Når kvinner forherliger undertrykking av kvinner

Nå går den siste (forhåpentlig) Twilightfilmen sin
seiersgang på kinoene og jenter over hele Norge sukker over Edward og drømmer
om å møte en gutt som ham. Samtidig kjøper mødrene deres Fifty Shades bøkene og
sukker over Christian Grey som svinger pisken over Anastasia Steeles nakne bak. 

Det ironiske er at 50 Shades bøkene startet som en
fanfiction av Twilightbøkene. E.L. James, eller Snowqueen Icedragon som hun
kalte seg da, skrev Twilighthistorien om fra å handle om vampyrer til å ha mennesker i hovedrollene og la sin
versjon ut på nettet under tittelen «Master of the Universe». Denne fanfiction ble fort
veldig populær og fikk mange fans – så mange at et lite forlag ba henne
omskrive Edward og Bella til Christian og Anastasia før de utga bøkene som den serien som nå har solgt i 400.000 eksemplarer bare i Norge! 
Siden jeg selv er aktiv deltaker i fanfictionverden (ikke
Twilight), fikk jeg rik anledning til å lese Fifty Shades bøkene, før de ble Fifty
Shades. Jeg fikk også mulighet til å undres over massesuggesjonen som man nå
ser i bokhandler over det ganske land. 
Mann på rommet
Undres gjorde jeg. Og det gjør jeg fortsatt. Ikke så mye
fordi jenter sukker over vampyrer eller damer drømmer om pisk og håndjern. Det
er det underliggende kvinnesynet jeg reagerer på – og jeg reagerer mest fordi
både Twilightbøkene og Fifty Shades serien er skrevet av kvinner. 
En kvinne har satt seg ned og beskrevet hvordan en mann på
rundt hundre år – han ser godt nok ut som en 17 åring, men Edward Cullen ble
født før første verdenskrig – bryter seg inn på rommet til en ung jente hver
eneste natt og stirrer på henne mens hun sover. Dette er stoff for krim og
grøssere, skulle man mene, men Stephenie Meyer, Twilightbøkenes forfatter,
beskriver dette som en romantisk handling. Han invaderer hennes privatliv,
utøver et overgrep, fordi han elsker henne. Og hvis man elsker noen, så er alt
greit. 
Nekter henne venner
En kvinne har også skrevet tre bøker om en veldig rik og flott
mann som får en ung og naiv kvinne snublende inn på sitt kontor og som
umiddelbart tar over styringen av livet hennes. I omtalen av Fifty Shades
triologien har det vært fokusert på BDSM-sidene ved historien – at Anastasia
piskes og domineres seksuelt. Det har jeg ingen problemer med at hun blir. Men
jeg har store problemer med at hun fratas egne klær, egne venner, egne
meninger, at han overvåker alt hun spiser og setter krav til hennes
treningsmengder – kort sagt at han tar over livet hennes. Måten Christian Grey
behandler Anastasia Steele skiller seg ikke nevneverdig fra måten mange kvinner
som søker opphold på krisesentre, har blitt behandlet av mennene sine. 
Denne skrekkhistorien framstilles som romantisk fordi
Christian Grey har mentale problemer som gjør at han ikke kan behandle
Anastasia Steele bedre (men hun frelser ham naturligvis). Og så er han jo rik og pen; da kan alt unnskyldes. 
Populære serier
To av tidens mest populære bok-serier gjør altså innbrudd og
psykisk mishandling til romantiske gester. Disse to seriene leses av kvinner –
og i sosiale medier gir lesere uttrykk for at de skulle ønske de fant menn som
Edward Cullen eller Christian Grey. Jeg er klar over at hovedparten av leserne
betrakter dette som lett tidtrøyte og ikke bøker de nødvendigvis skal trenge å
kjøre dype analyser av, men jeg syns det er foruroligende. 
Alles ansvar
Problemet er nemlig at de fleste som ville analysert disse
bøkene og kommet fram til konklusjoner om at dette er jo kvinnemishandling –
de leser dem overhodet ikke. Og dermed får alle disse «Åh, jeg skulle ønske
kjæresten min var mer som Christian Grey»-uttalelsene stå uimotsagt. 
Hvor mye diskuterer man for eksempel denne typen bøker på
folkehøgskolene? Hvor mange debattkvelder og samfunnsanalyser settes av på å
sette serier som Twilight og Fifty Shades i et perspektiv i forhold til viktige
samfunnsproblemer som vold i parforhold og psykisk mishandling av partnere?
Hvor mye motforestillinger får lesere av disse seriene
på folkehøgskolene
?
Forfatternes ansvar 
Disse bøkene er skrevet av kvinner og det er det som gjør det ekstra ufattelig i mine øyne. Kvinnelige forfattere har blitt mangemillionærer på å få sine
medsøstre til å romantisere vold og overgrep. 
Det er nesten det mest sjokkerende i denne sammenhengen.
Diskusjoner på
skolene