Kunst som salderingspost?
Publisert
| Oppdatert
Rektorer som driver med kultur i smug, talenter som ikke
blir sett, gutter som mobbes fordi de vil synge. Det var noen av professor Anne
Bamfords varsko etter studier av kulturlandet Norge. Hun deltok på
kulturskolelederes årskonferanse på Norges musikkhøgskole. Der ga hun et første
innblikk i resultatene fra forskningsrapporten Arts and Cultural education in Norway. Funnene gir kraftige riper i
lakken for kulturlandet Norge.
blir sett, gutter som mobbes fordi de vil synge. Det var noen av professor Anne
Bamfords varsko etter studier av kulturlandet Norge. Hun deltok på
kulturskolelederes årskonferanse på Norges musikkhøgskole. Der ga hun et første
innblikk i resultatene fra forskningsrapporten Arts and Cultural education in Norway. Funnene gir kraftige riper i
lakken for kulturlandet Norge.
De siste ti årene
har andelen av praktiske fag og kunst- og kulturfag sunket fra 20 prosent i
grunnskolen, til dagens 12,5 prosent. Bamford mener Norge har utviklet et usunt
PISA-hysteri.
har andelen av praktiske fag og kunst- og kulturfag sunket fra 20 prosent i
grunnskolen, til dagens 12,5 prosent. Bamford mener Norge har utviklet et usunt
PISA-hysteri.
– Dere har hausset
opp PISA-undersøkelsene som den eneste sannhet. Rangeringen brukes som argument
for å kutte i kunst- og kulturfag i skolen. Faglærere forsvinner, kompetansen
blir borte. Dessverre skiller Norge seg
ut fra andre land i Europa når det gjelder kulturfaglig kompetanse i skolen, på
en negativ måte, sier forskeren fra Australia.
Er det resultatet
av den på mange måter endimensjonale tilnærmingen i kjølevannet av PISA-ulykken
vi når kan ane konturene av i norsk folkehøgskole? Det har vært et ras i
søkningen til kunstlinjer – kunst, design og håndverksfag, de siste årene. På
åtte år har antall linjer sunket fra 102 i 2004 til 54 i 2012, det er en
reduksjon på 47 prosent. Vi vet også at mange av de gjenværende sliter med å
rekruttere, og flere av disse holdes i live fordi skolen synes det er viktige
tilbud.
av den på mange måter endimensjonale tilnærmingen i kjølevannet av PISA-ulykken
vi når kan ane konturene av i norsk folkehøgskole? Det har vært et ras i
søkningen til kunstlinjer – kunst, design og håndverksfag, de siste årene. På
åtte år har antall linjer sunket fra 102 i 2004 til 54 i 2012, det er en
reduksjon på 47 prosent. Vi vet også at mange av de gjenværende sliter med å
rekruttere, og flere av disse holdes i live fordi skolen synes det er viktige
tilbud.
Omlegging i
videregående skole ser også ut til å ha falt dårlig ut. Det er nedgang i søkere til kunstlinjer, og
mange lærere melder om dårlig motiverte elever.
videregående skole ser også ut til å ha falt dårlig ut. Det er nedgang i søkere til kunstlinjer, og
mange lærere melder om dårlig motiverte elever.
Er det dette
bakteppet som gjør det så vanskelig for kunstlinjene i folkehøgskolen å leve
videre? Kunst og kultur er viktige fagområder, må de alltid settes opp mot
matematikk, norsk og språk, kan en virkelig spørre seg? Trenger vi ikke begge
deler? Vi blir fattigere som folk og som enkeltindivid om ikke kulturen får sin
rettmessige plass fra første skoleår. Hvis ikke det raskt tas tak i dette står
vi i fare for å ende opp med et samfunn som er fornøyd med Idol-sendingene på
TV og en populistisk tilnærming til kulturområdet.
bakteppet som gjør det så vanskelig for kunstlinjene i folkehøgskolen å leve
videre? Kunst og kultur er viktige fagområder, må de alltid settes opp mot
matematikk, norsk og språk, kan en virkelig spørre seg? Trenger vi ikke begge
deler? Vi blir fattigere som folk og som enkeltindivid om ikke kulturen får sin
rettmessige plass fra første skoleår. Hvis ikke det raskt tas tak i dette står
vi i fare for å ende opp med et samfunn som er fornøyd med Idol-sendingene på
TV og en populistisk tilnærming til kulturområdet.
Øyvind Krabberød/redaktør Folkehøgskolen