Den nye loven sier også at alle skoler skal ha offentlig tilgjengelige kursplaner der man kan lese hvordan skolene inkluderer det nye formålet i skolehverdagen.

Det kan virke vanskelig og komplisert, men det kan også sees på som et flott utgangspunkt og en mulighet til å utvikle skolens ulike linjer, studieturer, valgfag, fellesfag og internatliv. Hvordan arbeider vi med aktivt medborgerskap, og hva er det egentlig? Hva gjør skolen for å fremme menneskeverdet? Og hvordan skriver man om det i en kursplan? Dette kan være utgangspunkt for meningsfulle samtaler på skolene, gjerne sammen med elevene.

Folkehøgskolenes samfunnsrolle må vises tydeligere. Spesielt har vi en oppgave, en mulighet, et oppdrag når det gjelder demokratisk danning, og hos oss heter det aktivt medborgerskap. Dette er midt i blinken for oss i folkehøgskolen, og understreker hvilken demokratisk tradisjon vi står i. Men hvorfor bruke begrepet «aktivt medborgerskap» og ikke rett og slett «demokrati»? Departementet beskriver det slik:

«Aktivt medborgerskap er et uttrykk som dekker hele menneskets deltakelse i samfunnet, både overfor andre individer og i et større demokratisk og globalt perspektiv» Prop 111 L §4.3.3

Med andre ord så kan man si at demokratiet er rammen som vi lever i, mens aktivt medborgerskap er innholdet. Uten aktivt medborgerskap, intet demokrati.

Samtidig er demokratiet slik vi kjenner det er under sterkt press. Sosiale medier, falske nyheter og deep fake gjør det vanskelig å vite hva som er reelle nyheter og hva som er politisk påvirkning. Desinformasjon eller «alternative fakta» spres raskt, og vi har ikke lenger en felles erkjennelse av hva som er sant eller ikke. Vi lever på mange måter i et postfaktuelt samfunn, selv om vi i Norge er noe forskånet mot denne utviklingen i forhold til resten av Europa.

Medietrendene for 2024 (Kantar) viser at stadig flere unge mennesker går til TikTok for å hente informasjon om det som skjer i verden. 66 prosent av unge mennesker går til sosiale medier for å finne nyheter. De redaktørstyrte nettavisene er også viktige, men de taper terreng mot kjappe nyheter på sosiale medier. Samtidig som norske skoleelever får grundig opplæring i kildekritikk, og egentlig vet det meste om falske nyheter og hvordan ulike krefter ønsker å påvirke dem, så velger de sosiale medier for nyhetsoppdatering.

Aktivt medborgerskap forutsetter at følelse av å høre til i et felleskap, og å føle seg respektert og inkludert. Hvordan kan folkehøgskolen bidra til at unge mennesker skal ha tro på at deres bidrag kan gjøre en positiv forskjell i den verden vi lever i?
Aktivt medborgerskap betyr å kjenne at det man bidrar med nytter. Det betyr at man blir lyttet til, at det man mener og ønsker og vil bidra med tas på alvor. På folkehøgskolene har vi en unik mulighet til å ta elevene på alvor, og la dem ta ansvar og beslutninger selv. Det er ikke vår jobb å detaljregulere og «hjelpe» til når vi ser at det kanskje ikke blir slik de håpet.

Ved å få ansvar, tas ansvaret. Og hvis resultatet blir sånn passe, så lærer man av det. Men da er man en del av et fellesskap, man blir tatt på alvor.

Hva kan vi så skrive i kursplanen om aktivt medborgerskap? Kanskje at elevene tar ansvar for prosjekt på egen hånd. At elever er del av et felleskap der man tar beslutninger sammen og så evaluerer og lærer av beslutningen som ble fattet. At elevene former skolen sammen og at de på den måten lærer at enhver person har en viktig plass i fellesskapet, og hvis man er oppmerksom på sin rolle i forhold til seg selv, de andre elevene og samfunnet omkring, så kan man bidra til et rikt og godt samfunn.

Astrid Moen,

nyvalgt leder i Folkehøgskoleforbundet