Å være forskjellige sammen

Nordlandsskipperen sto på kaia og leste et oppslag som han kommenterte på denne måten: ”Det kjæm en professor fra Oslo. Han ska prat om Henrik Ibsen – den værste skitbåten på heile Helgelandskysten!”

Dette beskriver litt av det vi opplever hvert år på folkehøgskolene; møte mellom forskjellige kulturer. Det trenger ikke å være mennesker fra forskjellige verdensdeler, men rett og slett forskjellige deler av landet, og ikke minst fra forskjellige sosiale oppvekstvilkår. Derfor stiller jeg spørsmålet:
Hvordan kan vi legge forholdene til rette for at unge mennesker skal lære seg å kunne leve sammen?
To ord er viktige i denne sammenhengen: Toleranse og Konflikthåndtering.    

   Når vi i det daglige snakker om toleranse, tenker vi ofte i forhold til innvandrere og flyktninger, homofile eller handikappede.  Men krav til toleranse må gjelde alle ulikheter, og siden alle mennesker har forskjellig ballast med seg i ryggsekken, så betyr det at toleransen må gjelde i et hvert møte med andre mennesker. Folkehøgskolen skal være et sted hvor vi utvikler medmennesker, og da vil toleranse være et viktig begrep. Jeg gjorde en undersøkelse blant elever i forbindelse med sosped studier, og her fikk jeg klare svar på at vi må ta opp temaet toleranse i forskjellige fora gjennom hele året. Elevene sa også at det de lærer mest av er nettopp det å lære å leve sammen med mennesker som er annerledes enn seg selv. Det viser at det er sunt å blande elever med forskjellig bakgrunn og interesser, og at disse vil komme sterkere ut i livet enn de som stort sett har vært sammen med likesinnede, noe som ofte er tilfelle ved videregående skoler.   I tillegg til at de skal lære seg å være tolerante, er det også nødvendig å lære elevene om konflikthåndtering. Konflikt i seg selv er ikke negativt, og alle mennesker vil en eller annen gang komme i en konflikt, og løsning av konflikter fører ofte til utvikling. Her vil kunnskap om kommunikasjon være viktig. Ved å lære elevene om kommunikasjon vil en kunne unngå mange konflikter, men også løse en del. Her gjelder det også å finne riktige fora for å ta opp kommunikasjon og konflikthåndtering som tema, enten innenfor linjefaget, ved seminarer eller ved rollespill. Vi prøvde et år med Fredsmekling som valgfag, og det var vellykket. Her viste vi at vi kan bruke de samme verktøyene på å løse store konflikter mellom land eller religioner, som småkrangel på internatet.
   Jeg har stor sans for erfaringene til ho’o pono pono fra Hawaii, der også de som ikke gjorde det rette ble dratt inn. På den måten vil vi også kunne ansvarliggjøre elevene i forhold til at alle har ansvar for at miljøet på skolen skal være bra, og at det å ikke gjøre det rette, settes opp mot det å gjøre noe galt.
   For å forklare hva jeg mener har jeg lyst til å bruke et eksempel: En elev blir sendt i skoleråd og bortvist for å ha drukket alkohol på skolens område, noe som ikke er tillatt. Tre elever var sammen med denne eleven da hun var på butikken og kjøpte ølet. To andre var på rommet til eleven da hun drakk ølet. Er det riktig at det er bare denne eleven som har gjort feil? Kunne de andre ha bidratt til å forhindre at dette skjedde?
   Jeg ønsker at folkehøgskolen skal være et sted der forskjellige ungdommer til å lærer seg å leve sammen og tolerere hverandres ulikheter. Som en elev sa: få dem til å forstå hvor kjedelig verden ville vært om alle hadde vært like. Jeg ønsker også at de skal få med seg den utvikingen konflikter kan gi, og jeg ønsker at de skal få med seg en dose problemløsning ut i verden. På den måten kan jeg være med å gjøre verden til et bedre sted!