Vampyrer suger – en innføring i populære vampyrserier
Publisert
| Oppdatert
.jpg)
Det leses fantasy som aldri før og mange bøker handler om vampyrer som lever blant oss vanlige dødelige. Noen av disse seriene holder heller tvilsom kvalitet og sender budskaper enhver feminist vil ha seg frabedt, men enkelte bruker vampyrene til å sette våre liv, våre valg og vår hverdag i spennende perspektiver.
Det finnes et stort spekter av vampyrserier og mange av dem har leserskarer som kan telles i både tusener og millioner. Seriene og universene som forfatterne skaper er svært ulike. Noen vampyrer er døde hver dag og lever kun om natten mens andre kan leve som vanlige mennesker. Noen vampyrer lever tilbaketrukket og for seg selv mens andre går på skole og jobber sammen med vanlige mennesker. Noen vampyrer er superhelter som hjelper menneskeheten mens andre har mer tvilsom moral.
De fleste vampyrer i vampyrseriene drikker blod, men selv der er de ulike. Noen drikker blod fra mennesker, noen fra dyr, noen fra spesielle donorer og noen fra flasker med syntetisk blod. Det er ikke engang alle vampyrer som har de tradisjonelle huggtennene.
Det har vært vampyrbøker og –serier før den siste bølgen som skyller over oss nå og mange av dagens serier har en stor gjeld til både Bram Stoker og Anne Rice, for ikke å snakke om TV-serien Buffy, the Vampire Slayer.
Tre kategorier av serier
Vampyrseriene kan sikkert deles inn på mange måter, men jeg velger å dele dem inn etter hvordan forholdet er mellom helt og heltinne er i bøkene. Oftest er heltene i bøkene vampyrer og heltinnene er mennesker – eller et annet slags overnaturlig vesen.
Helten, vampyren, er gjerne hundrevis eller tusenvis år gammel mens heltinnen er 17, dersom boken er for ungdommer, eller 26 – 31, dersom den henvender seg til et voksent publikum. Jeg har ikke støtt på vampyrserier der heltinnen er over 40 med mindre hun er et overnaturlig vesen.
1, Ny helt og heltinne i hver bok
De fleste serier er i denne kategorien. Noen serier består av over 20 bøker – alle skrevet etter samme mal og de fleste i tredje person.
Størstedelen av bøkene i denne gruppen handler om en gruppe mannlige vampyrer som lever tett sammen i en slags brorskap og har klart seg i hundrevis, noen ganger tusenvis, av år uten å forelske seg.
I løpet av serien vil likevel mann etter mann treffe kvinnen i sitt liv og vil gjøre alt for å få henne. Han bare vet at hun er hans og at han må ha henne. Han vil ofte gå igjennom mange negative tanker om hvordan han ikke fortjener henne, men han vil likevel mobilisere og manipulere slik at hun blir en del av livet hans.
Han blir aldri en del av livet hennes. Det er alltid hun som må rive opp teltpålene og tilpasse seg hans liv og hans verden.
Det er i denne gruppen man finner de mest skjematiske bøkene og der det er færrest overraskelser. Mennene er nok så like hverandre om man ser bort fra hårfargen mens kvinnene kan variere en del. Noen av kvinnene er høye, noen er korte, noen er utadvendte, noen introverte, noen er pene, andre har diverse ting å utsette på eget utseende. Kort sagt – alle kvinnelige lesere kan finne adskillige heltinner som ligner på dem selv. Bortsett fra i alder, som jeg allerede har nevnt.
Heltene er alle sammen høye, bredskuldrede og muskuløse. De er også beslutningsdyktige og sterke. I hvert fall helt til de treffer heltinnen i historien. Da kommer alle deres mørke og triste sider fram – all den indre tvilen som gjør at de ikke føler de fortjener henne.
Hvordan finner de ut at den grå musen/fargerike kvinnen/fyll inn det som passer de tilfeldigvis gikk forbi på gaten er kvinnen de har lyst til å tilbringe de neste 1000 årene med? Det er veldig enkelt, faktisk, og noe norske ekteskapsbyråer burde satset mer på. De kan lukte/kjenne at hun er «den rette». Faktisk er det slik i flere serier at han slet ikke kan være sammen med andre kvinner når han først har snust opp Kvinnen med stor K. Utroskap er ikke-eksisterende for når han har truffet kvinnen i sitt liv så har han overhodet ikke lyst på andre kvinner.
Vampyrserier innen denne kategorien har ofte et stort fokus på sex og vil i mange tilfeller kunne betegnes som erotiske serier om det ikke hadde vært for at de er så sentralt plassert i fantasygenren. Sexen er alltid perfekt og blir malt utover side etter side.
I hovedsak er vampyrserier i denne kategorien ikke å anbefale ut fra et feministisk perspektiv. Kvinnene blir ofte instrumentalisert – et middel til et mål (vampyrens lykke) – og har ingen egne behov som skal dekkes utover de sexuelle. I noen serier blir heltinnene kidnappet og/eller voldtatt av «heltene» fordi han må ha henne selv om hun sier nei. Dette er i seg selv problematisk, men verre blir det når hun forelsker seg i ham og betrakter voldtekten/kidnappingen som sexuelt pirrende. Personlig har jeg aldri sett på Stockholmssyndromet som spesielt pirrende og grøsser hver gang dette er starten på den store kjærligheten.
