Jeg antar de fleste av våre folkehøgskoler hvert år har et (begrenset) antall 2. årselever, eller miljøarbeidere, som kanskje er den mest vanlige benevnelsen. Hvis alle frilynte folkehøgskoler har to miljøarbeidere hver seg, snakker vi om en gruppe opp mot hundre elever. NKF gjennomførte i 2008 en undersøkelse blant de kristelige folkehøgskolene, og som antyder et snitt på nærmere fem elevstipendiater, som de kaller dem. Totalt snakker vi altså om kanskje mer enn 200 ungdommer som går et andre år ved våre skoler hvert år. Disse utgjør selvfølgelig en ressurs – det er mye av grunnen til utviklingen. Men 2. årselever utgjør også en utfordring, noe dokumentet ”Elevstipendiatene – et pedagogisk grunnarbeid” skrevet av Kristian Abelsen og utgitt av NKF tidligere i år gir uttrykk for.
Formelle siderAlle elever som inngår i årselevtallet må forholde seg til Folkehøyskoleloven med forskrifter og de rammer som her er angitt. Det dreier seg bl.a. om kunngjøring av kurs, her for 2.årselever, som utgjør en selvstendig enhet med egen plan og ukentlig minstetimetall, og dokumentasjon av året. I tillegg kan det være grunn til å være oppmerksom på avklaringer i forhold til ligningsmyndigheter og Lånekassen. Folkehøgskolerådet er utfordret til å komme med en oversikt over formelle sider og tilrådinger på dette området.
Miljøarbeider eller og elev2.årselever befinner seg mellom barken og veden, i en posisjon mellom skolens tilsatte og de øvrige elevene, i en sosialpedagogisk rolle som miljøarbeidere, uerfarne og nybegynner samtidig som de er elever og skal ha egen plan og metodiske opplegg. Det er for eksempel lett å overvurdere evner og kapasitet i spennet mellom forventninger og virkeligheten. 2.årseleven er elev med eget opplegg, samtidig som han/hun er i prosess mot å bli miljøarbeider, i en lærlingsituasjon med lærere som mester, med alt dette innebærer av ”learning by doing” og refleksjon over egen praksis og veiledning som viktige pedagogiske elementer. Samlet byr dette altså skolen på en rekke pedagogiske implikasjoner og dermed utfordringer. Vi har å gjøre ”.. med en elevgruppe som trenger skolering, veiledning og arbeidsoppgaver/ utfordringer som tilpasses den enkeltes reelle forutsetninger” heter det i rapporten til NKF, der ”..veiledningen bør prioriteres – en blanding av innføring, undervisning og rolleavklaring.”
”Kultivering av en vill blomst”Metaforen som benyttes av Abelsen er at framveksten av 2.årselevene er en vill blomst i folkehøgskolelandskapet, som er moden for å kultiveres. Det kan gjøres på flere måter. For eksempel kan det i hvert fall tenkes tre modeller for hvordan organisere 2.åselevens pedagogiske tilbud på: Enten som elev på en annen linje ved skolen, som elev på samme linje som året før, men med eget pedagogisk program, eller som egen linje (miljøarbeider, leder..linje). Internt på skolene foregår det sikkert et interessant pedagogisk arbeid rundt 2.årselevene. Dette kunne det være grunn til å kartlegge nærmere også på de frilynte folkehøgskolene. I neste omgang vil det være en nærliggende tanke å tilby en eller annen form for erfaringsutveksling/kurs for lærere med spesielt ansvar for 2.årslever. Sammen med oversikt og tilråding fra Folkehøgskolerådet angående de mer formelle sidene, vil et slikt utviklingsarbeid bidra til å styrke folkehøgskolens tilbud til 2.årselevene.
Med beste hilsen
Øyvind Brandt
