Der PISA-undersøkelsen kartlegger elevers spesifikke kunnskaper, handler ICCS-studien om å kartlegge ungdommers nivå av dannelse og sans for demokrati.

Marte Fougner Hjort

Det er institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som har laget rapporten ”Morgendagens samfunnsborgere. Norske ungdomsskoleelevers prestasjoner og svar på spørsmål i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS”.
 Under en konferanse i regi av Utdanningsdirektoratet i Oslo i mars, ble rapporten lagt frem for en tettpakket forsamling av skolefolk. Dosent Rolf Mikkelsen, en av rapportens tre forfattere, fortalte om hovedfunnene i studien. Studien presenterer elevsvar, lærersvar og skolesvar fra den internasjonale studien ICCS (International Civic and Citizenship Education study).

Kartlegging, ikke måling

Studien kartlegger ungdomskoleelevers oppfatninger av demokrati og medborgerskap, og læreres bruk av demokratirelatert undervisning, samt skolelederes oppfatninger av det samme temaet. Undersøkelsen ble gjennomført i 2009 i 38 land fra fem verdensdeler.
I Norge var det 8. og 9.klassinger som ble testet. Felles for alle landene var at elevene som ble testet var 15 år.
Rolf Mikkelsen påpekte også flere ganger at dette er en kartlegging, til forskjell fra PISA-undersøkelsen, som er en måling. ICCS har altså tatt for seg skolens dannelsesoppdrag, og skulle dermed være interessant lesning for folkehøgskolefolk.

Fire hovedtemaer

Mikkelsen definerer skolens dannelsesoppdrag til å dreie seg om fire hovedtemaer: felleskapsorientering, individorientering, arbeidslivsorientering og allmenndannelse. ICCS handler altså mer om det allmenndannende enn det naturvitenskapelige. Denne studien gir med andre ord en pekepinn på hvordan ståa er hos de fremtidige folkehøgskoleelevene.
Undersøkelsen kartlegger elevenes oppfatninger av demokratiske verdier, altså elevenes oppfatninger av hva det vil si å være en god samfunnsborger. Elevene ble bedt om å ta stilling til påstander om ytringsfrihet, retten til å protestere, retten til å velge politiske ledere og til allmenne sosiale og politiske rettigheter. ICCS- undersøkelsen kartlegger også elevenes oppfatning av medborgerskap, eller samfunnsborgerskap.
Forskerne spurte elevene om i hvilken grad unge mennesker er interessert i politikk og samfunnsliv, og i hvilken grad elevene støtter grunnleggende demokratiske verdier.

Norske elever over snittet

Mikkelsen fortalte videre at norske elever fikk det beste resultatet av alle de nordiske landene. De andre nordiske landene ligger under det internasjonale gjennomsnittet. Undersøkelsen viser videre at norske elever, oftere enn elever i de andre nordiske landene, mener at en demokratisk samfunnsborger stemmer ved valg, følger med på det som skjer, setter seg inn i historien og viser respekt for medlemmer av regjeringen. Ganske få elever i de andre nordiske landene mener at en demokratisk samfunnsborger deltar i diskusjoner.

Undersøkelsen viser også at norske 15-åringer er mer deltakerorienterte enn elevene i de andre nordiske landene. Når det gjelder politisk bevissthet viser studien at seks av ti norske elever har et positivt syn på sin egen evne til å beherske ferdigheter i politisk deltakelse. Jentene har lavere selvtillit her enn guttene, men de har til gjengjeld høyere egenmestring. Norske elever støtter også i overveldende grad opp om kvinners rettigheter i samfunnsliv og politikk. Denne støtten har også vært stabil de siste ti årene.

Oppløftende lesning for folkehøgskolerørsla, dette. Vil du ha tak i hele rapporten, ta kontakt med Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.