Eksempler på serier innen denne kategorien:
2, Den samme helten og heltinnen i hver bok
Hvis kategori 1 består av erotiske og halvpornografiske bøker så er bøker innen denne kategorien for de mer romantisk anlagte. Mange av seriene innen denne kategorien er betegnet som Young Adult, altså for en lesergruppe av yngre jenter. Ofte vil heltinnen selv være veldig ung.
I denne kategorien treffer helten og heltinnen hverandre i første bok og, på tross av mange problemer og utfordringer, så blir de sammen i løpet av serien og vil slåss mot problemene sammen.
Bøker i denne kategorien er også bygget opp over en felles lest. I de første bøkene treffer kvinne og vampyr hverandre og finner gjerne ut av at de ikke kan leve uten hverandre, eller vampyren vet i hvert fall at han ikke kan leve uten kvinnen, men omstendigheter arbeider mot dem slik at de ikke kan bli sammen.
Et stykke ut i serien vil de ha blitt sammen, men så kommer det skurker på banen som vil dra dem fra hverandre. Det er gjerne store misforståelser som gjør kvinnen usikker på vampyren (men sjelden omvendt), men de blir løst før serien tar sin avslutning.
Serier i denne kategorien passer godt inn i forestillingen om det monogame ekteskapet, om endeløs kjærlighet, om kjærlighet ved første blikk og andre ting mange kvinner drømmer om, men som ikke helt hører hjemme i virkelighetens verden.
I noen av seriene tar vampyren seg ganske mange friheter i kjærlighetens navn, slik som Edward Cullens innbrudd hos og overvåking av en sovende Bella Swan i Twilight. Dette er noe man normalt sett ville anmeldt til politiet, men her framstilles det som romantisk.
Eksempler på bøker i denne kategorien:
3, Serien følger heltinnen som er sammen med flere ulike men
Denne kategorien inneholder, etter min mening, de mest interessante bøker. Her er det handlingen, heltinnens liv og det hun blir involvert i, som er det sentrale. Ikke hennes kjærlighetsforhold.
Det er i denne kategorien man finner bøker som ofte utfordrer våre tanker om samfunnet vårt eller mellommenneskelige forhold. Når vampyrene «kommer ut av kisten» i Southern Vampire Mysteries så er det en klar allegori til homofile som «kommer ut av skapet». I tillegg omhandler serien diskriminering av varulver og vampyrer i USAs sørstater, noe som veldig enkelt kan leses som en beskrivelse av diskriminering av afroamerikanere.
Serier i denne kategorien har de mest tredimensjonale heltinnene og heltene varierer også mer fra malen enn de gjør i serier i de andre to kategoriene. Heltinnene havner i en god del problemer, men ordner opp i dette selv uten å måtte trenge hjelp fra vampyrene. I mange tilfeller er det heltinnen som redder heltens liv, noe som forekommer ytterst sjelden i de andre to kategoriene.
Heltinnen i disse seriene forelsker seg, får kjærester, bryter med kjærestene (eller samler på dem slik som Anita Blake gjør det) og forelsker seg igjen. Heltinnenes kjærlighetsliv er sentrale elementer for mange lesere skal man dømme etter diskusjonsgrupper og fansites, men det er neppe sentrale elementer for forfatterne eller for forståelsen av seriene. Seriene bruker definitivt mest plass på alt det andre og heltinnens forhold til det motsatte kjønnet er viktig, men ikke dominerende.
Det som er interessant med seriene i denne kategorien er den menneskelige utviklingen heltinnene går igjennom. De opplever, lærer, tilpasser seg, gjør opprør. Og de er annerledes i de siste bøkene enn i de første – slik som vi alle endrer oss med de erfaringene vi gjør.
Eksempler på bøker i denne kategorien:
Anbefaling
Jeg har ingen problemer med å forstå at ikke alle ønsker å lese vampyrserier for det er langt mellom de store opplevelsene i denne genren. Jeg håper likevel at denne lille innsikten kan gjøre det enklere å navigere dersom man skulle få lyst til å dyppe tåen i vampyrvannet.
Det er ingen tvil om at jeg vil anbefale bøker i den siste kategorien. Bøker i de to første kategoriene bør leses med et særdeles kritisk blikk. Man kan nemlig absolutt ha grunn til å bekymre seg over noen av holdningene som luftes når det gjelder relasjoner mellom menn og kvinner der.
Jeg ville blitt overordentlig lei meg om min datter (eller sønn) leste noen av disse bøkene og fant det romantisk å bli overvåket, kidnappet og/eller voldtatt. Jeg mener absolutt at det må være lov å stille kritiske spørsmål ved noen av disse sidene ved populære vampyrserier og mener det gjøres i alt for liten grad, antakelig fordi de mest kritiske leserne ikke leser vampyrserier overhodet. Dette kan være min utfordring til alle som jobber på folkehøgskolene. Still kritiske spørsmål til elever som leser disse bøkene!
Jeg syns samtidig at det er synd om man skjærer alle bøkene/seriene over en kam. En serie som Southern Vampire Mysteries er virkelig en opplevelse som kan gi stoff til ettertanke og det er da også serien jeg vil anbefale alle som ønsker å prøve ut genren. Jeg vil bare understreke at selv om TV serien True Blood baserer seg på denne serien så har de særdeles lite til felles.