Dialogisk praksis – i praksis

Denne artikkelen sto i temanummeret  – Med Gud i bagasjen  – nummer 5 2012. Den har falt ut av bloggen – her kommer den igjen.

Av Sigurd Ohrem

Fire filosofer med tilknytning til prosjektet Filosofisk praksis i folkehøgskolen, møtes en formiddag til levende samtale i Tønsberg bibliotek. Formålet med møtet er å tydeliggjøre hvordan gruppedialog som metode kan gi spiren til nye undervisningsformer og dialogisk praksis innenfor folkehøgskolen.

C: Camilla Angeltun

Foto: Øyvind Krabberød

T: Tom Rønning
E: Elin Berge
S: Sigurd Ohrem

—————–

FRIHET – en samtale mellom de
filosofiske praktikerne T, E og C, og prosjektleder S, som også er filosof av
utdanning. *
T:
Vi er jo her for å snakke litt sammen om et begrep eller til og med kanskje en
problemstilling til og med. Jeg tenker av og til på hva ungdom føler er viktig
for dem. En gang snakket jeg med en ungdomsgruppa om spørsmålet “nå var jeg
modig”. Jeg tror nok mange ungdommer kunne være interessert i noe sånt… hva
tenker dere?

E:
Jeg tenker frihet…
C:
I mine samtaler med ungdom opplever jeg at de er opptatt av identitet… Hvem er
jeg i verden?
S:
Det er de. Ser bare på de spørsmålene vi stiller våre nye ungdommer hvert år.
Hva
er det viktigste med å gå på folkehøgskole. Hvorfor de har begynt? Mange år har
vennskap vært viktigst, men det har også mye med identitet å gjøre, (hvem har
jeg relasjoner til – hvem kommuniserer jeg med.) Jeg tror nok at frihet også
kan ha noe med identitet å gjøre; frihet til å være seg selv, til å bli den jeg
ønsker…(Vær deg selv – bli en Skiringssaler, som vi sier hos oss…)
T:
Kanskje identitet er et veldig omfattende begrep, alt som kommer inn under det;
vennskap, frihet…være sosial, eller ikke-sosial.
S:
Vi må jo bare velge, jeg synes kanskje frihet er det mest spennende i forhold
til ungdom, og det er konkret. Kan vi bruke det, T.?
T:
Det kan vi selvfølgelig bruke. Jeg tenker på spørsmålet, når var jeg fri eller
en gang jeg følte meg fri. Få frem en fortelling, kanskje vi har noen
fortellinger rundt bordet her også, hver og en av oss.
E:
Jeg forsøker å huske en problemstilling som ble formulert av noen ungdommer jeg
møtte, men jeg husker ikke helt hva det var.
S:
Kan det være et spørsmål, den gangen følte jeg meg fri.
T:
En gang jeg følte meg fri, akkurat da.
S:
Så gjør vi det sånn som vi gjorde det (på Skiringssal –  i prosjektet Filosofisk praksis),i skisserer
noen assosiasjoner til frihet og så gi rett på fortellinger om frihet etterpå?
                                     
T:
Hva synes dere om å ha en slags brainstorming rundt begrepet frihet først, for
å få løst opp litt tenkningen. Fri, hva tenker man i forbindelse med ordet fri?
C:
MMM
E:
Jeg får umiddelbart en assosiasjon, og det er (den vanlige) forvekslingen eller
reduksjonen av frihet til å være… valgfrihet. At frihet bare er frihet til å
velge.  Jeg tenker at ofte, når jeg er i
samtaler, så snakker man om det å være fri. Det handler om friheten til å
velge. Men da mister vi så mye. Er ikke frihet noe mer, enn å velge mellom.
..ting.
T:
Det kan jo være. Når jeg tenker på fri så tenker jeg på glede, faktisk. Tenker
på noe lyst, noe vennlig. Det er noen sånne gode ord som jeg tenker på. Hva
tenker du på?
C:
Jeg får et bilde av en fugl. Som flyr på himmelen. For meg så har det noe med
frihet å gjøre. En blå fugl.
S:
Jeg tenker også litt sånn med frihet til min egen historie, jeg. Når var jeg
virkelig opptatt av det? Jeg er jo det enda, men ikke så vilt. Da jeg virkelig
var opptatt av det da var det ikke bare positivt, da var det masse ting jeg tok
avstand fra, som jeg ville fri meg fra. Så du har den negative friheten også.
T:
Ja, det kan du godt si. Det er noe som heter frihet til og frihet fra. Så … mmm.
C:
Jeg syns det er interessant i forhold til det du sier om valg og det du sier
angående vennlighet, at det kan være noe eksternt og noe internt. At frihet kan
være en tilstand inni og også noe som eksisterer eksternt.
