Funn fra folkehøgskolenes klima- og miljørapporter for 2019

I midten av september leverte hele 50 folkehøgskoler inn sine klima- og miljørapporter for kalenderåret 2019. Det betyr at vi nå har et utgangspunkt for målet om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Dette er ett av målene i folkehøgskolenes Bærekraftvedtak, vedtatt av styrene i de fem folkehøgskoleorganisasjonene i oktober 2019, og vi deler her noen av funnene fra skolenes rapporter.

Det ble en annerledes vår i år når koronapandemien kom til Norge, folkehøgskolene måtte stenge fysisk, og ansatte måtte tenke annerledes på mange områder, og dermed måtte andre oppgaver vike. Videre har skolestarten i høst vært preget av smitteverntiltak og beredskapsplaner, og det er derfor imponerende at hele 50 folkehøgskoler kom i mål og klarte å levere klima- og miljørapport for 2019. Dette tilsvarer 62 prosent av folkehøgskolene i Norge og det gjør at vi har tilstrekkelig med rapporter for å kunne hente ut gjennomsnittsdata etc.

Det er første gang vi har gjort en slik felles måling, og da tar det tid for skolene å hente fram dataene fra kalenderåret 2019. Det er også første gangen vi bruker det folkehøgskoletilpassede klimaregnskapsskjemaet som er basert på Stiftelsen Miljøfyrtårn sitt verktøy, og tilpasset ved hjelp fra Vestlandsforsking. Da er det fort mye som kan bli feil med kg i stedet for tonn, eller dobbelt opp med flyreiser osv., så da er det bra at miljørådgiver Jan Vogt (Totalmiljø AS) har kvalitetssikret rapportene som er levert.

Funn fra klima- og miljørapportene for 2019

De fem kategoriene som ble målt var vann, strøm, forbruk, transport og avfall. Det er i hovedsak kategorien transport som fikk flere tilleggsspørsmål: Tog, skip/hurtigruta, hurtigbåt, buss og mer detaljert måling av utslipp fra flyreiser. I tillegg ble det også lagt til spørsmål om hvordan skolen forholder seg til bærekraftig mat, matsvinn, Fairtrade og gjenbruk/bruktkjøp. Omregningsfaktorene til tilleggsspørsmålene er levert av Vestlandsforsking. Et viktig moment når vi utviklet dette klimaregnskapet tilpasset folkehøgskolene, er at vi er transparente på hvorfor de valgte kategoriene er med, hvilke omregningsfaktorer som er brukt etc. Grunnlagsnotatet fra Vestlandsforsking kan leses på www.folkehogskoleradet.no/berekraftvedtak-klimagassutslipp.

Funnene til folkehøgskolenes klima- og miljørapporter for 2019 ble presentert på et webinar 27. oktober, og her er noen av resultatene: Snittutslippet per skole er på 544 tonn, men tar da ikke høyde for størrelsen på skolene. Dette gir et snitt på 5,2 tonn per elev for 2019. Av totalutslippene til skolene er det ikke overraskende flyreisene som utgjør det største utslippet. Om vi fordeler skolenes totale utslipp blir det ca. 400 tonn pr skole (uavhengig av skolens størrelse). Men her er det store forskjeller mellom skolene – noen har så godt som ingen flyreiser, mens andre har flere studiereiser med fly.

Når det gjelder skolenes forhold til bærekraftig mat og gjenbruk/redesign, rapporterer majoriteten av skolene på at de har et bevisst forhold til dette og gjør allerede flere tiltak. Både når det gjelder kortreist mat og det å servere rester og ha et variert kosthold. De fleste rapporterer at de har én vegetardag i uken, og noen skoler har ett par Fairtrade-merkede varer. Når det gjelder gjenbruk så er det flere av skolene som kjøper brukte kontormøbler og oppfordrer elvene til å kjøpe brukt utstyr lokalt eller på nett. Redesign er også populært og mange skoler har dette som valgfag eller praksis på linjer hvor man bruker kostymer. Byttekvelder er også blant eksemplene på hvordan elevene engasjeres i gjenbruk.

