Debatt: Trenger vi folkehøgskolen?
Publisert
| Oppdatert
Benedicte Hambro svarer:
Rektor Torbjørn
Ljones ved Lillehammer videregående harselerer over «all slags merkelege
hobbyliner» i sitt innlegg og ønsker en folkehøgskole der «elevane skulle læra for livet, også grunnleggjande ting som å skriva
og rekna rett». Jeg håper ikke han mener det siste, for da sier han
samtidig at vår 13-årige skole har spilt falitt.
Ljones ved Lillehammer videregående harselerer over «all slags merkelege
hobbyliner» i sitt innlegg og ønsker en folkehøgskole der «elevane skulle læra for livet, også grunnleggjande ting som å skriva
og rekna rett». Jeg håper ikke han mener det siste, for da sier han
samtidig at vår 13-årige skole har spilt falitt.
I loven om
folkehøgskolen står det det skoleslaget skal drive folkeopplysning og
allmenndanning. Det gir skoleslaget en
enorm frihet vi ikke må misbruke. Det
vil si at en hvilken som helst kan drives som god folkehøgskole.
folkehøgskolen står det det skoleslaget skal drive folkeopplysning og
allmenndanning. Det gir skoleslaget en
enorm frihet vi ikke må misbruke. Det
vil si at en hvilken som helst kan drives som god folkehøgskole.
Da tidligere rektor
ved Jæren folkehøgskole, Lars Sigve Meling, tok over som leder for Norsk
folkehøgskoleforbund, visste han at det første pedagogisk råd å hans
folkehøgskole ville gjøre når han begynte i sin nye jobb, var å starte en
surfelinje. En linje Meling mente ikke
hørte til på skolen. Og ganske riktig,
da han kom på besøk litt utpå høsten, hilste han hyggelig på den nye læreren:
«Så du er den nye surfelæreren?» Den
nye, unge læreren så på gammelrektoren og svarte: «Nei, jeg er den nye folkehøgskolelæreren.»
Folkeopplysning og
allmenndannelse burde være noe hele den norske skole, inkludert Torbjørn Ljones,
driver med. Men jeg ser etter nær 30 år i folkehøgskolen at både
folkeopplysning og allmenndannelse er mangelvare hos altfor mange elever som
kommer rett fra videregående. Og det som kommer i tillegg, er at det i de
seneste årskullene er for mange elever som ikke mestrer livet. Hverken skolen eller foreldrene klarer å
overføre den kunnskapen – kanskje fordi de ikke kan.
allmenndannelse burde være noe hele den norske skole, inkludert Torbjørn Ljones,
driver med. Men jeg ser etter nær 30 år i folkehøgskolen at både
folkeopplysning og allmenndannelse er mangelvare hos altfor mange elever som
kommer rett fra videregående. Og det som kommer i tillegg, er at det i de
seneste årskullene er for mange elever som ikke mestrer livet. Hverken skolen eller foreldrene klarer å
overføre den kunnskapen – kanskje fordi de ikke kan.
NFS Grundtvig mente
at folkehøgskolen skulle «fremme livets brukbarhet». Og det mente han best kunne gjøres i et fag
elevene er interessert og glade i. Da er
det ikke så dumt at de etter 13 år hos Ljones og hans kolleger får et tilbud med
«all slags merkelege hobbyliner». Linjefagene
utgjør likevel bare en brøkdel av den døgnbaserte folkehøgskolens brukbarhet. Folkehøgskolen skal være samtalebasert, deltagerstyrt og
erfarings-basert. Disse tre grunnpilarene gjør det mulig for oss å legge til rette for at elevene
skal handle oppmerksomt, vite hvilke valg de tar og konsekvensen av dem. Ved
Ringerike folkehøgskole er et av våre viktigste mål at elevene skal lære å se sin egen og andres
rolle i fellesskapet.
at folkehøgskolen skulle «fremme livets brukbarhet». Og det mente han best kunne gjøres i et fag
elevene er interessert og glade i. Da er
det ikke så dumt at de etter 13 år hos Ljones og hans kolleger får et tilbud med
«all slags merkelege hobbyliner». Linjefagene
utgjør likevel bare en brøkdel av den døgnbaserte folkehøgskolens brukbarhet. Folkehøgskolen skal være samtalebasert, deltagerstyrt og
erfarings-basert. Disse tre grunnpilarene gjør det mulig for oss å legge til rette for at elevene
skal handle oppmerksomt, vite hvilke valg de tar og konsekvensen av dem. Ved
Ringerike folkehøgskole er et av våre viktigste mål at elevene skal lære å se sin egen og andres
rolle i fellesskapet.
«Det
viktigste jeg har lært er selvtillit og tillit til meg selv. På grunn av
dette året har jeg tro på at jeg kan bidra og gi noe til samfunnet. Jeg
har tro på mine egne ferdigheter.»
viktigste jeg har lært er selvtillit og tillit til meg selv. På grunn av
dette året har jeg tro på at jeg kan bidra og gi noe til samfunnet. Jeg
har tro på mine egne ferdigheter.»
Jeg vet ikke hvor mange elever fra
videregående som ville oppsummere sin 13 års skolegang som sitatet over. Det er hentet fra Ringerike folkehøgskoles
evaluering i mai 2016. Hvis bare en
brøkdel av folkehøgskoleelevene kan si noe lignende etter et år på
folkehøgskole, har skoleslaget sin berettigelse.
videregående som ville oppsummere sin 13 års skolegang som sitatet over. Det er hentet fra Ringerike folkehøgskoles
evaluering i mai 2016. Hvis bare en
brøkdel av folkehøgskoleelevene kan si noe lignende etter et år på
folkehøgskole, har skoleslaget sin berettigelse.
Benedicte
Hambro, lærer Ringerike folkehøgskole
Hambro, lærer Ringerike folkehøgskole