Da Tunisia våknet
Øyvind Krabberød i Tunisia
President Ben Ali rømte fra Tunisia 14. januar. Folket gjorde oppstand. Jasminrevolusjonen var et faktum og utløste oppstand i Egypt og det vi i dag kjenner fra mange arabiske land. Det som utløste det hele var Mohamed Bouazizi som 17. desember i fjor tente på seg selv i den tunisiske byen Sidi Bouzi. Den fjerde januar døde han av skadene. Jeg er nå på en reportasjereise i Tunisia, og besøkte i dag byen hvor det startet, også fylkeshuset der han protesterte mot politiets ydmykelser.
Det var sterkt!
Det er en arbeidsledighet på 30 prosent i Tunisia, det betyr en stor oppsamlet frustrasjon i befolkningen som har et svært godt skolesystem og en høyt utdannet befolkning. Ben Ali holdt folket i et jerngrep med mafiøse metoder og et sikkerhetspoliti han brukte aktivt. 90 prosent av utviklingsmidlene i landet gikk til kystområdene, mens bare ti prosent kom det indre av landet til gode. Det var i et slikt fattig område Bouazizi gjennomførte sin fatale aksjon.
Men folket svarte, presidenten fallt og nye tider ser ut til å være i emning. Folk er lettet, og skal gå til valgurnene i oktober. Det har skjedd mye på kort tid. Sikkerhetpolitiet er nedlagt, den korrupte presidentfamilien er kastet ut, eller fengslet. Det er vedtatt at de neste årene skal 90 prosent av utviklingsmidlene gå til innlandsområdene. Over 80 partier har så langt registrert seg – og her blir det verdens mest radikale kvotering – på alle lister skal det være annen hver representant kvinne og mann.
Jeg har nå landet på kultursenteret Centre International Zaouit el Arabe sør i landet, ved Tozeur – i 42 av de varme gradene – i en oase. Det er Slah Eddine Maamri som har startet senteret og som er en sterk bidragsyter for en ny demokratisk vår i det arabiske landet, han har bodd mer enn tyve år i Norge. Lærer Helge Sundsdøl på Hallingdal folkehøgskule er også involvert i prosjektet.
Så langt fra Tunisia, en sen natt, hvor folket tydelig er lettet og ser optimistisk framover.