I valgkomiteen satt: Silvia van Hesik Førde – Fjordane fhs, Birgitte Kaufmann Olsen – Trøndertun fhs og Fredrik Møller Hansen – Sandefjord fhs.

Vi har stilt Astrid Moen og Ronnie MAG Larsen noe spørsmål for å bli bedre kjent med dem og dere motivasjon og kompetanse for å stille til valg som leder i frilynt folkehøgskole.

Bli kjent med Astrid Moen

1. Hvor lenge har du arbeidet i folkehøgskolen?

Jeg ble ansatt som assisterende rektor (og lærer i 20%) ved Sund folkehøgskole sommeren 2009. Jeg har dermed arbeidet i folkehøgskolen i 16 år, med et pauseår i 2019-2020 da jeg var internasjonal valgobservatør. Jeg hadde også permisjon fra Sund skoleåret 2023-2024. Da var jeg rektorvikar på Svalbard folkehøgskole.

2. Hvorfor vil du jobbe i og for folkehøgskolen?

Jeg brenner for folkehøgskolen og det skoleslaget kan bidra med for unge voksne. Jeg har stor tro på pedagogikken, at vi kan møte ungdommene som den de er og at vi kan lære dem om livet, og gi dem allmenndanning uten at de trenger å stresse med karakterer og eksamen. Det er en gave både for ansatte og for elever å kunne møtes på denne måten, i et fellesskap der vi sammen kan utforske og veilede gjennom ulike fag i folkehøgskolen.

Folkehøgskolen er et supplement til et utdanningsløp som for svært mange oppleves som krevende og masete. Folkehøgskolen gir tid og rom for dybde, ro og kunnskap som ikke kan pugges, men som må erfares. Jeg er stolt og glad over å kunne jobbe i dette fantastiske skoleslaget.

Folkehøgskolen kan bidra inn i samfunnet med å gi elevene økt demokratisk selvtillit. Skoleslaget er unikt, det er ingen andre skoleslag som kommer så tett på elevene. Vi gir dem mot, styrke og kunnskap til å bli aktive i samfunnet. Dette brenner jeg for.

3. Hvorfor vil du bli leder i frilynt folkehøgskole – Folkehøgskoleforbundet?

Folkehøgskolen går gjennom en vanskelig periode når det gjelder elevrekruttering. Mens noen skoler fylles opp, er det mange skoler som har for få søkere. Samtidig får vi en ny folkehøgskolelov der det blir understreket at folkehøgskolen er en viktig bidragsyter i samfunnet både når det gjelder demokratisk bevissthet og pedagogisk utvikling. Det viser seg også i undersøkelser som blir gjort at det er altfor få som kjenner til folkehøgskolen og det vi står for. Dette er frustrerende, samtidig som det gir en mulighet til å løfte folkehøgskolens betydning og mulighet inn i samfunnsdebatten.

Som leder av folkehøgskoleforbundet vil jeg jobbe internt i skoleslaget, men det er også viktig å jobbe utadrettet – å bli en aktuell stemme i samfunnsdebatten. Vi må bli tydeligere og vi må være mer til stede når aktuelle saker debatteres. Her tror jeg vi har en mulighet som jeg ønsker å benytte.

4. Hva vil du gjøre for å få mer aktivitet på grasrota – i lokallagene?

Det er lett å forstå at når det er knapt med ressurser så er det vanskelig å sette av tid til arbeid med det som ikke berører skolene direkte. Samtidig er det viktig at vi har et felles engasjement og at vi står samlet for å utvikle og bygge skoleslaget videre.

Folkehøgskoleforbundet er viktigtigere enn på lang tid. Vi må i størst mulig grad stå samlet og samarbeide om å jobbe for skoleslaget og den ideologien vi er alene om å bidra med inn i det norske samfunnet. Mer aktivitet på grasrota skapes ved mer informasjon, inspirasjon og menneskemøter. Jeg vil reise rundt på folkehøgskolene for å informere og bli informert – og forsøke å engasjere til lokal aktivitet.

Jeg vil også fremme medlemsfordelene av å bli medlem i folkehøgskoleforbundet. Er alle klar over kurstilbud, mulighet for engasjement i lønns- og arbeidsforhold og at vi har gunstige forsikringsavtaler?

