelege Folkehøgskulelag kun har i overkant av tusen medlemmer til sammen, har vi inngått en samarbeidsavtale med Utdanningsforbundet. Vi har slik innenfor loven kunnet avtale de rammene for avvikling av årsverket som fremkommer i Særavtale for Undervisningspersonale i Folkehøgskolen (med Virke) og SFS-2214 Særavtale for undervisningspersonalet i kommunale og fylkeskommunale folkehøgskoler (med KS).

Dette unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene gjelder kun for pedagogisk personale. IKV-personalet arbeider likevel mange steder mer enn normalt i de 33 ukene elevene er på skolen, men innenfor AML som åpner for at partene lokalt kan avtale noe kortere hviletid enn over. Det er flere skoler som har laget en slik avtale, og mange bruker gjennomsnittsberegning av arbeidstiden som utgangspunkt for sin arbeidsplanlegging.

Rektor må derfor skille mellom to avtaleverk i arbeidstidsplanleggingen. Likt for begge arbeidstidsordningene er et krav om at de skal være forsvarlige. Både lærernes arbeidsplaner og IKV personalets turnusplaner må ta utgangspunkt i AMLs grunnleggende bestemmelser om hviletid, for deretter å fastsette arbeidstiden innenfor rammene av de respektive særavtalene.

Vi ser noen ganger at ansatte ønsker å arbeide enda mer komprimert enn strengt nødvendig, at de for eksempel vil få unnagjort så mye tilsyn som mulig på en gang. Det ligger til arbeidsgiver å vurdere forsvarligheten i en slik praksis, og rektor har rett til å ikke innvilge et slikt ønske med begrunnelse i at arbeidstiden ikke skal være unødig belastende.

Arbeidsmiljølovens § 4-2 sier at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes informert om de systemer som brukes i arbeidsplanlegging, de skal gis nødvendig opplæring til å sette seg inn i systemene, og de skal få medvirke til å utforme dem. Disse prinsippene er videre spesifisert i tariffavtalene og særavtalene, for eksempel står det i særavtalen at «Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole.» Kunnskap om de rammer og prinsipper som gjelder for arbeidsplanlegging vil bidra til å sikre forsvarlig arbeidstid i et komprimert folkehøgskoleår.

Angelina K. Christiansen, generalsekretær i Folkehøgskoleforbundet