Sanksjoner i folkehøgkolen
Det er mange bort- og utvisninger ved norske folkehøgskoler hvert år. Ikke alle som starter på et folkehøgskoleår takler det nye skolelivet og mestrer ikke å innordne seg i de rammer og regler som gjelder. La oss slå det fast - dette er et vanskelig landskap å orientere seg i. Det er mange hensyn å ta. Det er medelever, skolens rykte, skolemiljøet etc.
Selv om vi kan – er det ikke nødvendigvis danning
Bortvisning i folkehøgskolen: «Det finnes ikke vanskelige elever, bare elever som har det vanskelig» er et flott og sterkt utsagn som passer godt med folkehøgskolens menneskesyn. Elevene opplever motstand, utenfra som innenfra, og strever seg fremover, utvikles. Vi griper mulighetene, støtter og veileder dem, og etter hvert som vi blir kjent og relasjoner skapes, kommer også tilliten og ofte forklaringer. Disse elevsakene er krevende, til tider frustrerende, men også svært givende og meningsfylte. Spesielt krevende er sakene der elevene ikke griper mulighetene de får, bryter løfter og noen ganger også regler.
Kjører kampanje for Globalvettreglene
Det er mye godt globalt engasjement i folkehøgskolen – og det håper Internasjonalt utvalg vil fortsette! Som med alt utviklingsarbeid, er det viktig å jevnlig vurdere hva som fungerer, hva konsekvensene av arbeidet er og hvilke prioriteringer vi tar. Fjellvettreglene har som mål å forebygge. Det gjelder også for Globalvettreglene, som skal bidra til mer bevissthet, økt refleksjon og diskusjon rundt vårt globale engasjement. I uke 1-9 i 2020 lanserer IU ett tekstbidrag om hver regel hver uke. Tekstene er skrevet med ansatte i folkehøgskolen som målgruppe og intensjonen er at tekstene skal bidra til økt refleksjon rundt de ulike reglene.
Solidaritetsfondet
I 1999 vedtok Landsmøtet å opprette et fond til støtte for frilynt folkehøgskoles internasjonale solidaritetsprosjekter. Fondet bygges opp av et 0,05 % påslag på medlemskontingenten. Styret har gitt utfyllende prioriteringer knyttet til årets utlysning: Søknader som knytter sine prosjekter opp mot bærekraft vil bli prioritert i tildeling av midler fra Solidaritetsfondet. Bildet er fra Skjeberg Folkehøyskoles solidaritetsprosjekt i Lusaka.
Folkehøgskoleforbundets strategiske mål for arbeidet med økt bærekraft
Landsmøtet i 2017 ba forbundet om å intensivere arbeidet for økt bærekraft. Landsmøtet på Skogn i 2019 fulgte opp, blant annet ved å vedta styrets forslag til strategiske mål for økt bærekraft frem mot 2030.
Klimasatsing på Sandefjord folkehøyskole – Skiringssal
Mange folkehøyskoler har i tråd med landsmøtet allerede valgt å redusere antall flyreiser for å signalisere et grønt skifte. Sandefjord folkehøyskole, Skiringssal, valgte i tillegg å vie en hel uke til bevisstgjøring om klimaeefekter og FNs bærekraftsmål. Et av virkemildene var et heldags klima-rollespill parallelt med toppmøtet i Madrid.
Svært god respons på det nye søknadsskjemaet
Det nye søknadsskjemaet på folkehogskole.no har blitt meget godt mottatt av både folkehøgskolene og søkerne.
Folkehøyskole er internatliv og spennende opplevelser , men hva er egentlig intensjonen
I den tidligere omtalte masteroppgaven «Fri som i frilynt» (2018) fremkom det jo at Grundtvigs skoletanker fortsatt er aktuelle. Derfor blir resultatet av denne undersøkelsen nå også testet i praksis. Det begynte tidlig i 2019 med en ganske omfattende reisevirksomhet på kryss og tvers i landet, medbragt foredrag og seminarer inspirert av Grundtvigs skoletanker - slik de kan komme til uttrykk i folkehøyskolene i dag.
Hjelp meg å bli et godt menneske – om folkehøgskolens verdi for generasjon depresjon
Kunst og kreativitet skaper unike rom for et prosessorientert prestasjonsfokus, for refleksjon, samarbeid, forståelse og utvikling. Som første folkehøgskole i Norge starter vi på Solbakken derfor opp en linje med bakgrunn i teaterpedagogikk – teaterterapi og psykososial forskning. Lær om hvordan teater kan gjøre verden bedre, påvirke samfunnet og bidra positivt i menneskers liv - dette forteller Siri Thorson ved Solbakken folkehøgskole.
Bevilgning til ny folkehøgskole på Stord
Regjeringa har bestemt at Stord folkehøgskule blir tildelt 750.000 kroner i planleggingsmidler for 2020. – Planleggingsmidlar betyr ikke at vi er garantert oppstart. Men det betyr at myndighetene liker søknaden og konseptet og ber oss vise at prosjektet faktisk lar seg realisere, melder Geir Angeltveit. Dette vil ifølge han bety driftstilskudd over statsbudsjettet som vil tilsvara ca. 14 millionar årlig.