I hagen var en tidskapsel

Bomben ved regjeringsbygget og nedslaktingen på Utøya for
to år siden rystet og forferdet et helt land. Ikke siden annen verdenskrig har en
så forferdelig tragedie rammet Norge. Kommentatorer fra utlandet hyllet våre
ledere og sa nasjonen hadde mistet uskylden, at vi var blitt prøvd, og at vi,
som folk, hadde bestått testen. Mon det.
Av Kristian Røssaak
   Sorgsommeren 2011
sveiset oss sammen på en litt ny måte, og den gikk over i en høst preget av
samhold og med lovnader om kjærlighet, mer åpenhet og demokrati.  Også den høsten var det valg – kommune- og
fylkestingsvalg. Mange håpet at de sterke følelsene, og alt engasjementet,
skulle gi rekorddeltakelse i valget. Det skjedde ikke.

   I april i år var jeg på jobbreise i Nepal, et land med
mange prøvelser og store utfordringer. Som utsendt fra FN- sambandet var jeg
der for å lære mer om kvinners rolle i freds- og forsoningsarbeid etter krigen,
og om hvordan bønder og byer tilpasser seg klimaendringene.

   Kathmandu er en
støyende og uoversiktlig by å ta seg rundt i på jakt etter personer og
organisasjoner som kunne hjelpe meg i arbeidet mitt. Om ettermiddagen tilbød
hagen i hotellet en kjærkommen hvile fra sterk vårsol, forurensing og gatestøy.
I hagen var der en tidskapsel. Den skulle ikke åpnes før 01/01/2050, og på
kapselen var det en inskripsjon.
   Nepal ligger klemt mellom India i sør og Kina i nord. Det
er et land preget av langvarig konflikt og av truslene fra klimaendringer og
nedsmelting av isbreene i Himalaya. Det politiske landskapet er preget av
konflikter og korrupsjon. Mange jeg snakket med var lite optimistiske og det
forestående parlamentsvalget ble stadig utsatt. Teksten på tidskapselen ble veldig aktuell:
 The future is not a result of choices among
alternative paths offered by the present, but a place that is created – created
first in mind and will, created next in activity. The future is not some place
we are going to, but one we are creating. The paths are not to be found, but
made, and the activity of making them, changes both the maker and the
destination
.  (Deborah James)
   Hvordan verden ser ut i 2050 er det ingen som vet, men du
og jeg er ikke viljeløst overlatt historiens kastevinder og tilfeldigheter. Det
vet vi.  Heller ikke land og nasjoner er
forsvarsløst drivgods på tidens og begivenhetenes hav. De holdninger og verdier
vi lar komme til uttrykk i ord og handling fyller vår egen tidskapsel med
virkelighet og mening, og 9. september er det Stortingsvalg.
   Rekordoppslutning om valget er en flott måte å ære minnet
om ofrene for 22. juli 2011, og samtidig gi en honnør til alle dem som ikke har
mulighet for å forme samtid og framtid gjennom demokratiske valg. Under 65 %
valgdeltagelse er fasiten fra 2011. Jeg vil derfor oppfordre alle
stemmeberettigede ansatte og elever på folkehøyskolene til å bruke
stemmeretten.

   Om denne høstens valg, også i jubileumsåret for kvinners
stemmerett,  gir rekordoppslutning, så kanskje vi enda bedre har gjort oss
fortjent til den beundrende oppmerksomheten vi fikk fra verden for to år siden.