5. Hvilke to hovedoppgaver ser du for Folkehøgskoleforbundet de kommende år?

Den første hovedoppgaven blir å arbeide med den nye folkehøgskoleloven og forskrift, og finne ut hvordan vi skal jobbe med dette på skolene. Den nye lederen av folkehøgskoleforbundet går rett inn som ny leder av rådet, og der blir dette et viktig arbeid. Det blir også viktig å ha god dialog med skolene slik at alle folkehøgskoleansatte får en forståelse av hva den nye loven betyr og hvordan den kommer til å påvirke arbeidet i folkehøgskolene.

Det andre blir å jobbe for å bli mer synlige i samfunnsdebatten. Jeg mener at folkehøgskolene har mye å bidra med i mange debatter, men slik det er nå blir vi ikke tatt seriøst nok. Vi blir ikke invitert med når skole, ungdom, demokratiutvikling, samfunnsutvikling, pedagogikk etc. diskuteres. Det er et problem for oss – vi blir usynlige. Dette må vi gjøre noe med.

6. Hva tenker du om samarbeidet og organiseringen av folkehøgskolen sentralt?

I dag er folkehøgskolene organisert i 5 ulike organisasjoner. Det er for mange. Vi har to frilynte, Folkehøgskoleforbundet og IF (Informasjonskontoret for folkehøgskolen), to kristne; NKF og IKF, og i tillegg har vi Folkehøgskolerådet.

Jeg mener vi må omorganisere for å bli sterkere. Samtidig er det viktig at vi bevarer det frilynte, og at omorganiseringen ikke går på bekostning av vårt verdisyn.

En sammenslåing av informasjonskontorene er det som er mest nærliggende å få til. De samarbeider tett allerede og jobber i praksis med samme mål. Når det gjelder sammenslåing av organisasjonene FHF og NKF er det vanskeligere, og dette handler om helt grunnleggende verdier som er ulike. Kanskje vi kan se på muligheten til å slå oss sammen med de frilynte kristne skolene?
Arbeidet med omorganisering må fortsette. Det tar lang tid, men vi kommer i mål til slutt.

7. Hva betyr frilynt folkehøgskole for deg?

Frilynt folkehøgskole er åpen og fri. Alle skal kunne tenke fritt og snakke fritt. Vi skal møte elever og mennesker med et åpent sinn, og se hverandre som mennesker. I frilynt folkehøgskole ønsker vi mangfoldet velkommen. Vi er tolerante og fordomsfrie. Kanskje det er ekstra viktig i vår woke-tidsalder?

8. Hva er dine sterkeste egenskaper?

Jeg er tydelig, rolig og engasjert. Jeg håper at jeg virker inkluderende og at jeg ser folk rundt meg. Etter 20 år som ansatt i NRK har jeg en yrkesskade; jeg er glad i å snakke i mikrofon J.

Jeg var heldig, og satt i folkehøgskoleutvalget der vi skrev NOU 2022: 16 «En folkehøgskole for alle». Dette har vært utgangspunktet for den nye folkehøgskoleloven og den nye forskriften. Jeg ble dermed veldig godt kjent både med folkehøgskoleloven og med folkehøgskolelandskapet. Denne bakgrunnen vil være en stor fordel hvis jeg blir leder av folkehøgskoleforbundet.

