Lite ønske om samfunnsomveltning

Ipsos MMI har med «Norsk monitor» undersøkt verdiene til «folk
med helt vanlige liv», og byrået har aldri målt en så stor grad av tilfredshet
i den norske befolkningen som nå. 
    Gjennomsnittsnormannen tjener mer penger enn
han eller hun synes vi trenger. Det er en helt spesiell situasjon som bidrar
til at man ikke ønsker å endre samfunnet. Når de aller fleste har det godt, og
føler trygghet og stabilitet, i hvert fall når vi ser rundt oss, så er det få
som ønsker en samfunnsomveltning,  sier Ipsos
MMI-direktør Erik Dalen til Morgenbladet.

   Valgforsker Bernt Aardal sier til den
samme avisen at det er et stort paradoks at ungdommer som vokser opp med stor
velstand i så liten grad engasjerer seg i miljøspørsmål eller stemmer på
miljøpartier. Ifølge funnene fra spørreundersøkelsene til Ipsos bekymrer ungdom
seg mindre for «miljøtrusler» enn før. 
Dette kan vi i folkehøgskolen underskrive på.  I fagoversikten i Folkehøgskolekatalogen er
det kun ett tilbud under Miljøfag/økologi, det er Lofoten folkehøgskole med Lofoten watch. De  startet opp linja sist år, men får den ikke i
gang denne høsten. Her er det markedet som kynisk styrer!

   Folkehøgskolene har
ofte blitt forbundet med noe alternativt, om ikke revolusjon, så med
solidaritet og kamp mot fattigdom og god forvaltning av naturressursene.  Nå viser «Norsk monitor» at dagens unge er
mer materialistiske enn sine foreldre. Samtidig ser vi at flere av
ungdomspartiene ligger til høyre for sine moderparti. Det er en ganske underlig
og ny situasjon.   Uttrykket; den som ikke er radikal som ung har ikke
hjerte og den som ikke er konservativ som eldre har ikke hjerne
… er det
fristende å ta fram her.
Nytt språk for en ny tid
   Det er virkelig
store forskyvninger i ungdomssegmentet. Se på oppslutningen til  SV ved skolevalgene. I 2001 var SV størst og
fikk 23,5 prosent av stemmene. Oppslutningen har siden gradvis gått nedover, og
i 2011 fikk SV bare 5,0 prosent av unge stemmene. Velgerflukten startet altså
før SV kom i regjering i 2005.
   Vi skal holde oss
unna å klage og moralisere over den unge generasjonen. De har foreldre og
forløpere som antakelig ikke har så mye å slå i bordet med – og hvor det ofte
har vært langt mellom ord og handling. Men denne utviklingen må vi ikke glemme
når vi skal kommunisere ut hva folkehøgskole er. Må vi finne et nytt språk for
en ny tid?  Generasjonen som har vokst
opp i nesten total frihet står uansett foran egne valg og det å finne retning
på sin livsvandring.
   Vi tror
folkehøgskole kan sette ungdom på sporet! På sporet av seg selv, de andre,
deltakelse, demokrati, mening, livskvalitet og mye mer. Men det å drive god
folkehøgskole kommer ikke av seg selv! Det krever hardt arbeid og bevissthet om
å skape en arena hvor livets gode og skapende krefter får rom og kan blomstre.
Riktig godt arbeidsår til dere alle!
Øyvind Krabberød