E:
Jeg har et eks på internt. Frihet motiverer meg.  Det å fri seg fra noe, men også fri seg til å
få lov til å gjøre et prosjekt, være fri nok til å tørre å satse. Ikke at jeg
skal få det eller kan velge det.
S:
Utfolde seg…
E:
Det motiverer meg til mot, til å tørre å være mer modig, til å tørre å gjøre
ting jeg kanskje får høre eksternt at er vanskelig å gjennomføre.
C:
Så det er en form for kombinasjon mellom noe som skjer der ute og en tilstand i
deg selv.
E:
Ja, da er liksom friheten min interne drivkraft da. Så fri kan jeg være at jeg
kan forsøke å gjøre det. Mens omvendt så tenker jeg at det å bli utsatt for
mange valg eksternt, av andre, så syns jeg at valgfriheten begrenser meg. Jeg
klarer ikke å velge, er redd for å velge feil, er redd for ikke å få med meg
alt. Da syns jeg valgfriheten, valget mellom ting som er eksternt, det plager
meg og forstyrrer kanskje roen min litt.
T:
Jeg tenker litt på dette med kombinasjonen mellom det innvendige og det
utvendige, at de kan være en flow i samme opplevelse.
         
(her
forekommer et lite hopp i samtalen, men neppe større enn at det kan være produktivt…)
E:
… å forsøke å gjøre selv det man har lyst til å vise at også de andre kan
gjøre. Og så tenker jeg det mest konkrete er å lage en liste og dele den sammen
andre, at man tør å snakke fra seg selv. Jeg tror vi glemmer at det alltid har
vært et filosofisk prosjekt å søke etter det gode, det skjønne, at det er
veldig meningsfylt prosjekt i vår egen fortelling. Når vi er nødt til å formulere
våre egne standpunkter, gir vi også rom til oss selv sammen med andre. Det å
dele trenger ikke å utelukke noen. ..
T:
Vi kunne kanskje prøve å fortelle litt fra når var jeg fri en gang?
S:
Ut ifra det vi har sagt ser vi noen overordna assosiasjoner, kan hende det
dukker opp noen nye underveis og.
C:
Jeg kan godt starte, for jeg var veldig fri i helgen. Da var jeg alene på tur i
Københavns gater og kosa meg. Og da følte jeg meg veldig fri med å være helt
alene i verden. Det var for meg å føle en enorm frihet. Å ikke ha noen planer,
å ikke ha noen ting jeg skulle gjøre, men bare vimse litt her og inn i butikker
her og. For meg var det frihet.
S:
Ja, det er sikkert ikke bare deg.
E:
Jeg gjenkjente friheten i fortellinga.
T:
Men det er jo en sånn fortelling som man kan gå ganske dypt i. Hva er det som
gjør at det er så godt å være alene? Hva med de andre dagene? Har det noe med
geografi å gjøre, har det noe med tid å gjøre? Det har ganske mye med noe å
gjøre, hvis vi skulle gå videre på det.
S:
Vi kan godt gjøre det.
T:
Ja, Elin har du en fortelling?
E:
Ja, jeg vet en gang jeg følte meg veldig fri. Jeg var også alene. Jeg satt i
toppen av en furu som var høyere enn hustaket som jeg visste var 6 meter. Jeg
pleide å klatre opp dit, fordi når jeg var liten så måtte jeg alltid løpe fra
de store gutta for å slippe å få bank. Det var veldig slitsomt å gå på
barneskolen. Så da klatra jeg opp i det treet og gjemte meg der før de kom, og
da hadde jeg fantastisk utsikt utover himmelen, og da følte jeg meg veldig fri.
S:
Du så faren der nede, men …
E:
Jeg var helt fri, ingen kunne se meg, jeg var gjemt av greinene.
T:
Det også en interessant fortelling. Man blir nesten presset til frihet.
S:
Ja, og hoppe. Nei, må ikke hoppe.
E:
Det er en mestring.
T:
Ja, det har noe med det å gjøre.
S:
Også mye fri fra. Å se det, ja, de kan jo komme enda, men jeg er her. Jeg fikk
en assosiasjon til det du fortalte fordi jeg også husket en fortelling som
hadde med en reise å gjøre. Det med å gi metaforer kunne også være en teknikk
her. Det har vi ikke brukt, i hvert fall ikke der vi har vært. Å si, vi vil
gjerne at dere skal fortelle historier om frihet, men kan dere bruke metaforer
som, bare liste opp noen, ikke for å styre det, men for å gi dem litt hjelp.
C:
Ofte skjer det automatisk. Vi bruker utrolig mye metaforer, bare med å gi en
oppgave, å fortelle en historie, så kommer metaforene på rekke og rad.
