Et år på folkehøyskole – Hva sitter du igjen med?

Takket være dansken Nikolai Grundtvig og hans ideer fra midten av 1800-tallet, kan nordmenn i dag velge mellom 78 folkehøyskoler i vårt ganske land.Halleluja for det, sier du? Det gjør ihvertfall jeg!


Fanny Karoline Krosby, elev Karmøy folkehøgskule 2011-12

Aksel Hennie har gjort det. Knut Nærum har gjort det. Øivind Blunck og Karin Fossum har gjort det, og la oss ikke glemme Atle Antonsen og Linn Skåber. Alle har de noe til felles med hverandre, men ikke minst med deg; de tilbrakte et år på folkehøyskole! Men hva er det som får ca. 7000 norske ungdommer til å velge et slik «annerledesår» hvert eneste år? Hvorfor valgte akkurat DU et år på folkehøyskole? Akkurat du som sitter med denne skoleavisen godt plassert foran deg, hva er din grunn? Det finnes nok utallige svar, men gjengangerne er nok lysten til å prøve noe nytt eller at det er et «tenkeår» for hva fremtiden skal bringe.


«Den skulle være eksamen- og pensumfri nettopp
for å ha tid og mulighet til å utforske selve livet».
(folkehogskole.no)


           Ja, det har blitt mye toast til lunsj og film i TV-stua. Ja, sannsynligheten for at du legger på deg noen kilo dette året er ganske stor. Ja, det kan hende privatlivet blir en smule innskrenket i forhold til tidligere. Alt dette er ikke til å stikke under en stol, men som nevnt innledningsvis, tatt fra folkehoyskole.no, byr dette året på en mulighet til å utforske. For mange har det blitt å utforske en ny landsdel, et nytt miljø og nye interesser. Det har blitt tilrettelagt for nye opplevelser for alle og enhver, både i klasser og med hele skolen. Reiser til Alpene, Sør-Amerika og London har gitt oss enda mer å utforske, for ikke å glemme turen til Kina på slutten av skoleåret.

            På en folkehøyskole blir man knyttet som en slags familie, samme hvor ulike personligheter man har. At man befinner seg på samme sted med de samme menneskene 24/7 gjør noe med deg, og det er vanskelig å beskrive akkurat dette til personer som ikke selv har gått på en folkehøyskole. Det fellesskapet og de vennskapene som blir knyttet her, er rett og slett ganske spesielt. Noen har fått mer ut av dette året enn andre, men vi sitter alle igjen med opplevelser og erfaringer vi vil huske og kanskje dra nytte av senere. Det finnes ingen fasit på hvordan dette året har påvirket deg, men jeg er sikker på at mange føler at dette har vært en behagelig overgang fra å måtte flytte hjemmefra og til å dra ut i «den store, vide verden».

            Sene kvelder i forstua, slækking med film i TV-stua, skumringsbading i Karmøyhallen, taco på skolekjøkkenet, gameing på medierommet, strikking på sømrommet, volleyball i gymsalen; jeg er nok ikke alene om å sitte igjen med mange gode minner fra Karmøy FHS. Hvem glemmer vel morgensamlingen hvor Eli sang om «Haraldsgata» eller da Gunnar spradet rundt i bare boxeren på grunn av tapt veddemål? Eller alle elevkveldene som inneholdt alt fra drikking av spytt og spøkelseshistorier til piratkostymer og røykdykking? Når man setter seg ned og tenker på året som har gått, har det nesten skjedd så mye at det er vanskelig å huske alt. Om ikke lenge er vi spredd for alle vinder, så det er viktig å ta vare på de gode minnene fra denne tiden.

            Hva enn dine framtidsplaner er, om det er å bli lærer, ingeniør, forfatter eller bonde, vil dette året uansett ha gitt deg kontakter og ikke minst venner for livet. Egentlig er det jo ganske tilfeldig for mange at de endte opp på Karmøy i det hele tatt. Men er ikke det bare fint da? Vi har jo tross alt hatt et knallbra år, mildt sagt!