Folkehøgskolerådet ville på dette møtet markere at det er 160 år siden den første folkehøgskolen ble startet i Norge – Sagatun på Hamar. Tema for møtet var: Skoler i utvikling i 160 år – og fokuset var hvordan skoleslaget fortsatt kan være i utvikling, men allikevel rotfestet i sitt opprinnelige oppdrag – folkeopplysning og allmenndanning.

Vi trenger motkrefter

 Fra Kunnskapsdepartementet stilte statssekretær Sindre Lysø fra Arbeiderpartiet som holdt åpningstalen – «Folkehøgskolene i framtiden – målsettinger for arbeidet med den nye lova». Det er Lysø som ansvarlig for dette lovarbeidet i departementet.

Statssekretæren understrekte at folkehøgskolen er viktig for den demokratiske beredskapen – det at vi har engasjerte mennesker som vil noe er helt sentralt for samfunnet. – Vi trenger alle de motkrefter vi kan oppdrive, og her spiller folkehøgskolen en viktig rolle, sa Lysø.

De er i gang med prosessen for revidering av folkehøgskoleloven. – Den må ha forankring i historien, men også bidra og tenke nytt for hva folkehøgskolen skal være. Utfordringen er hvordan skoleslaget kan beholde sitt særpreg samtidig som den møter samtidas behov, avsluttet Sindre Lysø.

Må ta folkedannelsen tilbake

 Journalist Harald Stanghelle kom vel forberedt til sitt timelange foredrag: «Hvilken rolle kan folkehøgskolene spille i en tid der demokratiet er i forfall?» Her kom utfordringer og punchlines tett som hagl.

Han fortalte fra sin egen bakgrunn på småbruket i Vaksdal ved Bergensbanen, fra religiøse og enkle kår der flere hadde hatt sitt år på folkehøgskole. Folkehøgskole var et friminutt for hardtarbeidende småbrukersønner- og døtre. – Det er noe åpnende i folkehøgskolelandskapet, postulerte Stanghelle.

Han viste til Grundtvigs tese om at opplysning og utdanning skulle være for alle. – Kjernen er danning, selv om fag og undervisning er i endring. Mange har fått ny retning i livet etter et folkehøgskoleår og funnet sin plass i fellesskapet.

Journalistnestoren brukte god tid på sin analyse av demokratiets rolle og status i dagens samfunn. Han var bekymret for «stemmebruken» på nettet og mente at de sosiale medienes inntog hadde forandret vår måte å samtale på – «hatet har fått en stor plass».

– Vi har sluppet inn en trojansk hest i vår lille landsby. Vi må ikke ta lett på dette som i en forstand har tatt nakketak på den offentlige samtalen. Vi trenger en ny form for folkedannelse, og vi må erkjenne hva vi står overfor. Vi må ta folkedannelsen tilbake – inn i en ny tid, sa en engasjert Stanghelle.

– Det går en bro fra danning til demokrati. Vi må se dette viktige arbeidet overfor de unge. Folkehøgskoleelevene må ut i samfunnet som dannelsesagenter. I denne konteksten må dere spisse den oppgaven som folkehøgskolen har i samfunnet – med bevisstgjørende idéarbeid og kreativ pedagogikk, sa Stanghelle.

– Jeg har fått øynene opp for hva folkehøgskolen inneholder – hvilket potensiale som ligger der. Skoleslaget som har tradisjon for å være åpnende og dannende for ungdom som er på søk i en komplisert verden.

Han viste til at kulturkamp er et velkjent ord i folkehøgskolehistorien – og spurte om ikke dette bør tas fram igjen. – Vi står framfor svært store utfordringer – og folkehøgskolen bør ta en større plass. Angrepet på demokratiet er der nå, og folkehøgskolen må være en del av demokratiets infrastruktur, avsluttet en opplagt Harald Stanghelle.

Bærekraftsprisen

    Folkehøgskolenes bærekraftpris ble delt ut for fjerde år på rad under Rektormøtet i Stavanger – til Fana folkehøgskule. Folkehøgskolen i Bergen blir hyllet for å ha kuttet CO2-utslippene sine med hele 84 prosent. Det har de fått til ved å arbeide visjonært og helhetlig for grønn omstilling av både drift, pedagogikk og kultur, og ved å systematisk følge strategiplaner for reduksjon av utslipp.

– For Fana folkehøgskole er prisen en solid anerkjennelse. Vi er veldig glade for å ha fått denne prisen, sier Tore Haltli, rektor ved Fana folkehøgskule.

Fosen folkehøgskole vant også en ærespris for sitt langvarige arbeid for bærekraft.

Det ble tre intense dager på Sørvestlandet. En rød tråd ved siden av demokrati var strategisk arbeid ved skolene. Her var det flott at man hadde funnet fram til ressurser og erfaringer som finnes internt. Jon Krognes, Hildegunn Tennebø, Per Egil Andersen, Jonatan Rask, Sven Sæter og Hanne Christine Seyfarth-Fuglestveit bidro med sine historier og innsikt.

På rektormøtet: Øyvind Krabberød