Store forskjeller i kostøret

Av Øyvind Krabberød


Det er i dag store
forskjeller i kostnadene til mat ved norske folkehøgskoler. Av de 22 skolene vi
har sett på, har den skolen som ligger høyest, 2,5 ganger høyere kostøre enn
skolen som ligger lavest.

Vi har fått kostøret for 22 utvalgte folkehøgskoler – skoler
der det meste lages fra bunnen, og andre der vi vet at det brukes mye
halvfabrikata. Skoler hvor det er sterkt fokus på mat, og skoler hvor det
kanskje er mindre fokus på mat og matkvalitet.
   Gjennomsnittlig
kostøre for norske folkehøgskoler er 50 kroner pr døgn pr årselev ( 190 + 33
dager). Overraskende nok viser tallene fra Økonomiutvalget at det ikke er
skille mellom store og små skoler når det gjelder kostøret. En skulle tro at
stordriftsfordeler ville gi de største skolene et klart fortrinn, men det viser
ikke tallene vi har fått tilgang til.

   Kostøret på de
skolene vi har sett på varierer svært mye fra den laveste med 37 kroner til den
som topper med 93 kroner – det er 2, 5 ganger høyere. På en skole med 100
elever vil det utgjøre en forskjell på 1,25 millioner på et år.

   Fosen folkehøgskole
er den eneste skolen som er DEBIO-godkjent – det vil si at de har et godkjent
økologisk kjøkken. Deres kostøre ligger derfor høyt med sine 80 kroner, grunnet
dyrere råvarer og innkjøp. Her betaler elevene en ekstra kostnad for økologisk
mat. Sund folkehøgskole er en skole som også satser økologisk, og har en
målsetting om 50 prosent økologisk mat( i dag har de omlg 30 prosent). Skolen
ligger rett over snittet på 50 kroner i kostøre.

   Gjennomgående (men ikke helt konsistent) har skoler med mye
bruk av halvfabrikata høyrere kostøre pr elev. Flere av skolene der vi vet de
lager mat fra bunnen og har en bevisst matpolitikk ligger lavt eller rundt
snittet i forhold til kostøret. Ved Vefsn folkehøgskole har de tidligere vist
til sterk innsparing ved å legge om kjøkkenet og kaste halvfabrikata på dør, der
ligger de i dag godt under snittet for kostøret ved norske folkehøgskoler.