Ungt lederskap


Verdens befolkning har aldri vært
yngre. Over halvparten av verdens befolkning er i dag under 26 år. Likevel er
unge sjelden representert når avgjørelser skal tas. Mindre enn 2 prosent av
verdens parlamentarikere er i 20-årene, og 12 prosent er i 30-årene. Fredskorpset
(FK) inviterte til konferanse med tittelen «Youth participation / Ungt
Lederskap». Unge ledere og representanter fra sivilsamfunn diskuterte sine
strategier og verktøy, og delte suksesshistorier. Hvordan integrerer
man unge når bestemmelser skal tas? Hva må til for at unge mennesker i
større grad inkluderes i beslutningsprosessene i fremtiden? Hvordan kan
sivilsamfunn i Nord og i Sør legge til rette for at ungdom kan være
endringsaktører? Og jeg stilte meg selv spørsmålet «Hvor gode er
folkehøgskolene på å integrere ungdom i alle ledd når bestemmelser skal
tas»?


Påvirke & utfordre politikere

Stats sekretær Hans Brattskar
åpnet konferansen friskt med å utfordre «politikere må bli påvirket og
utfordret av unge, ettersom det er dere som skal forme fremtiden». Han ønsket
velkommen påvirkning i utformingen av FN sine nye tusenårsmål. Han poengterte
også at deltakelse er viktig for et demokrati. Og at vi kan være
endringsagenter – for en bedre fremtid.
  • Hvor gode er vi i folkehøgskolen
    på å invitere inn politikere på arrangementer slik at de kan få et innblikk i
    hva vi driver med? De nye bærekraftsmålene til FN er under utarbeidelse i
    skrivende stund, vi har en helt unik sjanse til å være med på å påvirke
    rammeverket for fremtiden; her bør vi så absolutt få med elevene til å komme
    med innspill. Det er en av mange måter vi lærer elevene våre til å bli både
    endringsagenter og aktive medlemmer av sitt samfunn; å gi de kunnskap om de
    prosesser de kan påvirke og at vi i folkehøgskolehverdagen skaper rom for at de
    kan delta.

Brattskar sin tale kan du lese i helhet her

5 prinsipp for meningsfull
deltakelse

LNU – Norges Barne og
Ungdomsorganisasjoner hadde utformet 5 prinsipper for meningsfull deltakelse,
ettersom de mener at deltakelse ikke er nok, den må være meningsfull.
Generalsekretær i LNU Martin Østerdal var tydelige på at deltakelse uten
avgjørelser ikke var reell påvirkning.

 1-Selvstendighet

Unge må selv få bestemme hva de
bryr seg om. Unge er interessert i alle saker, de må få bry seg om det og ikke
det myndighetene tror at unge vil snakke om.

2- Representasjon

Man kan ikke høre på alle, så må
være en representasjon.

3- Ekspertise

Unge må anerkjennes for sin
ekspertise, de er eksperter på å være unge, samt annen ekspertise.

4- Nok informasjon

Nok kunnskap til å ta avgjørelse,
ikke lange offisielle dokument. Kunnskapen må gjøres tilgjengelig for
ungdommen.

5-Kontinuitet.

Deltakelse er ikke en enkelt
begivenhet, men en prosess som tar tid. Noen må drive lobby, sørge for
implementering, evaluering med mer.

LNU sin rapport

  • Elevrådet er et fora hvor elevene
    har sine representanter. Hvem som møter med elevrådet sier noe om hvor
    alvorlig vi tar der; om rektor, en representant fra kjøkkenet og lærerne er
    tilstede vil muligens det også bidra til at elevrådet forbereder sakene
    grundig. Hvor ofte har vi møter med elevrådet? Får elevene anledning til å
    bestemme hva de ønsker å påvirke ved skolen, og i hvor stor grad lytter vi til
    elevenes forslag? Når det gjelder kontinuitet kan
    man kanskje vurdere kunnskapsoverføring fra ett elevråd til et annet; det
    trenger ikke gjøres vanskeligere enn at elevrådsleder forplikter seg til et
    scypemøte med det nye elevrådet.

  • Hvor gode er din skole på å integrere ungdom i alle ledd når bestemmelser skal tas?