Alf Cranner har hoppet av livets karusell
Alf Cranner var som norsk visesanger, låtskriver og billedkunstner en allsidig og elsket kar. Han blir ofte omtalt som den norske visebølgens foregangsmann og far på 1960-tallet. I hans mer enn 50-årige karriere samarbeidet han med mange kjente norske og nordiske forfattere og artister, og var sentral i Visens venner, som blomstret i hele Norden inn på 70-tallet.
Og ikke minst har vi sunget ham både titt og ofte i folkehøgskolen. Han er da også, om enn alt for lite, representert i vår sangbok.
Jeg «møtte» ham for første gang på 70-tallet, da jeg kom fra Danmark og var elev på Skiringssal (nå Sandefjord) folkehøyskole. I fellessangtimen som avsluttet uken lørdag formiddag, sto vi bokstavelig oppå hverandre i iver etter å få vårt eget ønske om neste sang på agendaen. For øvrig kom to av mine medelever den gangen, med bankende hjerte, rett fra sangundervisning med Alf Cranner som musikklærer på Kragerø gymnas..
Ofte sang vi altså sanger av Alf Cranner, eller sanger han hadde satt melodi til. Å, den som var en løvetann.. for eksempel, til tekst av Alf Prøysen, som han hadde et nært forhold til og beskriver i boken Fra Alf til Alf – en av de første og kjæreste sangene jeg stifter bekjentskap med på norsk grunn, også gjennom utallige mer eller mindre vellydende timer på egen gitar.
Eller Sjømannsvise (-Solen står i ruten..) med Cranners enkel melodi til teksten av fargerike Harald Sverdrup, som jo også havnet i Vestfold. Denne er en av få vi ennå finner i sangboka.. Den andre er Din tanke er fri med norsk tekst av Alf Cranner – en sang som stadig benyttes mye, både i folkehøgskolen og andre steder, for eksempel som relativt fast innslag i konfirmasjonsseremonier i Humanetisk Forbund.
Tror det var ca ett år etter folkehøgskolen at jeg så møtte Alf eye to eye. Da hadde veterandamperen Kysten 1 i Tønsberg startet med sine turer i skjærgården. Sesongen skulle avsluttes med et utvidet skjærgårdscruise, med middag og konsert med Alf Cranner og Odd Børresen. Billettprisen var lik nummeret på billetten man trakk, fra 1-150.
En annen favoritt blant hans mange flotte viser, har for meg vært Båt til lyst, hvor han i viseform fremsnakker det enkle båtlivet i skjærgården, frem for det fartsfylte, dyre og for mange ubehagelige og nå på mange måter lite miljøvennlige livet i luksusyachter i tre etasjer som gliner.. – Skuer ned med kikkert linser, tenk at folk i 14 fot kan trives..
Ellers er det vel flere i folkehøgskolesammenheng som kanskje husker hvordan jeg «kjempet inn» Alf Cranners flotte sang Tivoli i forrige utgave av sangboka. Flott og sorg-munter sang om livets karusell.. Men den falt dessverre ut igjen i nåværende utgave. Ble vel ikke sunget nok, selv om jeg gjorde mitt.
Alf Cranner var en stille og behagelig mann, med en behagelig stemme og et fornuftig budskap til verden i form av nydelige lavmælte, men så absolutt humane og politiske viser. Han vil bli husket, og sunget!
Øyvind Brandt