Hvilken bok vil du anbefale folk å lese før fylte 21?
Publisert
| Oppdatert
Hei der.
Det er deilig å reise. Den kjappeste måten jeg vet å bli ny i hue på er å sette meg på et utenriksfly med åpent sinn. I helgen var jeg i Oxford. Deilig. Inspirerende. Fryktinngytende. En av tingene jeg liker ved slike turer er gleden ved å lese tykke saftige aviser på papir, som ikke er norske. På Oxford-turen var det spesielt weekendavisen til The Independent som vakte min interesse. Og i den var den en liten artikkel som jeg altså vil spinne videre på her.
«Hvilken bok vil du anbefale å lese før fylte 21 år?» var overskriften, og ca 20 britiske kjente og, for meg, mindre kjente navn måtte velge seg en bok og begrunne hvorfor de syntes den var så god, og spesielt viktig å lese som ung. P.D. James mente man burde lese Emma av Jane Austen. Flere anbefalte Hermann Hesse bøker fordi bøkene kunne miste noe av sin uskyld når de ble lest senere. 1984 av George Orwell, var en annen av de anbefalte bøkene, fordi den gjennom sitt fremtidsbilde både minner om autoritære styrers farlige makt, og viktigheten av alltid å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Mange kjente og åpenbare forfattere og titler preget lista: Ernest Hemingway. Catch 22. Toni Morrison. Dostojevskij. The dice man.
Hvis noen hadde spurt meg, ville jeg nok hatt riktig vanskelig for å velge, men endt opp med Alice i Eventyrland av Lewis Carroll, som nettopp levde og skrev i Oxford. Ikke fordi det ikke finnes viktigere, bedre, ømmere eller mer åndelig litteratur. Men fordi Alice i eventyrland for meg er en ordentlig tankevekkende, kreativ, snu alt på hodet, frekk liten bok. At Lewis Carroll var en omstridt skikkelse i sitt samtidige Oxford, og også opp gjennom årene har blitt kritisert for sitt syn på barn, synes jeg ikke gjør selve boken mindre god.
Alice i Eventyrland kan leses på mange nivåer. Den er som et eventyr, og kan leses rett frem som en sprø og underholdende fabel om en liten jente som sovner og opplever ville og eventyrlige ting i en magisk drømmeverden. Men den kan også leses som sterk samfunnskritikk for voksne, eller som en fremstilling av livets mysterier, full av paradokser og underfundigheter.
Min favorittscene i boka er croquetspillet der Alice må spille mot Spardronningen i kortstokken. Selv om Alice tror hun kan croquet, så viser det seg at dette spillet ikke helt går etter planen. For når kulene er pinnsvin som trasker rundt på banen etter sitt eget forgodtbefinnende, køllene er flamingoer, og bøylene er dronningens kortsoldater, da er det flere enn Alice som påvirker utfallet av hennes slag. I det øyeblikket Alice skal til å slå til et pinnsvin med en flamingo, så bøyer flamingoen halsen opp og snakker tilbake til henne, mens pinnsvinet rusler vekk. For meg er denne scenen en kostelig illustrasjon på hvordan ingenting er som det ser ut, og hvordan alle mulige viljer, agendaer og intensjoner er i spill sammen i enhver situasjon. Fantasi, følelser og kontinuerlige prosesser av meningsdannelse blir illustrert i boka på betagende og lite selvhøytidelig vis. Det er denne boka jeg ville anbefale, tror jeg.
Men hvilken bok ville du anbefale, og et kort hvorfor? Utfordringen er hermed gitt videre. Kommentarfeltet under er ditt. Eller som Alice sier: «What is the use of a book, without pictures or conversations?»