Volontører på folkehøgskoler

Flere
folkehøgskoler har søkt om støtte til å ta imot volontører gjennom Europeisk
volontørtjeneste (EVS). Enten volontørene er en ekstra ressurs i
norskundervisningen eller bidrar til det sosiale, er både Sund og Peder Morset
folkehøgskoler svært positive til volontørprogrammet.

Av Maria
Philippa Rossi

 Ekstraordinære bidragsytere
Sund
Folkehøgskole hadde sin første volontør i 2014, to volontører i 2015, og skal
søke igjen i år. Assisterende rektor, Astrid Moen, sier at volontørene er et
fantastisk tilskudd til skolen, som bidrar på unike måter.

Anna Jackowicz fra Polen, voluntør på Sund fhs.

  
   – Volontørene har bidratt med kulturinnhold,
dans, musikk, tegning og maling. De har hatt valgfag, drevet egne prosjekter og
laget workshops med elevene på folkehøgskolen. De har også jobbet
sosialpedagogisk, det vil si de har jobbet opp mot elever som kanskje ikke
finner venner like raskt som alle andre. Det har vært en uventet, men veldig
positiv del av volontørenes oppgaver her, sier Moen.
 
Mye nytte av volontører

Ved
Peder Morset folkehøgskole kan ledende vernepleier, Mimmi Solem, fortelle at de
har hatt nytte av Erasmus+: Aktiv Ungdom-programmet i mange år, og tatt imot
over 50 volontører.

 

   – Volontørene er med som assistenter i all
undervisning, og bidrar til fellesskapet i sosiale sammenhenger og med idéer
til fritidsaktiviteter. Volontørene er en ressurs i miljøet på skolen, de er
gode rollemodeller og har en annen kontakt med elevene enn oss «godt voksne»
ansatte. Elevene synes det er flott å bli kjent med utenlandske ungdommer og
andre kulturer, likedan lærer volontørene mye om ungdomskulturen ved å være
sammen med alle her. Volontørene får også et meget godt innblikk i integrering
av mennesker med utviklingshemming i Norge, sier Solem.
   Peder Morset er en skole med 40 plasser for
elever med lettere utviklingshemming. Skolen var den første i Norge der friske
elever ble integrert med funksjonshemmede, på de funksjonshemmedes premisser.

   Moen forteller at ved Sund folkehøgskole har
volontørene jobbet som uformelle sosialarbeidere på en lokal ungdomskafé, og
det har bidratt til at elevene på Sund har blitt mer knyttet til andre elever i
lokalsamfunnet.

Motiverte utlendinger
Volontørene
har også bidratt til at norskundervisningen på Sund har fått et løft.

   – Volontørene er motiverte og lærer fort.
Det har smittet over på de andre utenlandske elevene fra Zimbabwe og Zambia.
Det at gruppen med utenlandske elever suppleres med volontører er utelukkende
positivt, og gjør at skillet mellom «norske» og «utenlandske» elever blir mer
glidende enn det har vært tidligere, sier Moen.

Volontører
skal ikke anses som vanlige ansatte, og Moen forteller at de bidrar med noe
helt unikt som ansatte ikke kan.

   – Volontørene bor på internatet på Sund
sammen med elevene, og bidrar på en helt annen måte enn det en ekstra ansatt
ville gjort. De arbeider fritt, og får kontakt med elevene på en annen måte enn
lærerne, nettopp fordi alle vet de ikke er ansatte. Rollen som frivillig gjør
at de får en «mellom-posisjon,» noe som fører til en annen nærhet og kontakt
mellom volontører og elever.

   Solem støtter opp om dette, og sier at
volontørene lettere glir inn i elevmiljøet pga. alder, og elevene ser veldig
opp til de unge utlendingene.
   – Volontørene ser også med nye øyne på det
vi driver med, og kommer med nye idéer om aktiviteter vi kan drive med.
Papirmølla er
utfordringen

Det å få volontører kan være en utfordring pga. mye papirarbeid, organisering,
søknadsskriving og rapportering, men når de først kommer hit er det kun
positivt!, sier Solem.

   Moen trekker også frem byråkratiet rundt
søknadsprosessen og alt papirarbeidet som den største utfordringen ved å ha
volontører.

   – Volontørene er også noen år eldre enn
elevene, så det kan bli litt ensomt av og til, men vi har opplevd at det har
gått bra fordi volontørene er klar over dette før de kommer, og innstilt på å
gjøre det beste ut av det, sier Moen.

   Solem trekker frem at det at volontørene
bringer med seg så mye energi og nye tanker og idéer som særlig gunstig for
skolen.
   – De er gode ressurser i vårt miljø utover
våre faste ansatte, og de trives. Flere tidligere volontører har blitt et år
ekstra som stipendiater, og mange er fremdeles i Norge fordi de studerer,
jobber, har fått seg kjæreste eller stiftet familie. De er gode markedsførere!
———————–
Er du interessert i
Erasmus+: Aktiv Ungdom? Les mer på aktivungdom.eu
Erasmus+
er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Aktiv Ungdom-delen
av Erasmus+ støtter prosjekter med ungdom (13-30) og de som jobber med
ungdom.
I
tillegg tilbyr Aktiv Ungdom en rekke kurs for ungdomsarbeidere. Man kan i
hovedsak samarbeide med organisasjoner fra Europa og naboregionene. I 2017 har
Aktiv Ungdom i Norge ca. 30 millioner kroner (€3,3 mill.) til fordeling til
prosjekter på ungdomsfeltet.