Fornuftistene inntar folkehøgskolen?
Mer enn én gang har vi hørt – eller kanskje til og med selv hevdet – at ungdommene i dag ikke er politisk engasjerte. Slik de for eksempel var det på 70-tallet – da noen av oss var unge..
I starten av 2000-tallet kalte en dansk nyutdannet filosof sin egen generasjon for Generasjon Fucked Up. Han hevdet, ikke uten rabalder, at hans egen generasjon, som er født etter Vietnamkrigens slutt og før Murens fall, er dum, inaktiv og til skade for demokratiet. Mannen heter Morten Albæk, nå 33 år, og var også invitert til rektormøtet i folkehøgskolen i sin tid for å fremføre sin analyse.
Når Albæk utfordres på hva han mener om dagens 15 til 25 årige, som i følge danske Berlinske Tidende i stigende grad er aktive i politisk og i frivillig sosialt arbeid, er analysen en annen.
Hans generasjon vokste opp i en scenografi av materialistisk eksplosjon. Den nye generasjonen har vokst opp i skyggen av 11. september, Irak-krigen, klima- og energikrisen og den finansielle krisen. Vi kan for Norges del legge til 22. juli. Dette har gitt unge en helt annen politisk bevissthet, mener Albæk.
Ifølge Morten Albæk er der nemlig stor forskjell på hans egen generasjon og dagens 15 til 25-årige, som han kaller »fornuftistene«. Han sier videre at der hvor hans generasjon har hatt en blind, doven og ubegavet tillit til det eksisterende politiske system og det politiske liv, har den nye generasjonen en bevissthet om at det politiske system ikke er i stand til å finne svar på alle de utfordringene vi står overfor. Derfor føler de unge at det er nødvendig selv å engasjere seg, i følge Morten Albæk.
Der Albæks generasjon har gjort det offentlige rom til et følelsesrom og politikk til et spørsmål om våre egne individuelle behov og følelser, ser det ut som neste generasjon blir mer politisk aktive og i høyere grad legger distanse til seg selv og egne umiddelbare behov, for i stedet å tenke på kollektivets beste. Det gjør de, fordi det er det mest fornuftige.
Holder så Albæks analyse? Merker vi det nye alvoret, som det heter nå, blant annet i Aftenposten 21.8.2012 hos våre elever i den norske folkehøgskolen? Og ikke minst, kan vi, gjennom våre fellesopplegg, og de enkelte fag stimulere et politisk engasjement – i bred forstand – for en verden i kraftig endring? Det håper jeg. Men dog ikke uten følelser, uten tro og håp og begeistret engasjement for en bedre framtid for oss alle på kloden.