Den virkelige verden?
Publisert
| Oppdatert
Av Bodil Nystad, Vefsn folkehøgskole
Noen ganger undrer jeg meg på hvordan den virkelige verden
er.
er.
 |
| Foto: Øyvind Krabberød |
Jeg tenker da på den virkelige verden som en hverdag utenfor
folkehøgskolen. Det er jo denne verdenen
jeg kan. En verden med fullt av folk i alle aldre rundt meg, arbeid hulter til
bulter og til alle døgnets tider og til tider 24/7 ukevis i strekk.
folkehøgskolen. Det er jo denne verdenen
jeg kan. En verden med fullt av folk i alle aldre rundt meg, arbeid hulter til
bulter og til alle døgnets tider og til tider 24/7 ukevis i strekk.
Hvordan skulle jeg kunne mestre overgangen til jobb i annen
bedrift? Det tar tid å lære noe nytt, men jammen vil det garantert ta tid med
avlæring etter mange års fartstid i et skoleslag der jeg med handa på hjertet
kan si ”det
e hær e høre tell”
bedrift? Det tar tid å lære noe nytt, men jammen vil det garantert ta tid med
avlæring etter mange års fartstid i et skoleslag der jeg med handa på hjertet
kan si ”det
e hær e høre tell”
For meg er det viktig å ha et positivt utgangspunkt til
dagen. Utfordringene er enklere å bære
da. Og noen utfordringer skal vi ha, og
de færreste veier er uten svinger og omveier.
Annet ville være et sykdomstegn.
Har forresten tro på at vi tilegner oss mye god mestringslæring ved å kjøre
svingete veier i Nord-Norge – i vakker natur.
For meg er det naturlig å omgås ungdom på ungdommers
vis. Jeg kjenner meg bekvem med det, og
jeg synes også dette gir meg noen helt spesielle muligheter:
vis. Jeg kjenner meg bekvem med det, og
jeg synes også dette gir meg noen helt spesielle muligheter:
- Jeg liker å samtale med
ungdommen; høre hva de er interessert i, opptatt av, hva de tenker på, hva
de tenker om framtida. - Jeg kan lytte til dem, og
jeg kan bidra med små eller store tips. - Jeg vet at ungdommen har
tenkt mange tanker før de kommer til folkehøgskolen. - Jeg vet at mange ungdommer
er på søk etter hvem de egentlig er. - Jeg vet at mange ungdommer
sier at de har funnet ut av seg selv etter et år på folkehøgskole. - Jeg liker å tilegne meg drypp av deres
kunnskap. De er stor kunnskap om
nåtidens kommunikasjonskanaler, og de gjør meg trygge på at jeg er
alminnelig oppdatert. - Samtidig har jeg stor tro på
at de som oftest liker at vi snakker sammen, at de synes det er fint å
kunne ha en voksen person å snakke med – om løst og fast. - Jeg vet at mange ungdommer
synes det er flott at vi som voksne ser dem, snakker med dem og lytter til
dem. - Ungdommen liker å få
tilbakemeldinger. - Ungdommene er flinke,
høflige, oppsøkende. Kanskje alt for flinke og ordentlige til tider. - Jeg kan til og med lett
følge med i tidas moter og trender, og det skal mye til før jeg blir
sjokkert over hårfrisyre og klesstil.
For meg er det rart å tenke på at jeg av og til lurer på
hvordan andre utenfor min trygge hverdag tenker om og oppfatter meg, mitt
arbeid, min arbeidsplass, all denne flotte tilreisende ungdommen.
hvordan andre utenfor min trygge hverdag tenker om og oppfatter meg, mitt
arbeid, min arbeidsplass, all denne flotte tilreisende ungdommen.
Hvorfor tenker jeg slik og hva kan jeg gjøre for ikke å la
disse tankene skremme meg?
disse tankene skremme meg?
- Og enda mer skremmende: Hvordan tenker egentlig jeg selv om
andre?
Jeg er glad for at vi på min arbeidsplass har brukt mye tid
og krefter på å utvikle positive relasjoner til lokalsamfunnet. Bevisst og
kontinuerlig jobbing mot og med samfunnskontakt har vært utrolig nyttig for oss
på Vefsn Folkehøgskole. – Det
er vi, ansatte og elever, på folkehøgskolen som må fortelle hvem vi er. Vi må være synlige. Vi må bidra. Vi må spille på samme lag.
og krefter på å utvikle positive relasjoner til lokalsamfunnet. Bevisst og
kontinuerlig jobbing mot og med samfunnskontakt har vært utrolig nyttig for oss
på Vefsn Folkehøgskole. – Det
er vi, ansatte og elever, på folkehøgskolen som må fortelle hvem vi er. Vi må være synlige. Vi må bidra. Vi må spille på samme lag.
Jeg er rett og slett glad for at vi har tråkket opp denne
veien, og jeg gleder meg til nye veiprosjekt
veien, og jeg gleder meg til nye veiprosjekt