Med store visjoner i Tunisia



Slah Eddine Maamri (miidten) med hjelpere på senteret.

Slah Eddine Maamri (63) er fra byen Dagache syd i Tunisia. Han bodde og arbeidet over 20 år i Norge, men flyttet tilbake til sitt hjemsted ved oasen i 1994. Rastaflettene er skiftet  med visjoner for et utvidet kultursenter. Hver kveld er senteret møtepunkt for 100 – 300 menn (det jobbes for å få kvinner med, men her i innlandet er kulturen en annen enn langss kysten). Slah er min vert under oppholdet og er mer enn villig til å dele av sin kunnskap om alt fra historie, politikk, biologi, religion, jordbruk og teater.

  Slah er utdannet barnevernspedagog fra Tunisia, men senere studerte han norsk på Blindern og tok journalisthøgskolen. Han jobbet frilans for flere aviser, og senere i Husbanken som førstesekretær og informasjonsleder med ansvar for Sifbo (innvandrer og flyktningeboliger). Han slår av en prat med alle, megler, forhandler banklån, tegner nye bygninger, er guide for grupper som besøker senteret etc.
  Under morbærtreet utenfor huset sildrer vannet i hagen. Froskene kvekker høylydt, sikadene slår – årets korteste natt, men den faller allikevel tidlig på for en nordist. Slah forteller og gestikulerer.

Slah foran senteret som han håper 
er ferdig utbygd om to år.

  Han gleder seg over den nye politiske situasjonen i landet. Det obligatoriske portrettet av Ben Ali, diktatoren, er erstattet av norske fjell i høstdrakt. Under revolusjonen var folk redde, men de fleste samtaler skjedde på senteret. Etter revolusjonen er senteret brukt til møter av ulike slag, det skal være partilederdebatt. Slah tror senteret får en viktig rolle framover.
   Ti millioner har det blitt investert siden starten i 1994. Her har det vært kafe, filmklubb, samtalegrupper, dukketeater og bibliotek for å nevne noe. Mye av dette ligger i dag nede, det ble vanskelig å holde dette gående uten økonomisk støtte. Men visjonen lever og håpet er nå at siste byggetrinn skal ferdiggjøres i løpet av et par år. Forhåpningnene er større etter jasminrevolusjonen, håpet er å få finansieringen i land. Optimismen er stor i landet og på senteret. I dag dukket fylkesmannen opp plutselig – og jeg hilste på. Han var svært interessert. Dette er et stort og viktig prosjekt i området.
   På senteret tar de stadig imot grupper fra Norge, blant annet folkehøgskoler og videregående. De arrangerer ulike opplegg, men gjestene må innstalleres i nabobyen Tozeur. Det nye senteret skal ha senger til 180 personer, restaurant, møtesaler etc. Nå gjenstår det å få go fra banken slik at det kan bli liv det halvferdige anlegget.

Det blir mer fra Centre International Zaouit el Arabe i Degache i neste nummer av Folkehøgskoleen.
Dette må være et ideelt sted å besøke for norske folkehøgskoler!