Hvordan bruke klimarapporten i skolen?

Noe vi ofte oppfordret skolene som var med i prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft» (2014-2017) var å fortelle hverandre hva skolen gjør av bærekraftige tiltak og slik både gi hverandre økt bevissthet om viktigheten av dette, samt opplevelsen av at man allerede gjør en hel del. Morgensamling kan være en fin anledning til å gi slike «bærekraftdrypp». Fortell da også hvorfor dere har valgt å gjøre disse tiltakene.

Det finnes mange ulike varianter av klimarapporter da utviklere av slike verktøy gjør vurderinger både på hva som skal måles, men også hvilke omregningsfaktorer som skal brukes. Vestlandsforsking har som nevnt laget et grunnlagsdokument hvor de har gjort en vurdering av omregningsfaktorer. Dette kan være en god inngang for å drøfte hva tallene betyr sammen med elever. En skole rapporterte f.eks. at tallene de fikk fra sitt flyselskap for utslipp for en reise tur/retur Nepal var hele tre ganger lavere enn utslippstallet de fikk når de regnet ut utslippene i skjemaet folkehøgskolene har brukt. Hvorfor er det slik (forklaringen er i grunnlagsnotatet)? Og hvorfor velger flyselskap å bruke så forskjellig omregningsfaktor enn det Vestlandsforsking har vurdert?

Videre er det interessant for ansatte og elever å studere hvilke områder det monner å kutte for å oppnå målet med å redusere utslipp med 40 prosent innen 2030, altså minimum 4 prosent kutt hvert år. Her kan elevene utfordres til å undersøke (f.eks. gjennom aksjonsforskning) hvilke tiltak og alternative løsninger som fungerer.

Når det gjelder personalet så vet vi av erfaring fra flere skoler at det å sette bærekraft som fast tema på personalmøter er et lurt tiltak. Her kan ansatte fortelle hverandre hvordan dere jobber med dette i ulike fag, på kjøkkenet og i driften ellers. Om det er et fast punkt på agendaen viser at skolen prioriterer bærekraft, ikke bare i ord, men også i handling. Samtalelunsjer med elevene kan også være en fin måte å ta opp ulike tema innen bærekraft – f.eks. ved å drøfte spørsmål fra rapporten om hvordan redusere matsvinn, ha mer bærekraftig mat etc.

Fordeler med å måle klimagassutslipp

Det er mange virksomheter som ser fordeler med å måle klimagassutslipp, både for å vise at man tar bærekraft på alvor, men også fordi det lønner seg økonomisk. Per Espen Stoknes, leder av grønn vekst senteret ved BI, skriver at forskning viser at hos bedrifter som har «bærekraft-initiativer og sertifiseringer, rapporterer de ansatte mer trivsel, produktiviteten øker og de utvikler mer lojalitet til selskapet de arbeider for.» (i Christensen (red.), 2020). Når vi ser på engasjementet for klimaet mange unge viser i dag, er det også sannsynlig at flere av våre framtidige folkehøgskoleelever vil ha bærekraft som ett av kravene for hvilken skole de velger.

Denne felles målingen folkehøgskolene nå har gjort, er viktig for å ha en basismåling, som vi skal måle oss med hvert 5. år, i 2024 og i 2029. Når det er sagt, så anbefales alle folkehøgskolene å rapportere årlig, slik at både kvaliteten på tallene blir bedre, og skolen vil se resultater fra år til år. Så er målet at folkehøgskolenes samlet reduserer klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med tallene for 2019. Det har vi troen på at vi får til!

Tekst: Brita Phuthi, internasjonal rådgiver i Folkehøgskolerådet

Vil du lese/høre mer om resultatene fra rapportene?

Gå inn på www.folkehogskoleradet.no/berekraftvedtak-klimagassutslipp.