Det skal være lys over det vi holder på med
De kommer der og står i sitt eget livs veikryss uten å ane hvilken retning livet tar. Det er en dypt nødvendig og menneskelig tilstand – den må ikke forseres. Folkehøgskolen er en arena for virkelig å stoppe opp – vi har tid. Her kan spørsmålene stilles, ja de kan rett og slett elskes fram – og vi skal ikke lete etter svar som ikke kan gis.
Folkehøgskolen må og skal handle om eksistensiell dybdeboring – på en eller annen måte. Grundtvig snakket om Åndens skapertime. Ungdom skulle være gamle nok til å være ansvarlige for eget liv, men unge nok til å være i denne åndens skapertime.
Kanskje er det viktigere enn noensinne å så de frø som gir tro på framtida – at det nytter å delta og bidra. Vi skal etter beste evne dele tro, håp og en stor dose kjærlighet. Kanskje dannelse i dag er troen på forandringens mulighet.
Da jeg besøkte folkehøgskolemannen, ideologen og forfatteren Olav Klonteig i Danmark før han døde i 2013, spurte jeg ham: – Er det noe i folkehøgskolen som er hellig og umistelig? Etter litt stillhet hentet han fram sangboka og slo opp på sangen Hva solskinn er for det sorte muld. «Det er det fundamentale og enkle utgangspunktet. Begrepet lys er et meget viktigere ord enn kunnskap, utdannelse og kompetanse. Det skal være lys over det vi holder på med, det skal lyse opp. Grundtvig sa: Vi er barn av lyset, det er det mest sentrale Grundtvig har sagt». Og jeg forlot han godt opplyst.
Godt skoleår!
Øyvind Krabberød