S:
Det gjør de nok ofte, men det som skjedde under avslutningen vår, med den svære
forsamlinga på 90 mennesker, det var at det var en del av dem som fikk kalde
føtter tror jeg, av elevene. Dette var ganske nytt, de hadde gått et år på
denne skolen og så fikk de dette over seg. Så jeg tror at de rett og slett ble
litt lamma i hodet, så jeg måtte hjelpe dem, men jeg var ikke forberedt på det.
Hvis jeg hadde hatt en slags kokebok med for eksempel metaforer, og hvis jeg så
at det gikk tregt så kunne jeg bare …
T:
Det er veldig fort gjort med metaforer. Du nevnte kokebok, det er jo en
metafor.
S:
Ja. Men det jeg tenkte på, det var en annen reise som jeg tok i, jeg tror det
må ha vært 1976, til Hellas. Jo, sammen med kjæresten min. Vi reiste med tog
til Athen og kom dit midt på natta. På toget så møtte vi to islendinger og
særlig han var skikkelig gæren. Han tok styringa med en gang. Hvor skal du gå
klokka to om natta i Athen, det er ikke lett det. Følt meg. Så vi toga gjennom
byen, og jeg hadde aldri vært der så jeg visste ikke hvor vi gikk. Men så kom
vi til et sted med veldig flott natur og så det var noen svære bygninger oppi
horisonten, her kan vi bo sa han. Så fikk han oss til å samle inn ved, så fyrte
vi opp et svært bål, og da vi så rundt oss så vi at det satt en svær ring med
hunder rundt oss. Løshunder, rundt bålet. Så gikk han for å ordne noe mat og
vin, så var vi alene vi to og kjæresten som vi ikke kjente. Så var han borte i
halvannen time og kom tilbake med armene fulle av mat og vin, og vi drakk og
spiste, og så sovna vi omtrent en time før soloppgang. Og jeg våkner alltid
tidlig, og akkurat da sola sto opp over åsen så så jeg en veldig kjent bygning.
Det var Parthenon på Akropolis. Så vi hadde overnatta på Akropolis. Det var
frihet det. Ha ha ha.
E:
Fantastisk.
C:
Når var du fri da, T.?
T:
Jeg tror jeg har noen sånne småfriheter innimellom.
C:
Du sprer dem utover?
T:
Ja, jeg opplever dem hver dag. Her om dagen hadde jeg ikke noe å gjøre, bare
kastet meg på den nye sykkelen min, og så bare syklet jeg rundt i Tønsbergs
gater akkurat som om jeg var en guttunge. Så syklet jeg fort rundt hjørnene,
inn i noen portrom og sånne ting. Jeg følte meg som en trettenåring, og det var
en vidunderlig følelse.
S:
Oppdaget du noe?
T:
Jeg oppdaget nye ting i Tønsberg, selv om jeg har bodd der i 60 år da. Men det
var bare, å gjøre det i fart på en måte. Jeg skulle ikke noe, jeg hadde ingen
avtaler. Skulle bare ut og sykle. Den følelsen. Og så gjorde jeg sånn på den
vanlige veien, så de trodde jeg var full antakelig. Og det var så morsomt å
kjenne de svingene, og det var veldig kroppslig, den friheten.
C:
Men det jeg kjenner igjen i alle historiene våres som er litt spennende, er at
det er ikke noen plan, det er ingen plan, det er en frihet som ikke har noen
agenda på forhånd. Min tur, hvor jeg ikke hadde noen plan, men bare var. Og din
tur hvor dere bare endte opp på en uant plass.
S:
Helt overlatt til tilfeldighetene.
C:
Der er det et eller annet spennende. Er det litt frihet?
T:
Ja, antakelig så er det jo det. Det kan man jo spørre ungdommene om.
C:
For oss så er det jo det.
S:
Men da er det veldig farlig da. Jeg tror nok det er det, jeg opplever i alle
fall det, at det er et farlig begrep. Det er veldig overskridende. Da går jeg
kanskje litt videre, men det er noe vesentlig med frihetsbegrepet, at det
overskrider alt tenkelig i verste eller beste fall. Det er først da du virkelig
får følelsen. Det er derfor det blir så malplassert eller corny når noen sier
til deg at du skal være fri, en lærer eller … Du tror ikke på det. For det er
på liksom bare, du skal leke fri.
T:
Jeg er enig i det at det kan være et farlig begrep. Man finner jo frihet i rus
også, og det kan jo vise seg å bli ganske skremmende etter hvert.
