Minneord om Bjarne Kvam
Da Bjarne Kvam ble leder for Kvam-utvalget som førte fram til NOU 2001: 16 Frihet til mangfold, var det en erfaren pedagog som tok fatt. Bjarne Kvam sa selv at han hadde hatt sin opplæringsfase i folkehøgskolen. At folkehøgskolen hadde vært viktig for ham, og at han hadde med seg betydningsfulle erfaringer, fikk vi som satt i utvalget sammen med ham kjenne på. Bjarne Kvam hadde både grundige egne erfaringer fra folkehøgskolen, et teoretisk overblikk og klare gjennomtenkte holdninger til arbeidet i folkehøgskolen. Han hadde sine røtter i den kristelige folkehøgskolen. Dette la han aldri skjul på, men med en naturlig åpenhet og ekte dialogisk grunnholdning var han lett å samarbeide med. Med dyp respekt for hele folkehøgskolelandskapet ledet han arbeidet i utvalget på en god og stødig måte.
Arbeidet i utvalget var krevende. Den samfunnsmessige konteksten var ny, med framvoksende deregulering, markedstenkning og ideologisk liberalisme. I dette landskapet skulle folkehøgskolens frihet opprettholdes, og statens rolle var uklar. Skulle staten gjennom klare lover gi folkehøgskolen et trygt rammeverk, eller skulle staten trekke seg helt tilbake og bare gi økonomisk tilskudd. Med bakgrunn i gode samtaler, fruktbare diskusjoner og klare refleksjoner, endte utvalget opp med overskriften «frihet til mangfold», noe som i sin tur førte til følgende lovtekst: «Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen».
Bjarne Kvam ledet arbeidet på en myndig måte, resultatorientert og framtidsrettet. Han satt også i viktige utvalg som Mjøs-utvalget og Rystad-utvalget, og bidro med sin stemme i utviklingen av hele universitet- og høyskolefeltet. Jeg husker arbeidet i Kvam-utvalget med glede, og har bare gode minner om Bjarne Kvam.
Arild Mikkelsen