Lik behandling?

Det er sjelden vi diskuterer politikk på personalrommet. Det er kanskje like bra, for politikk er en krevende øvelse. Men noen ganger er det uunngålig som i tilfellet Maria Ameli. Vi ble ikke enige.

Det interessante med diskusjonen var et av argumentene som ble brukt og som har en viss overføringsverdi til min folkehøgskolehverdag. For hva er «likhet for loven»? Betyr det at alle skal få samme behandling med samme utfall, eller betyr det at alle skal få saken sin vurdert individuelt?

Vi ønsker å behandle elevene rettferdig, og elevene ønsker at vi skal behandle dem rettferdig. Men hva er rettferdig? På min skole følger vi opp våre elever meget nøye når det gjelder fravær. Vi har klare rettningslinjer. Men så dukker problemet opp. Hva gjør vi med de elevene som på tross av våre tapre forsøk med samtaler, brev og advarsler fortsetter å være fraværende?

«Likhet for loven» kunne da bety at når eleven har nådd et fravær på 10% på årsbasis blir han bedt om å forlate skolen for godt. Hverken han eller vi er tjent med at han fortsetter, og det er viktig at vi setter et eksempel for alle de andre om at vi ikke godtar så høyt fravær. Hvis vi ikke viser med all mulig tydelighet at vi mener alvor med fraværsreglen vår, vil de andre elevene følge etter. Og hvordan ville det da gå?

Men hva om vi mener at likhet for loven betyr at vi tar tak i regelbruddet, men ser på hver elev individuelt og finner løsninger som viser at vi tar eleven og oss selv på alvor? Da kan det kan tenkes at den normen vi har satt ikke er oppnålig for enkelte av våre elever. Kanskje det er en seier for eleven og oss om han gjennomfører året med tilrettelagte regler som er mulig å følge for ham?

Vi mener jo at det det er viktig for unge mennesker å gå på folkehøgskole, og kanskje det er aller viktigst for de elevene som ikke alltid følger reglene. Det kan til og med hende at det er viktig for kullet å se at det å være rettferdig er å behandle elever forskjellig. Skoleslaget da virkelig råd til det?

Det er viktig å ha regler og å følge dem opp. Enkelte ganger er det også nødvendig å slå hardt ned, ikke minst for å beskytte de andre elevene. Brudd på alkohol- og narkotikareglen eller stadig støy om natten må følges opp og få følger.

Men likhet for loven kan og må ikke bety at alle skal behandles likt. Vi må ikke bli prinsippryttere, og vi må ha råd til ta individuelle hensyn både som skoleslag og samfunn.