C:
Og det er også det at det er frihet fra noe. Hadde jeg gått i gatene i
København hver dag, så hadde det ikke vært … Så man må kanskje ha alle de
planene og alt det stresset for å oppleve den friheten fra … Hvis du syklet
hver dag så hadde det kanskje ikke vært …
T:
Ja. Det er noe motsetning i dette, kontradiksjon. Det er det. Spennende begrep
da.
E Ja, veldig. Jeg tenkte det at, når du sa at frihet
kunne være farlig, at det var overskridende, det er veldig spennende. Fordi når
jeg går i naturen så har jeg noen ganger øyeblikk, en følelse av frihet som
overskrider tid og rom. Når jeg kan gå og gå og ikke tenke på klokka eller noe.
Og den følelsen av frihet, den opphever, eller overskrider. Den opphever ikke,
for jeg er jo plassert i rom og tid, men den overskrider følelsen av tid og
rom.
T:
Frihet er både i forhold til deg selv og i samspill med andre. Kanskje man må
ha noen rammer for å utvikle en frihetsfølelse.
S:
Frihet under ansvar, det er sånn …
T:
Det er et sånt ansvarsbegrep som jeg hater.  Jeg er mye mer opptatt av glede enn ansvar.
S:
Ja, men det er ganske aktuelt og da, for tenk deg hvis vi da skulle bruke dette
i folkehøgskolen igjen, så er det i den ramma de har valgt selv. Og det er et
viktig valg altså. Du velger å sette deg i en sammenheng eller kontekst hvor du
skal være ett år, og det er ikke bare muligheter som du får, det er like mange
ting som du sier fra deg for å få de mulighetene. Og det er et ekstremt godt
eksempel på at du må si nei til noe for å si ja til noe annet, og hver gang det
kommer en skikkelig konflikt eller oppstår en vanskelig situasjon i folkehøgskolen
så er det i skjæringspunktet mellom de to valgene. «Å, men jeg har ikke bedt om
…» «Jo, du har faktisk det. Ja, men hvis du er her og skal være sånn, da kommer
det til å ødelegge for de andre, for eksempel. «Jaha, men da vil jeg ikke være
her.» «Å, men du har jo sagt at du skal være her, vil du forlate oss så fort.»
Det er et eller annet med å overskue konsekvensene med at du vil gå på folkehøgskole
ett år. Du kommer ikke unna.
T:
Nei, i noen henseender gjør du ikke det, men du snakker om overskridelse, og du
kanskje snakker om begrensning i frihetsbegrepet.
S:
Ja, eller heller kanskje en overskridelse av noe begrensende.
T:
Det beskriver egentlig bare hvor mye det ordet rommer.
E:
Jeg tenkte på det du sa med å overskue konsekvensene, å ta seg tid til å
fortelle sin egen fortelling ferdig. Veldig mange ser jo begynnelsen av sitt
eget narrativ. «Jeg vil gå på folkehøgskole, jeg har masse forventninger». Og
så lager vi en fortelling. Og så har vi en virkelighet som er med i den
fortellingen som kommer litt etter litt. Det er ikke alltid vi ser slutten av
den fortellingen. Kanskje blir vi etter hvert mer oppmerksomme på vårt ansvar
for å delta i vår egen fortelling når vi kommer i en situasjon som du …
S:
Jeg tror at mange tenker ikke på det som en fortelling engang. Når du sier at
vi lærer oss å ta ansvar for vår egen fortelling, det er først da vi ser det.
Før det så er det det som vi skulle utelate. «Nei, det vil jeg ikke ha med, det
er ikke min fortelling, det er bare noe andre er opptatt av». Det er plikter
for eksempel som man har. Jeg vet ikke om dere har gått på folkehøgskole, men
der har man en del plikter som man har ikke har valgt, for det er sånn som alle
skal ta seg av. Vaske gulv og lage mat og sånne ting.
T:
Men før du kommer til folkehøgskolen og tar dette valget, så er det ikke
sikkert at det er et ordentlig fritt valg heller. Du kan jo være påvirket av
dine foreldre eller venner. Du vet jo ikke når du er ordentlig fri i valget
ditt, så det er ikke så lett dette.
S:
Skal vi ta et lite hopp igjen?
T:
Hvis vi skal hoppe til det som vi gjør i Sokratisk dialog, så er det jo å finne
en fortelling som vi alle kan være enige om at er fin å gå videre på, som vi
kan analysere litt eller snakke sammen om. Det er den vanlige metodikken på en
måte. «Å ja, den fortellingen er veldig , synliggjorde veldig godt rundt
begrepet frihet».
S:
Jeg synes alle fortellingene gjør det veldig godt.
T:
Ja, nettopp, og da er det kanskje vanskelig, i en gruppe på 25, å bli enige om
det. Noen ganger har jeg måttet ta håndsopprekking og spørre, hvor mange mener
den, og så lage strek, og så til slutt finner vi den som hadde flest stemmer.
