Nytt skogfinsk museum åpner i oktober

Helgen 24. til 26. oktober åpner endelig Norsk skogfinsk Museum dørene for publikum, da foretar dronning Sonja den offisiellle åpningen av museet på Svullrya i Finnskogen – Innlandet. 

Vi fikk et innsyn i det nye fantastiske museet i de dype skoger i Grue- Finnskog – Norsk Skogfinsk Museum – i juli. Museet er tegnet av et team bestående av Lasovsky Johansson Arkitekter og Lipinski Arkitekter – fire unge arkitekter og venner med tilhold i Danmark. De vant en arkitektkonkurranse for prosjektet. De har virkelig truffet med dette særpregete museet, og bygget taler et språk som formidler den skogfinske kulturen.

Det er fem nasjonale minoriteter i Norge – jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolket/tatere og skogfinner. Samene har status som urfolk. Skogfinnene er de eneste som har mistet språket etter overgrep fra den norske staten – fornorskningspolitikk.

Det flotte flagget dere representer: grønt for skogen, rødt for ilden, gult for kornet – høsten og sort for asken – svedjebruk.

Skogfinnere er en etnisk gruppe som stammer fra finner fra Savolax og Tavastland som slo seg ned i skogområdene i Sverige og Norge i området som ble kjent som Finnskogen på begge sider av den svensk-norske grensen, men også lenger vest som Hadeland og Finnemarka i Drammens-området, og helt ned til Vestfold og Telemark. Størstedelen av denne finske utvandringen skjedde til Sverige i løpet av hundreårsperioden ca. 1575–1660, til Norge fra 1630-åra. De finske innvandrerne til Skandinavia hadde svedjebruk som sin primære jordbruksform.

I senere år er det på Finnskogen drevet et aktivt kulturvernarbeid for å ta vare på skogfinsk kultur, bl.a. med opprettelsen av «republikken Finnskogen». Forfatteren Åsta Holth og museumdirektør Birger Nesholen, som vi traff, har vært sentrale i dette arbeidet. Dette har vært en mangeårig hard kamp for endelig å få finansiert dette prosjektet. Helt til det siste var det ikke sikret midler til drift over statsbudsjettet. Direktøren rettet en varm takk til SV som kjempet gjennom nok penger til forsvarlig drift for denne viktige og spennende institusjonen på Svullrya.

Øyvind Krabberød