Blogg/Folkehøgskolen
I desember 2019 ble rapporten Et år for alle? lansert. Rapporten er utarbeidet av Maja Lie Opdahl ved Unge funksjonshemmede og ser på hvor tilgjengelig tilbudet på de ulike folkehøgskolene er for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Kildegrunnlaget i rapporten er i hovedsak intervjuer med disse ungdommene og folkehøgskoleansatte. I tillegg inneholder rapporten resultatet fra en spørreundersøkelse som ble sendt til alle rektorer i folkehøgskolen våren 2019.
Vi besøkte Fana folkehøgskole som nå setter inn et nytt gir for å bli troverdig i miljøkampen. Nå legger de opp til treårige framdriftsplaner for å få ned sitt karbonavtrykk.
Ingun Skaar (54) er kjøkken- og renholdsleder ved Follo folkehøgskole. Hun kom til skolen i 2017 og har satt sitt stempel på kjøkkenet der. Med seg hadde hun lang fartstid fra Statens kantiner og ISS-systemet, hvor hun har vært kjøkkenleder, produksjonsleder, driftssjef – drevet med salg og markedsføring, og ikke minst med utvikling av nye konsepter.
Det er mange bort- og utvisninger ved norske folkehøgskoler hvert år. Ikke alle som starter på et folkehøgskoleår takler det nye skolelivet og mestrer ikke å innordne seg i de rammer og regler som gjelder. La oss slå det fast - dette er et vanskelig landskap å orientere seg i. Det er mange hensyn å ta. Det er medelever, skolens rykte, skolemiljøet etc.
Bortvisning i folkehøgskolen: «Det finnes ikke vanskelige elever, bare elever som har det vanskelig» er et flott og sterkt utsagn som passer godt med folkehøgskolens menneskesyn. Elevene opplever motstand, utenfra som innenfra, og strever seg fremover, utvikles. Vi griper mulighetene, støtter og veileder dem, og etter hvert som vi blir kjent og relasjoner skapes, kommer også tilliten og ofte forklaringer. Disse elevsakene er krevende, til tider frustrerende, men også svært givende og meningsfylte. Spesielt krevende er sakene der elevene ikke griper mulighetene de får, bryter løfter og noen ganger også regler.
Det er mye godt globalt engasjement i folkehøgskolen – og det håper Internasjonalt utvalg vil fortsette! Som med alt utviklingsarbeid, er det viktig å jevnlig vurdere hva som fungerer, hva konsekvensene av arbeidet er og hvilke prioriteringer vi tar. Fjellvettreglene har som mål å forebygge. Det gjelder også for Globalvettreglene, som skal bidra til mer bevissthet, økt refleksjon og diskusjon rundt vårt globale engasjement. I uke 1-9 i 2020 lanserer IU ett tekstbidrag om hver regel hver uke. Tekstene er skrevet med ansatte i folkehøgskolen som målgruppe og intensjonen er at tekstene skal bidra til økt refleksjon rundt de ulike reglene.
Mange folkehøyskoler har i tråd med landsmøtet allerede valgt å redusere antall flyreiser for å signalisere et grønt skifte. Sandefjord folkehøyskole, Skiringssal, valgte i tillegg å vie en hel uke til bevisstgjøring om klimaeefekter og FNs bærekraftsmål. Et av virkemildene var et heldags klima-rollespill parallelt med toppmøtet i Madrid.
Det nye søknadsskjemaet på folkehogskole.no har blitt meget godt mottatt av både folkehøgskolene og søkerne.
I den tidligere omtalte masteroppgaven «Fri som i frilynt» (2018) fremkom det jo at Grundtvigs skoletanker fortsatt er aktuelle. Derfor blir resultatet av denne undersøkelsen nå også testet i praksis. Det begynte tidlig i 2019 med en ganske omfattende reisevirksomhet på kryss og tvers i landet, medbragt foredrag og seminarer inspirert av Grundtvigs skoletanker - slik de kan komme til uttrykk i folkehøyskolene i dag.
Kunst og kreativitet skaper unike rom for et prosessorientert prestasjonsfokus, for refleksjon, samarbeid, forståelse og utvikling. Som første folkehøgskole i Norge starter vi på Solbakken derfor opp en linje med bakgrunn i teaterpedagogikk – teaterterapi og psykososial forskning. Lær om hvordan teater kan gjøre verden bedre, påvirke samfunnet og bidra positivt i menneskers liv - dette forteller Siri Thorson ved Solbakken folkehøgskole.