S:
Men selv om alle er gode illustrasjoner så er de likevel forskjellige i forhold
til hva de betoner. Hvis vi kan reflektere litt rundt det? Jeg tenker at din
fortelling, det er jo en sånn …
T:
… for elevene at vi kommer tilbake til deres fortellinger også, og ser om deres
fortellinger passer inn under den definisjonen vi eventuelt har kommet frem
til.
S:
Jeg tenker kanskje at det kan være lurt å finne … det er kanskje en sånn, hva
heter det … En sånn regel i logikken, enkelhetsregel, husker ikke hva den
heter.
C:
Occams Razor, er det ikke?
S:
Ja! Ta den enkleste som gir oss det vi trenger, på en måte. Det er tre ganske
enkle, og så er det en litt kompleks. Min var litt lang. Din er liksom, ser jeg
for meg, sykle og føle seg fri fra innsida. Din er også litt mer sammensatt,
men relativt tydelig, enkel, kort. Og din er jo for så vidt også det. Så jeg
tenker at den rikeste av de tre er din, at det kanskje kunne være interessant
å, selv om det er enkelt, å ha litt flere elementer.
E:
Det er interessant. Jeg tenkte at C sin var veldig rik, at den kunne by på
veldig mye.
S:
Jeg er helt enig. Jeg tenkte mer på hva dere sa, ikke hva som lå i den.
T:
Det ligger en del potensiale i hva som helst, både det enkle og det
kompliserte.
E:
Men det er vanskelig å stille faktaspørsmål til min, for den er gammel,
gammelopplevd.
S:
Men da tenker jeg med en gang på et ordtak, «Historie er det som utspiller seg
i skjæringspunktet mellom manglende dokumentasjon og sviktende hukommelse».
Historievitenskap, når man prøver å skrive en historie, så er det alltid noen som
prøver å huske et eller annet, og så er det alltid litt sviktende
dokumentasjon, og det er jo da det blir bra, ikke sant.
T:
Det er derfor jeg er så skeptisk til historievitenskapen.
S:
Men en av de to.
T:
Hmmm. Vi kan jo velge, hvis du synes den er litt langt unna. Men du var veldig
detaljert på det.
S:
Skal vi velge København da.
Alle:
Ja.
T:
Da må du fortelle litt mer om den da.
C:
Hvor skal jeg begynne? København ja. Jeg tok båten ned til København og der
møtte jeg mange spennende mennesker, for når man reiser alene er det veldig
morsomt å se hvordan alle skal verne om og bli kjent med deg. Det er ikke mye
man får reist alene, så egentlig ble jeg litt sliten av alle folkene. Og når
jeg kom til København så var det masse folk og det dukket opp nye ting hele
tiden, så hver gang jeg runda et hjørne så var det noe nytt. Det var ikke et
sekund med kjedsommelighet da. Og så sov jeg på et hotell, og noe av det beste
jeg vet er å sitte i vinduet og kikke ut, og det var en sånn ganske brei
vinduskarm så jeg kunne sitte i vinduet og kikke på folkene som gikk forbi, og
det var helt fantastisk. Og så spiste jeg masse sjokolade, og det har jeg fra
da jeg var liten. Det første jeg gjorde da jeg flytta for meg selv var å spise
opp en hel Nesquick, for det hadde jeg aldri fått lov til hjemme. Og det gjør
jeg når jeg er på tur, jeg overspiser sjokolade, så da våknet jeg opp dagen
etterpå så hadde jeg til og med spist sjokolade i søvne, så sengen min var full
av sjokolade. Ha ha ha.
S:
Overskridelse.
C:
Og så hadde jeg kjempedårlig samvittighet etterpå fordi jeg hadde spist for mye
sjokolade. Og så handlet jeg litt, men det var for mye å velge mellom, så jeg
endte opp med tre like grønne bukser. Jeg måtte bare ta en avgjørelse, de tre
tar jeg, ferdig. Og så gjorde jeg noe jeg alltid har hatt lyst til å prøve. Jeg
fikk sånne fisker til å spise på beina mine, det var veldig morsomt. Sånn på
impuls. Og jeg er egentlig vanligvis ikke så impulsiv, så det var fint å bare
tenke at, ja det gjør jeg. Og så tok jeg båten hjem. Hmm.
T:
Fint det. Kan vi nå spørre deg litt? Var det fint vær på den båtreisen fram og
tilbake eller?
C:
Ja, det var helt fantastisk moment når vi skulle kjøre ut av Oslo, så var det
strålende sol, og jeg satt på dekk og så utover hele Oslo, så kjøpte jeg meg en
øl og satt der og nøyt og gleda meg til at båten skulle begynne å seile utover
fjorden forbi Hovedøya og Gressholmen, for Oslo er så vakker.
