Jeg innbiller meg at jeg ikke er blant de som ser meg for mye over skulderen for å se om folk følger etter meg. Jeg kikker heller ikke over gjerdet for å se om naboens hagemøbler er finere enn mine.
Jeg var innom folkehøgskolekontoret forrige uke, og da tok jeg en titt gjennom brosjyrene som lå og koste seg i hyllene. Der fant jeg Global Foto, Foto Global, Adventure, Adventure Extreme, Multi, Multisport og Multisport pluss som eksempler på linjenavn som hadde slått an. Navn som vi på vår skole hadde lansert lenge før navnene ble lagervare i folkehøgskolene. Jeg vet at det var folk hos oss som ikke likte det. Her hadde de brukt tid og krefter på å finne på nye konsepter, noe som skilte seg ut fra landskapet, for så å se at både konsept og navn raskt ble kopiert – og kanskje utvannet?
Selv om jeg kanskje høres sur ut nå, så er jeg langt i fra det. Det er litt stas å se at folk tar etter oss. Vi har også tatt etter ideer fra andre skoler, om enn ikke hele linjenavn og totalkonsepter. Jeg liker tanken på at vi har mye å lære av hverandre, og at vi kan dele hverandres gleder. Neida, det går helt fint. Det er gøy å «få det til» og se at folk vil gjøre som oss.
Men jeg er litt mer tankefull på vegne av skoleslaget og hva det sier om oss som bevegelse. Det er relativt enkelt å kopiere en god ide, vanskeligere å skape noe nytt. Men speiler måten vi driver og kopierer hverandres konspeter en større virkelighet: At vi som bevelgese i større grad enn å være trendsettere, er trendsurfere: At vi hopper på den bølgen som trekker elever, i stedet for å skape de bevegelser som drar elever til oss fordi det vi har å gi er noe nytt og kanskje til og med viktig? Viser måten vi «produserer» linjer på hva slags skole vi egentlig er? En kopi av det større samfunnet, i stedet for en kraft i det.
Det var flott å se i en av katalogene hvordan Bjerkly folkehøgskole hadde funnet på noen ihvertfall jeg ikke har sett før: En tegneserielinje, som nå ekspanderer til to. Bjerkely tenker nytt, lykkes med det, og graver ikke i samme sandkasse som oss andre.
Med denne overdosen av adjektiver og blomstrende symbolikk gir jeg meg for denne gang.
Geir Ertzgaard
