Samfunnet er komplekst og fullt av dilemma som kan virke lammende på politisk engasjement. Undersøkelser viser blant annet at ungdom i Norge kan mye om demokrati, men bruker det forholdsvis lite. Ni frilynte folkehøgskoler går nå foran, og introduserer Frirommet og kurses i å lede friromsdebatter som ny debattform i Norge.
Arne Øgaard ønsker å belyse begrepet Folkeånd i lys av Sigurd Ohrems artikkelserie om vitalsime - Vitalsime, folkehøgskolen og tidsånden.
I 2019 kom rapporten fra undersøkelsen og analysen – Folkehøyskolen – Et år for alle? Om inkludering og tilrettelegging på folkehøyskolen. Folkehøgskolen kommer ikke bare godt ut av denne undersøkelsen, og i oppsummeringen gis det klare råd om at folkehøgskolen som skoleslag har et viktig samfunnsoppdrag og bør tilby et fellesskap som rommer hele bredden av elever. Folkehøgskolene har mye å gå på både når det gjelder fysisk tilgjengelighet og fordommer, kommer det fram.
For nokre dagar sidan fekk vi bodskapen om at vår kjære «kårkall» og tidlegare styrar Kjell Nyland hadde gått bort. Rett nok visste vi at dagen ville kome. Kjell, du vart nesten 90 år og helsa var ikkje lenger like god som da du sprang med elevane på Geitfjellet. Men vi er aldri heilt førebudd, og sorga tok oss – samstundes som varme tankar gjekk til Solveig og familien som mista sin gode kjæraste, far og bestefar.
Da er et grønt nummer på 56 sider sendt til trykkeriet. Her får dere en digital forsmak på magasinet – Folkehøgskolen nummer 2 2021. Dere finner «grønne» artikler - om grønn vekst, sirkulærøkonomi og grønn undervisning og pedagogikk.
Allerede tilbake på åttitallet var det oppe til diskusjon at folkehøgskolerådet måtte styrkes. Den gang gikk rådsansvaret på rundgang mellom organisasjonene. Odd Arild Netland ble den første heltidsansatte i Folkehøgskolerådet, som sekretariat i 1996. Senere kom det en stilling som internasjonal sekretær i halv stilling i 2005.
«Fokusgruppene er kommet for å bli,» sier rektor Ingvild Tollehaug Jevne på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole. «Det er spennende å redesigne evalueringen i folkehøgskolen og sette elevdemokrati og elevdeltagelse i fokus.»
Siri Skjerve (41) holder nå sin første separatutstilling, ved Møre & Romsdal kunstsenter. Siri har vært kunstlærer ved Ringebu og Nordmøre folkehøgskoler. Hun satt også fire år i styret i Folkehøgskoleforbundet – fra 2013 til 2017. De siste årene har hun undersøkt det konseptuelle potensialet i naturgarvet skinn som kunstnerisk materiale. Skinnene kommer i hovedsak fra Todalen, der Skjerve bor og jobber.
I forrige nummer av Folkehøgskolen publiserte jeg første del av en artikkel om vitalisme og antroposofi, og som får sin fortsettelse i neste nummer. (Nr. 2 – 2021) En av dem som har skrevet et tilsvar til artikkelen er Arild Mikkelsen. Jeg vil først få takke Arild for tilsvaret, og særlig for inspirasjonen historieboken, Frihet til å lære fra 2014, har gitt meg. Under min gjennomlesning av sisteutkastet til bokmanuset hans - tror det var i 2013, oppsto inspirasjonen til mitt varige engasjement i vitalismetemaet.
Statsviteren Maja Lie Opdahl kom til Unge funksjonshemmede for to år siden. Som prosjektleder har hun benyttet tiden godt og «spydd» ut rapporter som fronter at folkehøgskolen må tenke på mangfoldet, på likestilling. Siste rapport ut er en veileder til norske folkehøgskoler om inkludering av funksjonshemmede ved norske folkehøgskoler.