T:
Der nede også, i København?
C:
Ja. Det var ikke overstadig sol den dagen jeg kom ned, men det var egentlig
bare deilig, for det er ikke noe hyggelig å være i storby hvis det er for
varmt.
T:
Grunnen til at jeg spør om været er at det kan væreganske viktig i en sånn
fortelling. Hvordan det ser ut, temperaturen, om det regnet eller ikke. Det har
en innflytelse på vår væremåte og hvordan vi opplever det. Sånne konkrete ting
er ganske greit å få med noen ganger. Kan jeg spørre deg om du snakket med noen
andre på båten?
C:
Mange. Jeg ble kjent med mange mennesker. Det var en mor og en datter som reise
som inviterte meg over, så jeg fikk høre mye om livet deres. Det var veldig
koselig. Og så var det en haug med lastebilsjåfører fra Holland som fant ut at
de skulle ta vare på meg på kvelden, og det var jo litt slitsomt. Jeg var ikke
fullt så interessert i det. Så ble jeg reddet av denne moren og datteren, og
var litt glad for det. Og jeg møtte faktisk en med PhD i filosofi, fra
Skottland, som var veldig opptatt av begrepet sannhet, og skrev om Bertram
Russell. Så han skrev en hovedoppgave på å finne fundamentet for sannhet. Han
syns jo selv, eller han sa at det er jo et enormt spørsmål så jeg kommer aldri
til å komme i havn, men de er villige til å betale meg for det, så jeg koser
meg med det. Så var han veldig opptatt av språkfilosofi da, så han tok jeg en
øl med i København, møtte han senere på kvelden der og snakket masse filosofi.
Han var jo da veldig rasjonell og jeg var veldig følelsesfilosof, så dette var
veldig interessant da.
S:
Så han hadde ikke lest Heidegger da?
C:
Nei, men hadde lest litt Nietzsche. Men syns jo Nietzsche var noe forvirrende i
forhold til hans … Men det var veldig morsomt da. På denne båten så var det da
to filosofer, og det er ikke så høye odds for det. Han var fra Aberdeen. Og så
møtte jeg en amerikaner som drev med eiendomsmegling i Oklahoma. Møtte masse
mennesker egentlig.
S:
Kan du fortelle litt om der du bodde i København? Var det noe med området eller
strøket eller?    
C:
Like ved der Strøget slutter så er det sånn stort kryss hvor du har rådhuset,
og i gata overfor der så hadde du Grand Hotell, hva het gata igjen. For å ha
litt kontroll over situasjonen så gikk jeg opp alle stiene mine på Google Maps,
jeg reiser veldig ofte med Google Maps. Så jeg hadde liksom pugget navnet
Vesterbrogade. Der bodde jeg på Grand Hotel. Det var litt fra Strøget så det
var litt mer bråkete der, litt trafikk.
E:
Du sa det var store vinduskarmer der, hvor du kunne sitte og se på folkene …
C:
Og spise sjokolade, jaaa.
E:
Hva så du når du satt i vinduskarmen?
C:
Jeg så mennesker i alle fasonger. Jeg husker jeg satt og grubla på, alle disse
menneskene her som på en måte har et mål, de skal liksom hit og dit, og så
tilfeldig at jeg er her akkurat nå og ser akkurat de menneskene som sier
akkurat det. Så det var en fin følelse å sitte der og tjuvlytte, og se på dem…
C: Og alle disse menneskene har sin historie og sin
… og da kom jeg til å tenke, det er en filosof som sier, hvorfor går folk på
kino? Eller leser bøker? Det er jo bare å snakke med mennesker, så har du masse
filmer og masse bøker. Alle disse menneskene som gikk forbi hadde sine
historier og sine sorger og sine gleder …
T: Tenkte du på det da?
C: Ja. Der hvor jeg kommer fra er det så stille, og
det er så kjedelig. Og så kom jeg på at det er jo ikke kjedelig, hele verden er
full av det livet her hele tiden hvert sekund.
E: Hvilken etasje bodde du i?
C: Andre.
E: Godt nok for utsikt og … ikke for høyt opp til
å kunne lytte.
————————
T: Men poenget nå kanskje, det er å prøve å finne ut
noen mer sånn generelle betraktninger rundt begrepet frihet i forhold til
fortellingen din. Kan den synliggjøre noe som vi kan kanskje bli litt enige om?
Vi bør ikke bli enige, men synliggjøre noe om frihet mer generelt.