———————————–

Bli kjent med Ronnie MAG Larsen

1. Hvor lenge har du arbeidet i folkehøgskolen?
   Jeg har jobbet i folkehøgskolen i 25 år. Først 17 år som filmlærer ved Oslofjord folkehøgskole (kristen), og nå ved Follo folkehøgskole (fylkeskommunal). Siden januar i år har jeg også hatt en deltidsstilling som inspektør ved Buskerud folkehøgskole, som er en flyfri frilynt skole der jeg stortrives.
2. Hvorfor vil du jobbe i og for folkehøgskolen?
   Fordi det er så meningsfullt å jobbe i og for et skoleslag som treffer unge mennesker når de ikke vet hva de vil bli truffet av. Vi er en skoleform som tar hele mennesket på alvor 24 timer i døgnet. Folkehøgskolen gir rom for danning, fellesskap og livsmestring, ikke bare kunnskapsformidling. Det er en måte å møte mennesker på som jeg aldri slutter å tro på.
3. Hvorfor vil du bli leder i frilynt folkehøgskole – Folkehøgskoleforbundet?
   Jeg har sittet i styret i seks år, de to siste som nestleder. Det gjør at jeg kjenner organisasjonen og arbeidet godt, og kan gå rett inn i lederrollen uten å bruke tid på å sette meg inn i alt fra bunnen av. Samtidig er det mye å lære, men jeg har ideer, energi og motivasjon til å utvikle forbundet videre. Vi står også foran interne endringer: Einar går av som leder, Borgny som økonomi- og administrasjonsleder, og bladetFolkehøgskolenfår ny redaktør. Jeg kan gi stabilitet. Jeg ønsker å være en trygg, lyttende og tydelig leder i denne overgangen, samtidig som jeg vet litt hvor skoen trykker. Det å ha jobbet i skoleslaget såpass lenge gjør også at jeg er motivert og klar for å gå inn i en lederrolle
4. Hva vil du gjøre for å få mer aktivitet på grasrota – i lokallagene?
   Jeg mener jo at alle som jobber i folkehøgskolen bør være medlem i Folkehøgskoleforbundet, og vi legger også til rette for kurs, møter og tilstedeværelse uten at vi når helt frem. Vi har en potensiell medlemsmasse som kan være mye høyere. Derfor tror jeg det er lurt å informere enda tydeligere alle som kommer til en folkehøgskole om hvem vi er og ikke minst hvorfor man bør bli medlem. Det handler ikke om store budsjetter, men om å bli sett, støttet og inspirert. Og så må vi jevnlig få frem de historiene der forbundet faktisk har gjort en forskjell. Men en tydeligere dialog med de tillitsvalgte om hva som er ønskelig for å få enda flere medlemmer er en god start.
5. Hvilke to hovedoppgaver ser du for Folkehøgskoleforbundet de kommende år?
6. Å ivareta, sikre og styrke de politiske og økonomiske rammevilkårene for skoleslaget, slik vi kan fortsette å gjøre en samfunnsmessig forskjell.
7. Å styrke medlemsopplevelsen; både faglig, rettighetsmessig og verdimessig, slik at forbundet kjennes relevant og viktig for alle som jobber i skolen. Da kan vi doble medlemsmassen.
8. Hva tenker du om samarbeidet og organiseringen av folkehøgskolen sentralt?
   Vi trenger godt og ærlig samarbeid mellom forbundene og ikke for enhver pris prøve å bli helt like. Det er for mye korridorsnakk og synsing, og vi bruker lang tid på å snakke rundt grøten på store og viktige grunnverdier, men også de små tingene. Vi må snakke mer med hverandre og mindre om hverandre. Når forskjellene kommer tydelig frem i dagslyset så er det lettere å se hvor vi kan samarbeide og hva vi bør styre unna. Det er ikke et mål å bli like, men å ruste mennesker for livet. Og på veien dit så tror jeg vi kan gjøre hverandre gode, og for meg er det en kjempestyrke at organisasjonene har samme adresse, der ting kan diskuteres.

Jeg har lang arbeidserfaring fra både kristent og frilynt verdisyn. Det er uforskammet likt.

7. Hva betyr frilynt folkehøgskole for deg?
   Den frilynte skolen er for meg et rom for verdibasert fellesskap og personlig vekst, uten religiøs forankring, selv om det også er rom for religion. Elevene og de ansatte skal møtes medrespekt for ulikhet, ikke krav om å tro eller mene det samme. Det er et sted der elever får være, og ikke minst bli hele mennesker, ikke bare prestasjoner. Frilynt er et ord som bygger på tillit, frihet og ansvar.
8. Hva er dine sterkeste egenskaper?
   Jeg er en erfaren formidler, en trygg og samlende leder og en lagbygger. Jeg skriver godt, og ser det som en viktig styrke og nødvendighet i møte medbladet Folkehøgskolen, nettsider, høringssvar og politisk kommunikasjon. Jeg har god politisk forståelse, som kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i landets åttende største kommune og som kandidat på høstens stortingsliste i Akershus. Jeg kommer ikke inn på Stortinget denne gangen, da måtte Ap fått 80 % av stemmene, men det har gitt meg nyttig innsikt og ballast.

Jeg har også et sterkt personlig engasjement for menneskeverd og skolepolitikk, blant annet fordi jeg har en sønn med Downs syndrom. I fjor bidro jeg til lovendringen som gjør at elever med funksjonsnedsettelse får vurdering på vitnemålet etter 13 års skolegang, i stedet for å få «ikke vurdert».

Jeg står støtt i både verdier og virkelighet, og jeg ønsker å være en tydelig og varm leder for Folkehøgskoleforbundet i en tid som krever begge deler.

Øyvind Krabberød