Ny bok: Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere
Publisert
| Oppdatert
Ikke akkurat barrierestormere
Det er vel ikke å ta for sterkt å si at folkehøgskolen ikke har fremstått som barrierestormere i den digitale revolusjonen. Vel har vært opptatt av sosiale medier som verktøy for markedsføring. Men selv om mange folkehøgskoler bruker blogger, Twitter og Facebook til å informere fra skoleturene sine og aktiviteter, har det vært lite snakk om digitale verktøy som muligheter som pedagogiske verktøy og organiseringsverktøy. Det kan være mange grunner til dette: Kanskje har det vært så mye fokus på digitaliseringen av tilværelsen at vi ønsker å være et alternativ, kanskje har vi ikke tid til å jobbe strategisk i den daglige travelheten, eller kanskje vi frykter det vi ikke forstår?
En guide gjennom det digitale landskapet
Det siste kan muligens boken Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere av Leif Harboe bidra til å dempe. Leif Harboe er lærer i norsk på Bryne videregående skole og en av Norges fremste tenkere og praktikere i bruken av digitale verktøy i skolen. Gjennom bloggen Norsklærer med digitalt grensesnitt har han prøvd ut og delt erfaringer med andre lærere i en årrekke, i tillegg til å holde foredrag og skrive om temaet i andre sammenhenger.
Boken er en guide gjennom det digitale læringslandskapet, og beskriver både dilemmaer og muligheter som oppstår i dette landskapet. Den er rettet mot lærere som i utgangspunktet har liten erfaring med å bruke digital løsninger og sosiale medier som læringsverktøy. Harboe tar for seg en rekke praktiske eksempler på hvordan man kan arbeide med tekstproduksjon (Google Docs, Etherpad og Wikispaces), kunnskapsorganisering (Evernote og OneNote), presentasjonsarbeid, tankekart samt hvordan man ivaretar spørsmål om sikkerhet.
Like interessant er presentasjopnen av kjente sosiale medier som Facebook, Twitter, Pocket og Instapaper og hvordan disse kan og ikke bør fungere som ressurser for læring. I noen svært nyttige kapitler drøfter han utfordrende spørsmål omkring effektiv jobbing i teknologitunge omgivelser, lov og rett, og forholdet mellom nåtiden og «de gode, gamle dager». Spørsmål om datamaskiner i klasserommet og bruken av nettbrett blir også tatt opp.
Nyttig for folkehøgskolelærere?
Hvorfor er dette interessant for folkehøgskolelærere? Vi står i en situasjon der vi kan velge å se på digitale verktøy som nettopp verktøy til læring, eller som en trussel mot den gode, gamle «analoge» dialogen som jo er så viktig for folkehøgskolen. Samtidig kan vi ikke vri oss unna den kjensgerning at dette er noe som er kommet for å bli. Elevene har brukt dette gjennom hele videregående skole, og de vil bruke de i framtiden. Vi kan velge i hvilken grad vi vil stå på sidelinjen i forhold til dette, eller om vi vil være med og bidra positivt i bruken av digitale verkøy. Kanskje fins det en egen folkehøgskolemåte å tenke digitalt?
Geir Ertzgaard