E: Jeg tenkte på det å velge å reise alene. Det
illustrerer frihet, en litt stor del av fortellingen din. Hvis jeg skal tenke,
hva er den som illustrerer frihet godt da i din fortelling … Jeg ble veldig
fascinert av det å kunne sitte i den vinduskarmen og betrakte.
S: Det ligner også litt på din fortelling da. Sitte
i toppen av et tre og se ned på noen litt mer truende figurer. Avstand.
T: Det er noe med en oversikt på en måte. Det
umiddelbare, at du umiddelbart opplever det du ser og tenker rundt det du ser
umiddelbart. At frihet har noe med det umiddelbare å gjøre.
S: Men det er liksom to perspektiver her. Det er
først det fugleperspektivet som samtidig står i nært forhold til den egne
umiddelbarheten. Men så er det den umiddelbarheten som du har når du møter
disse menneskene, da er det også de andres umiddelbarhet. Der er det liksom en
dialogisk umiddelbarhet. Begge deler har med frihet å gjøre, men det er veldig
forskjellig.
T: Du trivdes med dialogen med disse menneskene du
traff.
C: Hmmm. Utenom lastebilsjåførene, det var litt mer
slitsomt.
T: Ja, da var det frihet fra.
S: Det har noe med innhold å gjøre. Det er viktig
når vi snakker om dialog og samtale, så er det ofte at vi blir mer opptatt av
prosessen og at vi faktisk klarer å komme i en sånn vekselvirkning.
C: Også har det med at mennesker du møter som du
mest sannsynlig ikke kommer til å møte igjen, det er en veldig ren og vakker
nysgjerrighet der. For det første er de opptatt av å gi av seg selv … ååå, er
du filosof, så spennende, fortell mer! Og det mangler ofte i de vanlige
dialogene man har på jobb og i menneskelige møter oftere. Man er i en tilstand
hvor man er så åpen for andre mennesker.
E: Vil det si at å være på reise alene, at man får
en annen frihet også i samtalen med andre mennesker? Flyt, vekselvirkning.
C: Hmmm.
S: Det føler jeg også er veldig dobbelt, men i din
fortelling så opplever jeg at det er veldig sterkt. Men når disse trailersjåførene
kommer inn på banen, da blir det omvendt, så det er ikke så mye som skal til
før du kan snu hele bildet.
E: Jeg tror ikke det var så mye nysgjerrighet fra de
sjåførene.
T: Men du har jo en hel fortelling her som viser at
bare det lille med trailersjåførene betyr ikke så mye for den helhetlige
frihetsfølelsen. Men det kan vippe en av pinnen selvfølgelig. Men det har vel
noe med at ting er nytt, at nye mennesker, nye samtaler, nye steder, ordet ny.
C: Ordet ny, og så er det en … ofte opplever jeg
mye ufrihet i livet i forhold til det at man har mange valg, og det er ikke så
lett å ta stilling til hva man skal gjøre. Man står så mye og vipper. Men på en
sånn tur så har man, det er akkurat som om ting bare skjer naturlig, det er
lettere å ta stilling. Og det er frihet, det å kjenne veldig tydelig inni seg
selv hva man har lyst til. Lyst til å sitte i vinduskarmen på en måte.
S: Er det også, har det også noe med flyt å gjøre,
og naturlighet? Utfoldelse, uanstrengt, ureflektert, behøver ikke å tenke.
Naturalisme.
C: Ja, det var tusen av muligheter på den
fredagskvelden i København som jeg kunne gjort, men jeg valgte med glede å
sitte i den vinduskarmen i flere timer og se på mennesker, og det var så enkelt
å ta stilling til at det var det jeg …
E: Jeg synes det er veldig spennende det … Er det
også frihet i å reise alene? Hvis du ikke hadde reist alene, legger vi mer bånd
på oss når vi reiser sammen?
E: Man venter, må vente på at alle kommer, også …
da blir valg tatt for deg da.
C: Jeg tenkte at det var noe positivt i det å være
alene da.
S: Men må det være det? Jeg tenker, if you love somebody set them free. Du
kan fortsette å være sammen med de etterpå, det er bare at da er de frie, og da
kan det skje ting. Men da må du bare være med, og da kan du få den
frihetsopplevelsen allikevel, men kanskje ikke med de du vanligvis lever sammen
med i de prosaiske sammenhengene, det er kanskje vanskeligere, men det er
mulig. Og det var det jeg opplevde på min tur.
T: Ja, man må kanskje ut av det vanlige. At det har
noe med ut å gjøre også, ut og ny.
S: Ja. Jeg tenker igjen på folkehøgskolelever, de
har valgt seg ut av det tradisjonelle og inn i en slags subkultur.
T: Ja, de kommer inn i noe nytt.
