Didaktisk dynamitt
Dette skoleåret har belyst en større uenighet omkring begrepet «sosialpedagogikk» i folkehøgskolen enn det vi kanskje var klar over. Det har vært livlige debatter i bladet, på nett og på skolene omkring definisjonen og bruken av ordet.
På spørsmål om hva sosialpedagogikk er, svarer mange at det handler om ”alt som skjer utenfor undervisningen”. Her skapes det et skille mellom arbeid i klasserommet og arbeidet på internatene. ”Sosialpedagogikk” skaper også en avstand mellom utdannede pedagoger (med PPU) og andre voksne (uten PPU) som møter og arbeider med elevene.
Et nytt begrep
UNESCO har fire læringssøyler for læring i det 21. århundre. Man skulle tro de var hentet fra folkehøgskolen og vårt oppdrag om danning og folkelig opplysning: ”learn to know”, ”learn to do”, ”learn to live together” og ”learn to be”.
Med dette bakteppet mener vi at ”folkehøgskoledidaktikk” bør erstatte ”sosialpedagogikk”.
Ordet didaktikk kommer fra gresk ”didaktike” som betyr undervisningskunst, og ”didaskein” som betyr formidle/undervise/lære.
«En pioner i nyere didaktisk tradisjon er Wolfgang Klafki. Han knytter didaktikk nært til begrepet dannelse. Grunntanken er [at] elevene gjennom sitt møte med skolens innhold skal dannes, opplyses og utvikle seg som mennesker, og det er skolen og læreren som legger til rette for dette.” (Store Norske Leksikon)
Nok en gang en definisjon som folkehøgskolen kan kjenne seg igjen i.
Bruken av ordet didaktikk vil kunne skifte fokuset over på det vi praktisk gjør for og med elevene – i undervisningen, på internatet, i matsalen, i samtaler osv. I skoleslagets tidligere begrepsbruk ville f.eks. et opplegg i klasserommet gå under tittelen ”undervisning”, mens det samme opplegget på kveldstid ville blitt kalt ”sosialpedagogikk”. I ytterste konsekvens vil en elevsamtale med en utdannet pedagog kunne være sosialpedagogikk, mens en elevsamtale med noen uten PPU ikke kunne være det. Dette unngår vi med ”folkehøgskoledidaktikk”.
Definisjon
Med folkehøgskoledidaktikk mener vi ”verktøy, metoder, tiltak og rammefaktorer som bidrar til danning og folkelig opplysning”.
Her inkluderer vi hele folkehøgskolehverdagen og alle våre ansatte som jobber med elevene. Et unikt forhold ved folkehøgskolen er jo nettopp rammefaktorer som internatliv, måltider og gjøremål i et forpliktende fellesskap.
Ved å spesifisere det som folkehøgskoledidaktikk viser vi at skoleslaget gjennom år har dyrket fram sin egen undervisningskunst i det spesielle undervisnings- og danningsmiljøet som folkehøgskolen er.
Vi ser frem til en spennende debatt på landsmøtet der sosialpedagogikk er satt opp som eget tema. Kan tittelen her også være Folkehøgskoledidaktikk?
Benedicte Hambro og Kjetil Hallre, Ringerike Folkehøgskole
På oppdrag fra nettverksgruppa i prosjektet Mellom solskinn og ruskevær, representert ved Kjell Morten Stormark (NORCE), Claus Røynesdal og Bodil Jansen (Voss Folkehøgskole), Tore Haltli (Fana Folkehøgskole) og PerArne Swanolf (Karlskoga Folkhøgskola).