Hva fikk dere ut av det?
Noen ganger er det lettere å fortelle om hva man har gjort enn hva som ble resultatet.
Nord-Trøndelag satser på ungdommen. Årlig bruker Nord-Trøndelag fylkeskommune 5,5 millioner kroner på nordtrøndersk ungdom. Det viktigste prosjektet de siste årene har vært Toleranse Nord-Trøndelag. I perioden 2007-2010 har fylkeskommunen brukt 3,15 millioner på prosjektet. En skikkelig storsatsing med andre ord.
Toleranse Nord-Trøndelag var et kjempefint prosjekt. Det har i tre år initiert og støttet ”aktiviteter som øker folks kunnskap og forståelse, konfronterer og endrer holdninger, og bidrar til at folk oppfører seg tolerant overfor hverandre.”
Tidligere prosjektleder Sunniva Aksnes for det nå avsluttede prosjektet fikk nylig et ganske uskyldig spørsmål fra Trønderavisa: Hva har dere fått ut av prosjektet? Dermed ble hun svar skyldig.
Hun kunne fortelle at de hovedsakelig har brukt midlene til å reise rundt og holde seminar og kurs for ungdom, men at ”det er vanskelig å sette fingeren på noe konkret som vi har fått ut av det”. Økt toleranse er vanskelig å måle. Fylkesrådleder Alf Daniel Moen er heller ikke til mye hjelp: ”Hvordan er man i stand til å måle det? Det er ikke enkelt,” sier han i følge Trønderavisa.
Danning er, i likhet med toleranse, vanskelig å måle. Det er lov å stille folkehøgskolene det samme spørsmålet som Toleranse Nord-Trøndelag fikk. Hva har dere fått ut av de mer enn 600 millionene som ble bevilget til dere?
Problemet oppstår når man ikke skal fortelle hva man har gjort, men hva som ble resultatet av det en gjorde.
Nylig presenterte NTNU en rapport om elevenes utbytte av et år på folkehøgskole. Konklusjonen i rapporten er at ”personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning” er hva elevene sitter igjen med. Dette er kanskje starten på et svar, men det gjenstår fortsatt en del arbeid før det er et fullgodt svar.
Kommer Trønderavisa til meg i morgen, er jeg redd for at dere kan lese følgende i avisa dagen etter: ”det er vanskelig å sette fingeren på noe konkret…”