Verdensmester i alt

Ronnie MAG Larsen, folkehøgskolelærer, forfatter og musiker har startet opp med egen spalte i Folkehøgskolen. Her gir han oss sitt skråblikk på verden. Følgene epistel kommer i nummer 1 2014 som sendes fra trykkeriet 15. februar.

For
enkelte innflytelsesrike nordmenn virker det som om utdanning handler om å være
best i verden. Ikke i landet, ikke i klassen, ikke i familien, men likeså godt i
hele verden.

Ronnie MAG Larsen
Norge er over utdanningsgjennomsnittet, hva
nå enn det betyr, men det er for dårlig. Altfor dårlig. Norge som
utdanningsnasjon har rett og slett blitt ei skam. Hører du!

   I 1994 var det typisk norsk å være god. Nå
er det typisk norsk å få andre nasjoner til å si at vi er best. I løpet av 20
år har vi mistet noe vesentlig på veien. Vi tolererer ikke at et norsk
flyselskap, som heter Norwegian attpåtil, kan feile. Det at en norsk OL-sang
ikke kan brukes som allsang er jo både usmakelig og utenkelig. Norge har jo
tross alt fostret Take On Me, OL-floka og The Fox. Og skulle noen driste seg
til å lage en krimserie for lisenspenger skal vi først finne fem feil og 12
nasjoner bør ha kjøpt den opp før vi på eget initiativ tenker at; Mammon er jo bra, mye bedre enn danske Broen.
Ikke sant?

   Som folkehøgskolelærere vet vi jo at enkelte
elever er utrolig flinke i det de driver med. Både i linjefag og på fritiden.
Noen er bare flinke i faget og noen er ekstra flinke på fritiden. Andre skal ha
et hvileår og kanskje ta opp matte og naturfag. Og noen har mer enn nok med å
levere dokumentasjon på en eller annen sykdom som en eller annen har sagt at de
sannsynligvis har, slik at de kan få gyldig eller godkjent fravær. Personlig
husker jeg aldri forskjellen på gyldig og godkjent, men der har du meg.
   Men så har vi de som for første gang ser
muligheten til å fullføre noe. For de er det en seier å bare møte opp og sette
seg ned i klasserommet. Kanskje de til og med må svare hei når noen sier hei
først. Hver dag står de øverst på sin egen pall og synger nasjonalsangen inni
seg, med ekstra lav innestemme.  
   Norske klasserom er fulle av små seire og
små tap, hver dag. Men klarer vi å se dem når fokuset er; BEST I VERDEN!? Utdanning
er en livsbonus der man kan tilegne seg erfaringer/kunnskap basert på hva
mennesker har kommet frem til så langt i historien. Noen finner interesser som
til slutt blir et yrke, og man kan få tilfredsstilt ulike mestringsbehov på
veien. Er ikke det bra da?
   Uten å gå kong Harald i næringa, så vil jeg
også sitere dyslektikeren Anne Grete Preus. Du er god nok som du er, sier hun.
Og kanskje det er et overkommelig utgangspunkt når man skal finne trygghet i å
leve gode dager på egne ambisjoner, og ikke statens hårete verdensmestermål. Skolegang
er ikke en olympisk gren som skal bli brukt som rettesnor for en hel generasjon
ungdommer.
   Men utdanning er jo selvsagt ikke alt, og
selv om utdanningsresultatet bare er litt over snittet så må vi jo huske på at
vi er jo verdens lykkeligste mennesker. Vi nordmenn må ikke glemme det.