Globalvettreglene som inngang til Bærekraftvedtaket

Bærekraftvedtaket er den tydeligste og største utfordringen folkehøgskolene har fått fra organisasjonene sine i nyere tid. Vi har blitt bedt om å sette vår tids største samfunnsutfordring høyt på agendaen, finne konkrete tiltak for å redusere klimagassutslippene våre og gjøre bærekraft til et gjennomgripende element i undervisningen. Utfordringen har blitt levert på en måte som ivaretar skolenes autonomi, samtidig som det er en klar forventning til hva vi skal levere på.

Når vi mottok Bærekraftvedtaket på Fana folkehøgskule, så vi raskt at vedtaket legger opp til at den største endringen skal skje på måten vi jobber med bærekraft på i undervisningen. Det viktigste konkrete verktøyet vi har fått er Globalvettreglene. Hos oss stusset vi først litt over dette. Er ikke Globalvettreglene noe som handler om folkehøgskolenes reisevirksomhet og internasjonale engasjement? Etter å ha sett litt nærmere på Globalvettreglene opp mot FNs bærekraftsmål 4.7 om bærekraft i undervisningen, så vi at her var det stort samsvar.

 Å være med på noe stort

Bærekraft handler om så mye mer enn bare miljø. I FNs bærekraftsmål 4.7 er disse temaene nevnt: «bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.» Vi hadde nok blitt med på en kamp som bare handlet om å bekjempe klimaendringene også, men med Globalvettreglene og FNs bærekraftsmål 4.7 ble dette til noe mye større. Noe stort som vi ville være med på.

Tore Haltli

 Globalvettkampanjen

Internasjonalt utvalg lanserte sin kampanje for Globalvettreglene kort tid etter at vi mottok Bærekraftvedtaket. Vi kastet oss med, selv om nesten ingen av oss hadde brukt Globalvettreglene i undervisningen tidligere. Ingen visste helt hvordan vi skulle gjøre det, men vi hadde en ambisjon om å gjøre det på en måte som var relevant for elevene, uten pekefinger og med godt humør. Vi er ikke eksperter på dette feltet, og det regnet vi med at elevene raskt kom til å oppdage, men for å bli gode på bærekraft må vi jo starte sted.

 Modellen vi valgte prøver å ivareta lærernes pedagogiske frihet, samtidig som den har en struktur som sikrer felles fokus og fremdrift. Vi tar en regel i uka. På mandag presenteres ukas regel på morgensamlingen. I løpet av uka skal alle linjene ta bruke regelen i linjeundervisningen, men hvor mye tid som skal brukes og hvordan det blir gjort, er opp til lærerne. Fredag etter lunsj har vi en halvtimes oppsummering av ukas regel med alle elevene. Etter ni uker vil vi ha vært gjennom alle reglene. Noen regler blir nok sterkere vektlagt enn andre rundt på linjene, men alle elevene kommer til å ha blitt kjent med Globalvettreglene.

 Vi prøver og feiler hver eneste uke. Det føles godt, forfriskende og utfordrende å kjenne litt på følelsen av å begi seg ut på noe som vi ikke har stålkontroll på. Vi har ikke gjort dette før, og kollegiet vokser på å ha dette fellesprosjektet. Vi får en felles referanseramme og noen felles problemstillinger som vi ikke har hatt tidligere. For oss var Globalvettreglene et godt sted å starte, fordi vi trengte noe konkret å forholde oss til. Vi skjønner fortsatt ikke alle reglene helt, men vi finner ut av det sammen.

 Oppfordringen fra Fana folkehøgskule til andre skoler er klar: kast dere ut i det, selv om ikke alle detaljene er klare – dette klarer dere.

Tore Haltli, rektor Fana folkehøgskole