S: Og så er de sammen, og når de gjør disse tinga
hvor de virkelig opplever at de er frie ofte, så gjør de det også sammen. Men
før det så ville de kanskje gjort dem alene.
E: Når jeg hører din fortelling så tenker jeg det er
frihet å vite at man, mestrer å forvalte sin egen tid, og gjøre en reise. Mange
praktiske ting som man skal komme over. Rekker jeg ferja, får jeg med meg alt,
hvor skal jeg gå, hvor er hotellet, masse kart, oversikt. Ligger det en frihet
i … Det er som du sa i stad, set them free, du må sette dem fri og så kan du
komme tilbake til de andre. Når du er på en sånn tur og mestrer, det å være
alene, kan det gi en følelse av frihet som vi kan ta med oss hjem i våre
vanlige, vante omgivelser etterpå?
C: Absolutt.
S: Hmmm.
T: Ja. At fortellingen gir en erfaring.
C: Jeg mestret så mye på den turen, jeg møtte masse
mennesker, var sosial, jeg fant fram, jeg kom på den rette bussen …
T: Det har noe med mestring å gjøre kanskje ja. Jeg
mestrer sykkelen. Jeg ville ut.
E: Ja. Og jeg mestrer nye mennesker, samtaler,
temaer … Og velger bort.
S: Jeg er helt enig i at det er viktig, men i min
fortelling så er det faktisk det å kaste seg ut på ukjent vann og rett og slett
overlate ansvaret til noen andre som man ikke kjenner engang. Det er kanskje
litt villere, vi visste ikke hvordan det ville gå ikke sant.
T: Det er en bit av frihetsbegrepet det og.
S: Ja, og tillit til at det skal gå bra. Og da går
det bra.
E: Det er jo felles for våre fortellinger.
S: Det er jo relativt ukjent situasjon … men det
er jo ikke jeg som mestrer heller, det er bare, jeg bare gir fra meg alt
sammen, men det er jo fordi det er veldig spennende da. Der ligger det noen
muligheter hvis jeg er villig til å gå så langt. Hvis jeg tør å hoppe i
fallskjerm så … ikke sant, hvis jeg går opp med den varmluftballongen der, så
kommer det til å skje spennende ting. Jeg vet ikke helt hva som kommer til å
skje, men det er spennende. Jeg sier ja.
C: Det er frihet å gi slipp på kontroll, og det er
også samme element i historiene, at man gir slipp på kontroll.
S: Ja, det er viktig, det er jeg helt enig i. Gi
slipp på kontrollen.
T: Hvis vi ikke sliter ut den maskinen din for mye,
så kan vi jo si at vi har jo belyst det veldig godt nå egentlig. Hvis vi kunne
klare å belyse noe av dette her i en ungdomsgruppe, så behøver man ikke å
tvinge seg til å finne fram til en sånn konsensus. Man kan jo bare la alle
disse samtalene og begrepene hvile litt sånn. Det har ofte vært en tendens til
at nå skal vi finne definisjoner, men det går jo an å prøve å gjøre, men hvis
man ikke kan klare det så gjør jo ikke det så mye heller.
S: Det er nok en dimensjon som vi kan ta inn som vi
ikke rakk å berøre.
T: Spennende.
S: Da blir det mer konstruktivt, da slipper vi opp
E: Kanskje det føles litt vel forpliktende, men noen
ganger kan det være litt skummelt, dette med … å få inn en sånt kreativt
element som C nevner, anvende den definisjonen, så tør man kanskje å slippe det
personlige, og så gir man fra seg noe som har vært personlig, og så kan man
sette det inn i en annen sammenheng som blir mindre farlig, å uttrykke seg. Da
kommer man tilbake til litt av den leken. Og samtidig så har det en funksjon.
T: Det er pedagogisk poeng i dette, men man kan være
litt reservert i forhold til definisjon, man kan kalle det for en midlertidig
definisjon. Kanskje vi kommer tilbake med nye momenter senere, men vi kan ta
dette nå som et utgangspunkt og kikke litt på dette, hva vi kommer fram til. I
stedet for å ha den bastante formuleringsevnen.
C: Dette arbeidet vi har gjort i dag, se hvor det
har ført oss …
S: Nå er vi oss. Kan det stå som en konklusjon for
oss, det vi har gjort nå?
Alle: Mmm…
                                                           ——————-
*Selv om denne samtalen framtrer som autentisk, er
det ikke den opprinnelige samtalen
som gjengis her. Teksten er språklig forbedret, jeg har f.eks. utelatt mange
typisk muntlige interjeksjoner, og som ikke fungerer på trykk. Teksten er også
redigert og omarbeidet for publisering, meninger tolket og fortettet o.l. Den
bør dermed leses som et flerstemt essay, endelig forfattet av en redaktør.